Markedsverdi (også kjent som børsverdi) er den den totale verdien av et selskaps utestående aksjer. Den kan regnes ut ved å gange prisen for en aksje i selskapet med det totale antallet utestående aksjer.

Markedsverdien forteller investorer hvor mye man må betale dersom man ønsker å kjøpe opp hele selskapet, altså alle aksjene i selskapet. Markedet bruker dette som en målestokk for hvor stort et selskap er, i stedet for omsetning eller eiendeler. 

Investorer kan også bruke markedsverdi for å sammenlikne et selskaps nåværende verdi med dets potensielle fremtidige verdi, som et ledd for å vurdere om det er en god investering.

Hvorkan kalkulere markedsverdi

Markedsverdien til et selskap kan beregnes ved å multiplisere aksjekursen med antall utestående aksjer. Formelen ser slik ut: 

Markedsverdi= Aksjekurs x Antall utestående aksjer.

Dersom et selskap har en aksjekurs på 50kr og har 10 millioner utestående aksjer, vil markedskapitaliseringen være 500 millioner kroner.

Når et selskap går på børs gjennom en børsnotering (IPO), vil markedsverdien bli etablert ved at selskapet bestemmer antall aksjer som skal selges til publikum, og hvilken pris investorer er villige til å betale for disse. 

Prisen på aksjene bestemmes ofte gjennom en budprosess som fasiliteres av en investeringbank, hvor investorer gir bud på aksjene, og selskapet velger den høyeste prisen som investorer (markedet) er villige til å betale. 

Antall utestående aksjer etter en børsnotering vil være summen av aksjene som eies av selskapet og deres opprinnelige eiere og aksjene som ble solgt til publikum. 

Markedsverdien etter en børsnotering vil dermed være aksjekursen multiplisert med det totale antall utestående aksjer etter at børsnoteringen er gjennomført.

Ekte eksempel fra Oslo Børs (Europris)

Siden prisen på aksjer varierer fra dag til dag, vil også markedsverdien til et selskap svinge i takt med aksjekursen. 

I tillegg kan et børsnotert selskap velge å bruke noe av overskuddet sitt til tilbakekjøp av aksjer som reduserer anntall utesteånde akjser. Over tid kan dette også bidra til å øke markedsverdien.

For å gi et ekte eksempel må man derfor ta høyde for når man ser på markedsverdien til et selskap.

Skrivende stund er selges en aksje i Europris, som er notert på oslo børs til 74.8 kroner per aksje. Med totalt 166,968,888 (166.9 millioner) utesteånde aksjer blir dermed markedsverdien til Europris 12 489 272 822 kroner (nesten 12.5 milliarder kroner). 

74.8 * 166 968 888 = 12 489 272 822

Hvordan investorer ser på Markedsverdi

Investorer bruker markedsverdi som en målestokk for å forstå størrelsen til et selskap og som en referanseverdi når de gjør seg opp en formening om den faktiske verdien av et selskap. 

Jo høyere markedsverdi et selskap har, desto større og mer etablert anses det som. Basert på Markedsverdien blir selskap ofte delt inn i 3 størrelseskategorier. store selskap, mellomstore selskap og små selskap. 

Store selskap har en markedsverdi  på over 10 milliarder dollar (over 100 milliarder kroner), mellomstore selskap mellom 10 og 2 milliarder dollar (mellom 100 og 20 milliarder kroner) , mens små selskap har en markedsverdi under 2 milliarder dollar (under 20 milliarder kroner).

Når markedsverdien brukes som en referanseverdi er dette som regel når investorer gjør seg opp en egen mening om hva selskapet er verdt.

I et slikt tilfelle vil investorer se på markedsverdi i kombinasjon med andre faktorer som inntjening, vekst og ledelse for å avgjøre om et selskap kan være en lønnsom investering. 

Dersom en investor estimerer at et selskaps faktiske verdi er høyere enn markedsverdien kan dette indikere at selskapet er underpriset og kan representere en god investering. 

Dersom den estimerete verdien er lavere enn markedsverdien kan det indikere at selskapet er overpriset og dermed fremstår mindre attraktivt som en investering.

Det er viktig å presisere at slike estimater bygger på en rette forutsigelser som kan vise seg og være riktige eller gale over tid, og at det ikke finnes noen fasit på hva et selskaps reelle eller fremtidige verdi faktisk er.

Investorer kan også se på forholdet mellom markedsverdi og inntjening eller egenkapital for å vurdere et selskaps verdi. Slike tall kan si noe om hvor høyt priset et selskap er i forhold til et annet.

Kategorier og investeringstrategi

Som vi var inne på grupperes aksjer inn i størrelseskategorier basert på markedsverdien til selskapene. De vanligste kategoriene er store selskap, mellomstore selskap og små selskap.

• Store selskap, også kjent som «Large Cap» har en markedsverdi på over 10 milliarder dollar (over 100 milliarder kroner). Disse selskapene er ofte godt etablert og har en høy grad av stabil inntjening. De kan ha et bredt spekter av forretningsområder og er ofte kjent av allmennheten.
• Mellomstore selskap, også kjent som «Mid Cap» har en markedsverdi mellom 10 og 2 milliarder dollar (mellom 100 og 20 milliarder kroner). Disse selskapene kan ha mer fokusert forretningsområde og høyere vekstpotensial enn store selskap, men også høyere risiko.
• Små selskap, også kjent som «Small Cap» har en markedsverdi under 2 milliarder dollar (under 20 milliarder kroner). Disse selskapene har ofte et begrenset spekter av forretningsområder og høyere risiko, men kan også ha høyere vekstpotensial.

Investorer kan bruke størrelseskategoriene for markedsverdi når de utvikler en investeringsstrategi. 

For eksempel, kan en investor som ønsker å redusere risiko i porteføljen sin, legge større vekt på store selskap, mens en investor som ønsker å øke vekstpotensialet kan legge mer vekt på små og mellomstore selskap. 

Det er viktig å merke seg at det å kun fokusere på markedsverdi kan bli noe snervert. Det finnes små selskaper som er stabile og mindre risikable, samt store selskaper som kan ansees som risikable av ulike årsaker.

Derfor bør ikke investorer se på kategoriering etter markedsverdi som en grunnregeles som er risset i stein, men også undersøke flere faktorer som inntjening, vekst og ledelse før de tar en investeringsbeslutning.

Mistforståelser og begrensninger i bruken av markedsverdi

Markedsverdi representerer bare en måte å måle størrelsen og verdien til et selskap på, som ikke nødvendigvis reflekterer selskapets reelle verdi eller inntjening.

Når et selskap blir kjøpt opp eller fusjonerer med et annet, kan prisen som betales for selskapet være høyere eller lavere enn markedsverdien. 

Dette er fordi prisen som betales for et selskap kan være påvirket av flere faktorer, som for eksempel selskapets fremtidige vekstpotensial, gjeld, inntjeningsprognoser, og eiendeler som eiendommer eller patenter.

Det er også viktig å merke seg at i en oppkjøps eller fusjonsprosess, kan prisen som betales for et selskap også være påvirket av forhandlinger og budkonkurranse mellom interesserte kjøpere. 

Således kan prisen som betales for et selskap i en oppkjøps- eller fusjonsprosess variere fra markedsverdien og reflektere ikke nødvendigvis selskapets reelle verdi.

Hvordan markedsverdien endrer seg over tid

Markedsverdien til et selskap kan endre seg over tid på grunn av flere faktorer.

En viktig faktor er endringer i aksjekursen. Hvis aksjekursen øker, vil markedsverdien også øke, og omvendt. 

Aksjekursen kan påvirkes av flere faktorer, som for eksempel selskapets inntjening, vekst og ledelse, samt generelle økonomiske og bransjerelaterte utviklinger.

Hvis et selskap rapporterer høyere inntjening og vekst, kan dette føre til økt interesse fra investorer og økt aksjekurs, noe som igjen kan føre til en økning i markedsverdien. Dersom selskapet rapporterer svak inntjening og vekst kan aksjekursen falle og det motsatte kan skje.

Endringer i antall utestående aksjer kan også påvirke markedsverdien. Hvis et selskap utsteder flere aksjer, vil antall utestående aksjer øke, og markedsverdien vil også øke, gitt at aksjekursen holder seg uendret.

På den annen side, hvis et selskap kjøper tilbake aksjer, vil antall utestående aksjer reduseres, og markedsverdien vil reduseres gitt at aksjekursen holder seg relativt stabil.

Høy aksjekurs betyr ikke høy markedsverdi

En høy aksjekurs vil ikke automatisk bety at et selskap har en høy markedsverdi. Dette skyldes at markedsverdien beregnes ved å multiplisere aksjekursen med antall utestående aksjer i et selskap.

Hvis et selskap har en høy aksjekurs, men et svært begrenset antall utestående aksjer, vil markedsverdien fortsatt være begrenset selv om aksjekursen er høy.

På den annen side, hvis et selskap har en lavere aksjekurs, men et stort antall utestående aksjer, vil markedsverdien være høyere enn selskapet med høy aksjekurs og få utestående aksjer.

Hva betyr en høy markedskapitalisering

En høy markedsverdi kan fortelle investorer flere ting om et selskap. For det første, kan en høy markedsverdi indikere at et selskap er stort og etablert. 

Store selskap har ofte, men ikke alltid, en høyere grad av stabil inntjening og kan være mindre utsatt for økonomiske og bransjerelaterte utfordringer enn mindre selskap. Dette kan bidra til at selskapet får bedre betingelser fra potensielle lånegivere når det låner penger.

For det andre, kan en høy markedsverdi indikere at et selskap har en stor og bred eierbase. Et selskap med mange aksjeeiere kan ha mer stabilitet og mindre risiko for å bli kontrollert av enkelte store aksjonærer.

Dette kan igjen føre til at askjekursen holder seg mer stabil og ikke opplever store svingninger på kort tid.

Hva betyr en lav markedsverdi

En lav markedsverdi kan fortelle investorer flere ting om et selskap. For det første kan en lav markedsverdi indikere at et selskap er lite og relativt uetablert. Små selskap kan ha høyere risiko, men også høyere vekstpotensial enn store selskap.

For det andre kan en lav markedsverdi indikere at et selskap har en begrenset eierbase. Et selskap med få aksjeeiere kan være mer utsatt for å bli kontrollert av enkelte store aksjonærer.

Dette kan igjen føre til større svinginger i aksjekursen dersom en stor aksjonær ønsker å selge aksjer i selskapet, som kan tolkes som en negativ ting.

Påvirker markedsverdien kursen til en akjse?

Markedsverdien påvirker ikke direkte aksjekursen, snarerer tvert i mot. Men, det er derimot ekelte situasjoner der markedsverdien kan påvirke aksjekursen indirekte.

Det er ikke uvanlig at aksjeindekser bruker markedsverdi som et inklusjonskriterie for hvilke selskaper som inkluderes i indeksen. 

Dersom et selskap har en markedsverdi under inklusjonkriteriet for en indeks (gjerne passive indeksfond) vil det ikke være etterspørsel fra fond som baserer seg på denne indeksen for selskapets aksjer.

Om selskapet på et tidspunkt når en markedsverdi som gjør at selskapet inkluderes i en populær indeks kan dette medføre til at fond som baserer seg på indeksen blir kjøpere av selskapets aksjer.

Dersom etterspørselen er stor nok til å drive aksjekursen betydelig opp vil dette resultere i en påfølgende økning i markedsverdien. Dette fenomenet er kjent som indeks inkluderingseffekten (index inclusion effect).

Til tross for at dette kan gi aksjeerene i selskapet en hyggelig dag på børsen viser statestikk at kurstigningen, og dermed økningen i markedsverdi, ofte er kortvarig og at fenomenet over tid har blitt mindre prominent.

Konklusjon

Kort oppsummert gir markedsverdi en indikasjon på hva markedet mener om verdien av et selskap opg at denne verdien brukes for å dele selskaper inn i størrelseskategorier. 

Vi har også sett kort på at investorer kan bruke markedsverdi sammen med andre finansielle målinger til å føre sine investeringsbeslutninger, men at det er viktig å huske at markedsverdien ikke alltid reflekterer den faktiske verdien av et selskap, og at investorer bør være forsiktig med å evaluere en rekke faktorer når de analyserer et selskap før de investerer.