Det finnes en rekke nøkkeltall man kan bruke når man anlyserer et selskaps resultater på jakt etter en god investeringer. Et vanlig brukt tall er Return on equity (ROE), eller egenkapitalavkastning på norsk.

Egenkapitalavkastning (ROE) måler hvor mye fortjeneste et selskap genererer i forhold til egenkapitalen som investorene har satt inn i selskapet. Dette fingerer som indikator på et selskapets lønnsomhet og hvor effektivit det genererer avkastning til aksjeeierene.

I denne artikkelen vil vi forklare hva egenkapitalavkastning er, hvordan det kan beregnes og hvorfor det er en viktig faktor å vurdere når du skal ta investeringsbeslutninger.

Hva er egenkapitalavkastning? 

Egenkapitalavkastning (ROE) er en måling av et selskaps økonomiske ytelse som beregnes ved å dele netto inntekt/resultat med egenkapitalen til aksjonærene. 

Egenkapitalavkastningen anses som en indikator på et selskapets lønnsomhet og hvor effektivit det genererer avkastning til aksjeeierene. Jo høyere egenkapitalavkastning, desto mer effektivt forvalter selskapets egenkapital for å generere inntekt og vekst.

En høy egenkapitalavkastning indikerer at selskapet er i stand til å generere en stor fortjeneste i forhold til egenkapitalreservene, noe som kan indikere at det bruker forvalter egenkapitalressursene effektivt. 

En lav egenkapitalavkastning derimot, kan indikere at selskapet har problemer med å generere fortjeneste fra sine egenkapitalreserver, og kan være et tegn på dårlig ledelse eller ineffektive driftsprosesser.

Hvordan regne ut egenkapitalavkastning

ROE, elleregenkapitalavkastning, oppgis i prosent og kan beregnes ved å dele et selskaps resultatet med aksjeeierenes egenkapital og gange med 100. Formelen for å beregne egenkapitalavkasnting er:

Resultat/fortjeneste er det resultatet som er igjen etter at alle kostnader og skatter er trukket fra omsetningen. Dette tallet finner man nederst på resultatoppstillingen til selskapet.

Aksjonærenes egenkapital er det totale beløpet av kapitalen som eies av aksjonærene i selskapet. Det kan regnes ut ved å trekke fra selskapets totale gjeld fra de totale eiendelene.

Egenkapitalen inkluderer både aksjekapitalen og opptjente overskudd. Tallet finner du i balansen i selskapets regnskapsoppstilling.

For eksempel, hvis et selskap hadde et nettoresultat på 36 millioner kroner og en egenkapital på 200 millioner kroner, vil egenkapitalavkastningen være:

Egenkapitalavkastning = (36 / 200) x 100 = 18%

Selv om man kan regne ut egenkapitalavskasnitngen for hvert kvartal er det vanligst å regne på egenkapitalavskastningen for et helt regnskapsår. Det er også viktig å merke seg at man bør bruke siste års tall for å få mest mulig oppdatert informasjon. 

For børsnoterte selskaper finner man alle tallene i årsregnskapet, som er å finne på selskaps nettside.

Hva kan egenkapitalavkastning fortelle investorer

Som vi allerede har nevnt, kan en høy egenkapitalavkastningen anses som en positiv indikator for et selskaps lønnsomhet og effektivitet hva gjelder å generere avkastning til aksjeeierene.

På den annen side kan en lav egenkapitalavkastning indikere at selskapet har problemer med å generere fortjeneste fra sine egenkapitalreserver, som kan være et tegn på dårlig ledelse eller ineffektive driftsprosesser.

I dagens marked kan det være svært varierende hva som anses som en høy og lav egenkapitalavkastning, ettersom dette er svært avhengig av hvilken sektor selskapet operer i. 

På et generelt grunnlag kan man si at egenkapitalavkastningsverdier på 10-15% kan anses som et gjennomsnittlig nivå. Egenkapitalavkastningsverdier på 20% eller mer kan anses som høye, mens egenkapitalavkastningsverdier under 5% kan anses som lave. 

Det er viktig å være oppmerksom på at bransjestandardene varierer, og det kan være normalt med lavere egenkapitalavkastning i noen bransjer enn i andre. Derfor er egenkapitalavkastningen mest effektiv når det brukes til å sammenlikne selskaper i samme bransje eller for å sammenlikne egenkapitalavkastningen til et selskap med gjennomsnittet for bransjen det opererer i. 

Som alle andre nøkkeltall er viktig at man ikke vektlegger egenkapitalavkastningen for høyt når man analyserer et selskap, og at det alltid vurderes i sammenheng med andre økonomiske nøkkeltall.

Bruk av egenkapitalavkastning for å estimere vekstrate

Egenkapitalavkastningen kan også brukes for å estimere et selskaps fremtidige, bærekraftige vekstrate. Dette vil si hvor mye selskapet kan vokse uten å måtte hente kapital ved selge mer aksjer eller låne penger. 

Formelen for å beregne et selskaps bærekraftige vekstrate er følgende:

Bærekraftig vekstrate = Egenkapitalavkastning x Retention Ratio

Retention Ratio er andelen av et selskaps resultat som beholdes av selskapet, fremfor å utbetales til aksjonærene i form av utbytte.

For eksempel, la oss si at selskap A en egenkapitalavkastning på 15% og en retention ratio på 70%, mens selskap B har  en egenkapitalavkastning på 15%, men en retention ratio på 90%. 

For Selskap A er den bærekraftige vekstraten estimeres til 10,5% (15% * 70%). For selskap B vil den bærekraftige vekstrate estimeres til 13,5% (15% * 90%).

Den estimerte  bærekraftige vekstraten kan brukes som et utgangspunkt for å estimere et selskaps kapitalbehov for fremtidig vekst.

Ulemper og begrensinger ved bruk av egenkapitalavkastning

Bruken av egenkapitalavkastningen som en indikator er forbundet med flere ulemper som kan føre til feilaktige estimater av selskapets lønnsomhet.

En av de farligste fellene ved bruk av egenkapitalavkastning er at den gjerne er høy for selskaper med lav egenkapital og høy gjeld. Høy gjeldsgrad kan øke et selskaps egenkapitalavkastning, fordi selskapet kan låne penger billigere enn hva egenkapitalen ville ha kostet.

Dette kan føre til at egenkapitalavkastningen er høy og at selskapet dermed ansees som å være et veldrevet, effektivt selskap. Imidlertid kan en høy gjeldsgrad også øke risikoen for at selskapet går konkurs hvis de ikke klarer å betjene gjelden.

Får å illustrere, se for deg egenkapitalen på 15% du må ut med for å kjøpe en bolig. Dersom du kjøper en leilighet eller hus for 3 millioner med 15% egenkapital (450 000 kr) som så stiger 3% i verdi på et år har verdien av boligen steget med 90 000 kr (3 000 000 * 0.03% = 90 000kr).

Om du regner på egenkapitalavkastningen du som boligeier sitter igjen med blir dette hele 20% (90 000/450 000 * 100 = 20%). Om du hadde kjøpt den samme boligen med 40% egenkapital (1 200 000) hadde egenkapitalavkastningen sunket til 7.5%, til tross for at du du stiller mye tryggere rent økonomisk.

En annen ulempe er at egenkapitalavkastning ikke har noen verdi for selskaper med negative resultater. Selskaper som ikke tjener penger vil alltid ha en negativ egenkapitalavkastning, og gir dermed ingen informasjon om selskapets lønnsomhet.

Avslutningsvis kan egenkapitalavkastningen være tidvis misvisende for selskaper med uregelmessige resultater. Svært forskjellige egenkapitalavkastningsverdier fra år til år kan gjøre det vanskelig å sammenligne selskapene og gi et feilaktig bilde av selskapets lønnsomhet.

Slike variables kan jevnes ut ved å se opp et snitt over tid, men er avhengig at man har resultater over til å se tilbake på.

Hvordan tolke endringer i et selskaps egenkapitalavkastning

Det finnes flere måter et selskap kan øke sin egenkapitalavkastning på. Noen av de vanligste metodene er:

1. Øke resultatet: Dette kan gjøres ved å øke omsetningen eller redusere kostnadene for å øke inntjeningen/resultatet.
2. Redusere egenkapitalen: Dette kan gjøres ved å øke utbyttet eller ved å kjøpe tilbake aksjer. Økt utbytte fører til at egenkapitalen reduseres, noe som igjen øker egenkapitalavkastningen.
3. Øke gjelden: Som vi har illustrert over kan det å øke gjelden føre til en økning i  egenkapitalavkastningen, men det er viktig å være klar over at økt gjeld også øker risikoen for selskapet.
4. Øke effektiviteten: Selskapet kan øke effektiviteten ved å forbedre driften eller ved å redusere kostnadene. Dette kan føre til økt inntjening og økt ROE.

Selv om økt egenkapitalavkastning kan være positivt for et selskap, må man også se på hva som ligger bak økningen.

Dersom selskapet øker egenkapitalavkastningen ved å redusere egenkapitalen gjenenom å betale ut store utbytter men samtidig øker gjelden er ikke dette nødvendigvis positivt, ettersom det øker den økonomiske risikoen i selskapet.

Om et selskap øker egenkapitalavkastningen ved å øke resultatet og/eller effektiviteten er derimot dette som oftest en positiv ting.

Eksempel (Dnb)

For et eksempel fra den virkelige verden kan vi se på årsregnskapet til DnB. For regnskapsåret 2021 hadde DnB et resultat på 25 355 millioner kroner, som man finner nederst på resultatoppstillingen. 

På balanseoppstillingen finner vi at DnB’s egenkapital for 2021 var på 243 912 millioner kroner. Egenkapitalavkastningen blir dermed:

Egenkapitalavkastning: 25 355 millioner / 243 912 millioner * 100 = 10.39%

Dette kan ansees som relativt gjennomsnittlig, og sammenliknet med et raskere voksende selskap som for eksempel Tomra, med en egenkapitalavskastning i 2021 på 19.1%, ser det langt svakere ut.

Som nevnt tidligere er dog egenkapitalavkastning mer relevant når man sammenlikner selskaper i samme sektor. Derfor bør man heller sammenlikne DnB med andre børsnoterte nordiske banker.

Selskap	Egenkapitalavkastning 2021
Danske bank	7.6%
Swedbank	13.2%
Nordea	11.2%
Sparabanken SR bank	12.6%
Handelsbanken	11.4%

Dersom vi sammenligner DnB sin egenkapitalavkastning for 2021 på 10.39% med et knippe andre nordiske banker i listen over ser vi at den er litt under gjennomsnittet på 11.2%.

Dette trenger ikke bety at DnB er et dårligere selskap, men kan være en faktor som kan indikere at andre banker opererer mer effektivt, og at det derfor kan være mer lukrativt å investere i en av konkurrentene med høyere egenkapitalavkastning.

Hva regnes som en bra egenkapitalavkastning

Det er ikke et fast tall som kan sies å være en god egenkapitalavkastning, ettersom det avhenger av mange faktorer som selskapets bransje, konkurransesituasjonen og risikonivået. 

Generelt kan en ROE på mer enn 15% anses som god, men dette kan variere fra bransje til bransje. Dette samsvarer relativt bra med data som har vist at den gjennomsnittlige egenkapitalavkastningen for selskaper i den kjente S&P 500-indeksen de siste årene ligget på mellom 18-12%. 

Om ikke annet kan dette kan være et referansepunkt for å sammenligne et selskaps egenkapitalavkastningen mot. 

Samtidig er det viktig å huske på at gjennomsnittsverdien kan skjule store variasjoner mellom enkelte selskaper og det kan være viktig å undersøke ROE for hvert enkelt selskap og sammenligne det med gjennomsnittet for selskaper i samme bransje om illustert over med DnB.

Egenkapitalavkastning kontra avkastning på investert kapital (ROE vs ROIC)

Som vi har nevt flere ganger beregnes egenkapitalavkastningen ved å dele resultatet etter skatt med egenkapitalen.

Avkastning på investert kapital (ROIC, return on invested capital) derimot, beregnes ved å dele driftsresultatet etter skatt med investert kapital (egenkapital pluss gjeld minus kontanter og andre kontantekvivalenter). 

Der egenkapitalavkastningen ser på hvor lønnsomt selskapet er i forhold til selskapets egenkapital, vil avkastningen på investert kapital gi et inntrykk av hvor lønnsomt selskapet er i forhold til den totale investerte kapitalen, inkludert gjeld.

Fordelen med dette er at der egenkapitalavkastningen kan være påvirket av gjeldsnivået, vil avkastningen på investert kapital også ta hensyn til gjeldsnivået og dermet gi et bilde av selskapets evne til å genere avkastning til aksjonærene uten å være påvirket av gjeldsnivået.

Egenkapitalavkastning kontra totalkapitalrentabilitet (ROE vs ROA)

Det finnes enda et alternativ til egenkapitalavkastningen og avkastning på investert kapital, nemlig totalkapitalrentabilitet (kjent som return on assets, ROA på engelsk).

Totalkapitalrentabiliteten beregnes ved å dele et selskaps overskudd på selskapets totale eiendeler (egenkapital + gjeld) og gange med 100. 

Det finnes 2 alternativer til overskudd i denn utregningen. Enkelte foretrekker å bruke dirftsresultat før skatt, men man kan også bruke årsresultatet. Det spiller i grunn ingen rolle hvilken formel man bruker, så lenge man velger 1 metode og holder seg til denne. Peronslig foretrekker jeg å bruke årsresultat. Formelen blir da:

Totalpaitalrentabiliteten gir et inntrykk av hvor lønnsomt selskapet er i forhold til selskapet totale eiendeler, ikke kun egenkapitalen, som er tilfelle for egenkapitalavkastningen, eller investert kapital, som er tifelle for avkasnting på investert kapital.

En høy totalpaitalrentabilitet kan bety at selskapet er effektivt i å generere avkastning på alle aktivaene, inkludert gjeld, mens en lav totalpaitalrentabilitet kan bety at selskapet er mindre effektiv i bruken av sine eiendeler.

Konklusjon

For å konkludere kan vi si at egenkapitalavkastning kan være et nyttig nøkkeltall som kan gi investorer verdifull innsikt i et selskaps lønnsomhet og evne til å generere avkastning på investeringene deres. 

Samtidig er det viktig å huske at selv om en høy egenkapitalavkastnin kan indikere god lønnsomhet og effektivitet, må investorer også vurdere andre faktorer som risiko, gjeldsgrad og bransjemessige trender før de bruker det som en berslutning for å investerer i et selskap.

Derfor er det viktig at egenkapitalavkastning brukes sammen med andre finansielle målinger for å gi en mer omfattende analyse av et selskap og hjelpe investorer med å ta informerte investeringsbeslutninger.