Et aksjefond er et regulert spareprodukt der investorer gir penger til en forvalter som investerer pengene i aksjer på deres veiene.

Det finnes flere typer aksjefond med ulike mandater. Som regel skiller vi mellom passive og aktive forvaltede fond.

I denne artikkelen skal vi se mer på hva et aksjefond er, hvilke typer som finnes og fordeler og ulemper ved å investere i aksjefond.

Hva er et aksjefond?

Et aksjefond er et spareprodukt der investorer kan overføre penger til en fondsforvalter som investerer pengene i en eller flere aksjer.

Et aksjefond er lovregulert og for å klassifiseres som et aksjefond må minimum 80% av pengene i fondet være investert i aksjer.

Den totale summen investorer gir til fondet vil så bli investert i forskjellige aksjer ut i fra hvilke mandater fondet har samt strategien til fondsforvalterene. 

Dersom fondet genererer avkastning, vil investorene få den samme avkastningen på pengene de investerte i fondet. Til gjengjeld til investorene tape penger dersom fondet går i minus.

Fondsforvaltning er en lovregulert aktivitet. Hvem som helst kan ikke starte et fond bare fordi de har lyst til det.

På grunn av dette er noen av de største fondsforvalterne i norge banker og andre kjente finansaktører som DnB, Nordea, Storebrand, KLP, Alfred Berg, Skagen og Odin.

Hvilke typer aksjefond har vi?

Man kan dele fond inn i flere forskjellige kategorier ut i fra fondets mandater og hvordan det forvaltes. Når det kommer til forvaltingen deler vi gjerne fond inn i aktive og passive fond

Passive aksjefond (ineksfond)

Et passivt fond er et aksjefond som investerer i de samme selskapene som utgjør de forskjellige aksjeindeksene.

På denne måten vil fondets utvikling følge utviklingen til aksjeindeksen den er satt til å følge. Dette kan være oslo børs hovedindeks eller de populære amerikanske indeksene S&P 500 eller Nasdaq 100.

Et slikt fond kan automatiseres ved at pengene som kommer inn automatisk investeres i selskapene slik de inngår i indeksen.

Dette gjør at man ikke trenger faktiske forvaltere som kjøper og selger aksjer. Det er derfor slike indeksfond er kjent som passive aksjefond.

Dette gjør også at disse aksjefondende er billigere for investorer og har en forvaltningsavgift på under 1%.

Aktive fond

Aktive aksjefond er fond der selskapene fondet investerer i velges ut av fondsforvaltere basert på fondets mandat.

Et aksjefonds mandat kan variere fra et fond til et annet. Noen fond investerer i selskaper innenfor visse geografiske områder, mens andre investerer i selskaper innenfor gitte sektorer som teknologi eller energi.

Noen fond velger kun å investere i større selskaper, men andre fokuserer på mindre, raskt voksende selskaper. Enkelte investerer også etter en spesifikk investeringsfilosofi.

Dette kan være alt fra at fondet kun investereer i vekstselskaper eller at det kun fokuserer på selskaper som betaler utbytte til aksjonærene.

Uavhengig av fondets mandat velges selskapene basert på forvalterenes preferanser og analyse. 

Dette gjør at utvalget av selskaper fondet har investert i kan være svært forskjellig fra de forskjellige aksjeindeksene. Dette betyr at fondets utvikling kan være nokså ulik utviklingen til indeksene.

Dette gjør også at aktive fond er langt dyrere enn passive indeksfond. Grunnen til dette ar at fondet må betale lønnen til forvalterne av fondet. Pengene til dette kommer fra fondets forvaltningsavgift som gjerne ligger på mellom 1-3%.

Hvor mye koster et aksjefond?

Det er ikke gratis for investorer å investere i aksjefond. Kostnaden investorer må betale er en såkalt forvalningsavgift.

Dette er en prosentsats investorer betaler til fondsselskapet årlig for å investere pengene sine der.

Forvaltningsavgiften investorene må betale varierer fra fond til fond. Passive fond styres gjerne av datamaskiner og er derfor billigere enn aktive fond som styres av faktiske fondsforvaltere.

Som regel vil et passivt indeksjond ha en forvanlingsavgift på under 1% og gjerne helt ned mot 0.3% for de minst kompliserte fondende.

Et aktivt aksjefond har høyere forvanltingsavgifter som gjerne ligger et sted mellom 1-3%.

Hva er fordelen med aksjefond?

Det finnes mange fordeler ved å investere i aksjefond. Først og fremst er det et godt alternativ for private investorer som har begrenset med tid og/eller interesse til å gjøre individuelle investeringer.

Ved å investere i et aksjefond kan alle med litt penger til overs ta del i verdiskapningene til selskper i norge og hele verden uten uavhenging av om de er interesserte i økonomi og finans.

En annen stor fordel med aksjefond er at man reduserer risikoen på investeringen. Ved å investere i et aksjefond fordeles pengene på et bredt utvalg aksjer i forskjellige selskaper. 

Dette reduserer risikoen det er å investere i aksjer. Grunnen til dette er at selv om en aksje i fondet synker i verdi, vil andre stige. Så lenge majoriteten av aksjene i fondet stiger over tid vil også fondet stige i verdi og skape avkastning til investorene.

Dette står i motsetning til å investere i enkeltselskaper. Dersom man velger seg ut aksjer i et eller et fåtall selskaper som ikke presterer godt kan dette resultere i at man får dårligere eller negativ avkastning.

Et annen fordel er at det gir investorer muligheten til å få eksponering mot selskaper man eller ikke ville kunne invetert i på samme måte som privatinvestor.

For eksempel koster aksjene til mange av de toneangivende amerikanske aksjene som apple, google, facebook og Tesla flere hundre dollar per aksje.

Dersom en privatinvestor ønsker å investere i disse selksapene vil det koste flere tusen kroner bare å kjøpe en aksje i disse selskapene.

Derimot kan man få eksponering mot samtlige av disse selskapene ved å investere i et amerikansk indeksfond eller teknologifond med kun noen tusen kroner.

Til slutt vil fond også kunne gi investorer eksponering mot selskaper eller markeder de ellers ikke ha mulighet til å investere i som privatinvestorer. Dette gjelder særlig selskaper i fremvoksende økonomier som Kina og India.

Hva er ulempen med et aksjefond?

Det finnes også noen ulemper ved å investere i fond. De fleste av disse er investor-spesifikke som at fondet investerer i selskaper man ikke ønsker å eie (e.g. ikke ESG aksjer etc).

Det finnes derimot en stor ulempe med å investere i aksjefond, nemling kostnaden. Som fondsinvestor må man betale forvaltningsavgiften til fondet som reduserer avkastningen noe. 

Denne kostnaden er neglisjerbar for passive fond, men kan være nokså betydelig dersom man investerer i aktive aksjefond.

Dersom man investere i et aktivt fond med en forvaltningsavgift på 2% betyr at at man må betale hele 2% av sin potensielle gevinst til fondsselskapet og forvalterne. Spesielt om dette akkumuleres over flere år.

Om fondet presterer svært godt og slår aksjeindeksene over tid er dette noe problem. Men om fondet kun presterer på lik linje eller dårligere enn indeksene bør man vurderer å flytte pengene.

Grunnen til dette er at aktivt fond bør ha en avkastning som er lik eller høyerer enn avkastningen fra indeks, etter forvaltningskostnad for å gjøre seg fortjent til kostnaden.

Dersom et aktiv forvaltet fond leverer avkastning som er 2% høyerer enn indeks over tid (3-5 år). Men samtidig har en forvaltningsavgift på 2% i året, vil ikke investorene få noe av denne meravkasntingen.

I en slik situasjon kunne investoren fått den samme avkastningen ved å investere i et indeksfond med lagt lavere lavere avgifter. I mange tilfeller også med mindre risiko da indeksfond ofte er mer diversifisert.

Et faktum er at mange aktive fond faktisk ikke leverer bedre enn indeks over tid. Det er helt greit å betale for et fond som leverer. Men om man betaler høye forvaltningsavgifter for et fond som ikke gir høyerer avkastning enn indeks over en periode på 3-5 år bør man investere pengene et annet sted. 

Hvilke akjsefond er best?

Som nevnt over finnes det aksjefond som leverer bedre avkastning enn indeks over tid. Disse fondene er verdt kostnaden.

Å finne disse fondene er ikke alltid like enkelt. Om du som privatinvestor ikke ønsker å bruke tid på dette bør du heller velge et passivt indeksfond.

Dersom man heller ønsker å finne et godt aktivt fond, starter man som oftest med å logge inn på sin nettmegler for å se etter de fondene som har prestert best de seneste eller det siste året.

Når man gjør dette er det viktig å huske på at man ser på historisk avkastning. Det er ingen garanti for at dette også vil fortsette inn i fremtiden.

Selv om det kan se ut som at noen fond bare stiger år etter år er det ikke uvanlig at fond ender opp med å underprestere i forhold til indeks i enkelte perioder. På grunn av dette er det bør man se etter avkastning over tid.

Det er like viktig at man setter seg inn i hvordan fondet investerer og hvilke mandater det har, før man investerer. Basert på dette kan du bestemme deg for om du har troen på måten fondet investerer pengene.

Når man først bestemmer seg for hvilket fond man ønsker å investere i er det viktig at man har en investeringshorisont på minst 3 år. Dersom det viser at fondet ikke presterer slik at det er verdt kostnadene etter disse årene kan man velge å flytte pengene.

Det finnes en håndfull aksjer som har prestert bedre enn indeks over de siste 5-10 årene. Dette inkluderer det norske fondet Alfred Berg Gambak, det nordiske Delphi Nordic A og det globale DNB teknologi som har levert avkastning lagt over indeks.