For en nybegynner kan aksjekurser virke vilkårlige. Noen aksjer koster mye, mens andre handles for bare noen øre. Enkelte svinger mye i verdi, mens andre holder seg veldig stabile.

Til syvende og sist er det tilbud og etterspørsel som bestemmer kursen på en aksje, men dette påvirkes igjen av en rekke faktorer. Dette inkluderer risiko, forventninger, resultater, verdivurdering og spekulasjon.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvilke faktorer som påvirker prisen for en aksje, og hvordan disse faktorene gjør at aksjer kan stige og synke i verdi.

Verdsettelse ved børsnotering

Når et selskap ønsker å gå på børs får de gjerne bistand av en investeringsbank. Denne banken får som oppgave å verdsette selskapet og tilby aksjene til investorer til hva de mener selskapet er verdt.

For den initielle verdesettelsen kan banken legge en rekke komplekse analyser til grunne. Faktorer som påvirker denne verdsettelsen inkluderer mange av de samme faktorene sompåvirker aksjekursen når selskapet er notert og aksjene handles på børs.

Når investeringbanken har funnet kjøpere til aksjene selskapet ønsker å selge til avtalt pris går selskapet på børs. Etter dette kan aksjene kan kjøpes og selges av profesjonelle og private investorer.

Verdsettelse i markedet

Når et selskap er notert på børsen vil prisen for aksjeen i et selskap variere basert på en rekke faktorer. 

Først og fremst vil prisen på kort sikt bestemmes av tilbud og etterspørsel. Men tilbudet og etterspørselen for en aksje er igjen påvirket av en rekke faktorer. 

Disse kan i grove trekke kategoriseres som selskapsrisiko, selskapets inntjening og verdivurdering samt spekulasjon.

Tilbud og etterspørsel

I likhet med enhver vare i et fritt marked bestemmes prisen for en aksje av tilbud og ettersørsel. 

Dersom etterspørselen er stor vil mange investorer kjøpe aksjen som vil presse prisen oppover, ettersom investorer byr over vherandre for å skaffe seg aksjer.

Dersom etterspørselen for en aksje er lav vil eierene av aksjene senke prisen de tilbyr aksjene til for å tiltrekke seg kjøpere. Dersom mange aksjonærer ønsker å selge vil dette resultere i at prisen for aksjen faller.

Risiko

Risiko er en helt sentral faktor når det kommer til hva investorer er villige til å betale for en aksje. Dette påvirker igjen tilbudet og etterspørselen for aksjen.

Dersom investorer synes det er for høy risiko å kjøpe en aksje til en gitt pris, vil etterspørselen og dermed prisen falle. Til gjengjeld vil en oppfatinig om at det er lav risiko øke etterspørselen som igjen kan presse prisen oppover.

Risikoen forbundet ved å investere i et selskap kan deles inn i 3 grove kategorier. Markedsrisiko, bransjerisiko og selskapsrisiko.

Markedsrisiko

Med markedsrisiko mener man den generelle utviklingen i økonomien og finansmarkedet. I gode økonomsike tider hvor fremtidsutsiktene ser lyse ut stiger gjerne investorers risikovillighet. 

Dette kan øke etterspørselen etter aksjer som igjen kan føre til at priser på aksjer stiger. Om det er usikre økonomiske tider synker gjerne risikovilligheten og etterspørselen etter aksjer som igjen drar aksjeprisene med seg.

Gode eksempler på dette var finanskriseårene 2007-2008 samt coronakrakket i 2020 hvor prisene til de fleste aksjer falt nokså dramatisk over relativt kort tid.

Branjerisiko

Med bransjerisiko menes risikoen for selskaper som operer i en bestemt sektor.

Dersom forholdene utvikler seg i en retning som er negativt for selskaper i en bestemt sektor faller gjerne etterspørselen etter asksjer for selskaper i denne sektoren. Dette vil igjen føre til at prisen aksjekursen for disse slekapene faller.

Gode eksempler på dette er oljeselskaper i perioden 2014-2015. I denne perioden falt prisen for olje fra over 100 dollar fatet til i underkant av 40 dollar fatet.

Dette resulterte i en økt bransjerisiko for oljeselskaper. Dette reduserte etterspørsel etter aksjer i oljeselskapene som igjen gjorde at prisen for aksjene til disse selskapene falt betydningsverdig.

Selskapsrisiko

Når det kommer til selskapsrisiko mener man risiko som er relatert til det enkelte selskapet. 

Dette kan inkludere alt fra finansiell risiko, risiko forbundet med ledelse til risiko forbundet med avtaler selskaper har inngått.

Hva gjelder finansiell risiko for et selskap er et godt eksempel på dette gjeldsgrad. Dersom et selskap tar opp store mengder gjeld kan dette føre til at investorer blir usikker på om selskape vil vøre i stand til å betjene og tilbakebetale gjelden.

Denne usikkerheten kan føre til lavere etterspørsel for selskapets aksje som kan føre til at aksjeprisen faller.

Et godt eksempel på dette er Norwegian i 2019. Selskapet hadde da vokst raskt i mange år, men veskten var finansiert av dyr gjeld. 

Etterhvert som selksapet måtte selge fly for å ha råd til å betjene denne gjelden ble det klart at selskapet hadde finansielle utfordringer og etterspørselen etter akjen falt og dermed også prisen for aksjen.

Selskper kan møte på utfordringer når det kommer til ledelse. Dersom det oppstår usikkerhet eller misnøye rundt selskapets ledelse kan dette føre til usikkerhet om selskapets utvikling. 

Denne usikkerheten kan føre til at investorer ser på selskapet som mer risikofylt, som igjen demper etterspørselen etter selskapets aksje, som igjen kan føre til at kursen faller.

Resultat og veridvurdering

Når investorer analyserer selskaper for å avgjøre om de ønsker å investere i de ser de ofte på selskapets resultat og gjør en verdivurdering.

Her finnes det flere forskjellige metoder som benytter seg av forskjellige nøkkeltatt. De mest vanlige er å gjøre en relativ verdivurdering eller en fri kontaktstrømsanalyse.

En relativ verdivurdering benytter seg av en eller flere nøkkeltatt for å estimere hvor mye et selskap er verdt. 

Hvilke nøkkeltatt som brukes kommer an på hva slags selskap det er snakk om, og hvilke nøkkeltatt de som gjør analysen foretrekker.

Felles for en relativ verdivurdering er at man bruker nøkkeltallene til å sammenlikne selskapet man analyserer med andre sammenliknbare selskaper. I tillegg tar man hensyn til selskapets fremtidige vekst.

Dersom tallene for et selskap indikerer at det er lavt priset i forhold til sine konkurrenter utn at det er noen åpenbar årsak til dette kan det indikerer for investorer at selskapet er underpriset.

For investorer som gjør en fri kontaktstrømsanalyse estimerer de verdien av et selskap basert på nåværende inntjening og estimert fremtidig vekst. 

Dersom mange investorer kommer frem til at et selskap er underpriset kan dette føre til at etterspørselen etter aksjen stiger og at aksjekursen stiger. Dersom selskap fremstår høyt priset kan det motsatte skje.

Spekulasjon

Det finnes mange investorer ikke baserer sin analyse på verdivurdering. Dette kan være alt fra teknisk analyse til forventinger om kortisiktig prisstringing som følge av selskapets utvikling.

Felles for disse investorer er gjerne at de “trader” aksjer. Dette betyr at de kjøper aksjer med håp om at kursen stiger for å selge etter realtiv kort tid. 

Bakgrunnen til at tradere tror aksjen skal stige slik at de kan selge for profitt er mange. Tradere som benytter seg av teknisk analyse ser gjerne på utviklingen i aksjekursen og/eller volumet av aksjer som kjøpes og selges. 

Dette brukes så til å finne mønstre og nøkkeltall som indikerer når det er lurt å kjøpe og selge en aksje.

Andre tradere benytter seg av andre faktorer som nyeheter omkring selskapet eller forventninger til et selskaps nyeste kvartalsrapport.

Uansett årsak vil tradere kunne øke etterspørselen etter en aksje som igjen kan føre til prisstinging. På samme måte kan andre faktorer som påvirker de til å selge føre til et fall i etterspørselen som fører til kursnedgang.

Nyheter

Som vi har vært inne på kan nyheter omkring et selskap påvirke aksjekursen. Dette er fordi nyeheten kan endre investorers syn på et selskaps utvikling i positiv eller negativ retning.

Dersom et selskap sender ut en melding om at de har kjøpt opp et annet selskap kan dette påvrike aksjekursen både positivt og negativt.  

For investorer som investerer basert på verdivurderinger vil deres etterspørsel etter aksjer i selskapet komme an på hvordan de oppfatter oppkjøpet. 

Dersom de mener dette vil føre til raskere vekst som gjør selskapet mer verd, kan det igjen kan føre til økt etterspørsel som presser aksjekursen opp.

Dersom de heller mener selskapet betale for mye for oppkjøpet som gjør selskapet mindre verdt kan det føre til lavere etterspørsel og at krusen faller.

Nyheter omkring et selskap kan også føre til økt aktivitet fra tradere. Dersom nyeheten oppfattes som positiv kan dette føre til at etterspørselen etter aksjen stiger og dermed også prisen. 

Dete kan føre til at tradere kaster seg på for å  være med på oppturen, som igjen kan presse aksjekursen enda høyere. 

Etterhvert som kursstigningen avtar kan tradere begynne å selge for å ta profit. I tillegg kan verdinvestorer begynne å selge ettersom de kan synes selskapet blir for høyt priset. 

Dette fører da til lavere ettersprsel og kan føre til at  aksjekursen faller. 

Hvor lenge oppturen varer varierer, men det er ikke uvanlig at kursen til en aksje stiger på positive nyheter for så å falle helt eller delvis tilbake fra toppen.

Det er ikke bare en grunn

Det er ikke bare en grunn til at et aksjekursen til et selskap stiger eller synker. 

Som nevt over finner det mange årsaker. I tillegg vil forskjelige typer investorer reagere ulikt på nyheter om, eller utviklingen til selskapet.

Til syvende og sist er det summen av reaksjonene fra investorer som styrer tilbudet og etterspørselen etter et selskapes aksje, som igjen påvirker kursutvikingen.