Når det kommer til å låne penger hører man gjerne om begrepet belåningsgrad.
Dette er simpelthen hvor mye av en kjøpesum som betales med lånte penger. Låner man halvparten av pengene til kjøp av en bolig er belåningsgraden 50%. Belåningsgrad kan ha stor innvirkining på hvilken rente man får på et lån. I tillegg kan det stilles krav til hvor mye man kan låne ved enkelte kjølp.
I denne artikkelen skal vi se på hva belåningrad er, hvordan den beregnes og hva det har å si for et lån.
Hva er belåningsgrad og hvordan beregnes den?
Den vanligste årsaken til at en selskap eller en privatperson tar opp et lån er for å kjøpe noe som de ikke kan betale for med oppsparte midler. Dette kan være en ny fabrikk eller en bolig.
Når man låner penger til et kjøp refererer belåningsgraden til hvor mye av kjøpesummen som betales med lånte penger.
Dersom et selskap eller privatperson ikke har bruker noen av sine egne penger er belåningsgraden 100%. Dersom selskapet eller privatpersonen stilte med en del av kjøpesummen selv vil den være lavere.
Det er svært enkelt å beregne belåningsgraden på et kjøp. Alt man trenger å gjøre er å dele hvor mye av kjøpesummen som er lånte penger med den totale kjøpesummen.
Ved et kjøp til 100 000 kroner der kjøper stiller med 20 000 kroner selv vil belåningsgraden være 80%.
Hva har belåningsgraden å si for lånet
Belåningsgraden er høyst relevant med kjøp med lånte penger der banken tar pant eller sikkerhet i det som kjøpes.
Dette er fordi belåningsgraden mer eller mindre representerer hvor mye av det som er kjøpt som eies av banken. Dersom belåningsgraden er høy betyr det at banken eier en majoriteten av det som er kjøpt.
Dersom det skulle oppstå en situasjon der låntakeren ikke makter å betale for seg og det belånte objektet må selges kan banken ende opp å gå med tap. Dette gjelder særlig dersom det som er kjøpt taper seg i verdi.
La oss si at en person låner 250 000 kroner til å kjøpe en bil. Vedkommende kan kun stille med 25 000 kroner selv, som gir en belåningsgrad på 90%.
1 år senere har bilen falt 15% i verdi og låntakeren havner i økonomisk uføre og misligholder lånet. Siden banken har sikkerhet i bilen blir denne solgt på auksjon til under markedspris svarende til 70% av den originale kjøpsverdien.
Siden låntakeren kun eide rundt 10% av bilen begrenser det initielle tapet seg til de 25 000 kronene som ble stilt som egenkapital. Banken, som eide 90% av bilen vil lide et større tap.
Dette eksemplet er veldig forenklet, men illustrerer hvordan belåningsgraden er relevant for bankens risikovurdering for et lån, som igjen kan påvirke lånevilkårene.
Jo lavere belåningsgraden er, jo bedre lånebetingelser vil låntakeren få. Dette reflekteres gjerne i form av lavere renter.
Belåningsgrad ved kjøp av bolig
I Norge er det et krav om maksimal belåningsgrad på 85% ved kjøp av bolig. Det vil si at man må stille med 15% av kjøpesummen selv.
I motsetning til hva mange tror er ikke dette et krav fra bankene selv, men et krav fra finansdepartementet gjennom sin utlånsforskrift. Dette kravet gjelder for kjøp av primærbolig, som er boligen du faktisk skal bo i.
Dersom man ønsker å kjøpe en bolig til 2 500 000 kroner, kan man maksimalt ta opp 2 125 000 kroner i boliglån, som betyr det at man må stille med 375 000 kroner (tilsvarer 15%) selv i det som kalles egenkapital.
Til tross for dette kan banken avvike fra dette kravet i opptil 10% av lånene (8% i Oslo). Dette kan gjelde særlig for de som har høy inntekt og betjeningsevne, men som mangler egenkapital.
En annen mulighet er at du får med deg en kausjonist som garanterer for deler av lånet. Dette er typisk foreldre eller besteforeldre.
Når det kommer til sekundærbolig (fritidsbolig, utleiebolig) finnes det egne særregler for Oslo. Her er kravet til egenkapital så høyt som 40%.
Belåningsgrad ved kjøp av Bil (kjøretøy)
Kravene rundt belåningsgrad ved kjøp av bil og andre kjøretøy som for eksempel båt varierer noe.
Det er derimot ikke uvanlig av banker tilbyr 100% belåningsgrad med sikkerhet i kjøretøyet. Andre banker setter den maksimale belåningsgraden til 80%.
Noen banker setter senker den maksimale tillatte belåningsgraden dersom lånet for kjøretøyet skal tilbakebetales over mer enn 8-9 år.
Enkelte banker kan da også kreve at bilen/kjøretøyet er mindre enn 5 år gammelt. Du kan lese mer om billån her.
Belåningsgrad ved kjøp av verdipapirer
Det er også mulig å lånefinansierer kjøp av verdipapirer som for eksempel aksjer og fond.
Belåningsgraden vil være forskjellig avhengig av hvilke verdipapir man kjøper. Hvert enkelt meglerhus vil ha en oversikt over tillate belåningsgrad på utvalgte verdipapirer/aksjer. For aksjer beregnes dette i stor grad ut i fra omsetning, risiko og volatilitet.
Med belåning kan man investere for mer penger enn det man har tilgjengelig selv. Om verdipapirene stiger i verdi kan det føre til høyere gevinst på investeringene. Men om det motsatte skjer vil et eventuelt tap blir større på grunn av belåningen.
Dersom belåningen er høy kan det i enkelte tilfeller føre til at tapet blir større enn den initielle investeringen. Derfor er verdipapirbelåning er forbundet med betraktelig risiko og anbefales ikke ikke for private investorer.