Å investere i aksjer er en morsom og fornuftig måte å få bedre avkastning på sparepengene sine.

Til tross for dette er det mange som vegrer seg for å ta steget ut i markedet. Uansett årsak vil man tape ved å sitte på sidelinjen.

I denne artikkelen skal vi ta for oss alt fra hva en aksje er, hvorfor det er lurt å investere i aksjer, og hvordan man kan komme i gang med å investere i aksjer, fra å åpne konto til å investere sine første koroner.

Hva er en aksje?

Når et selskap etableres kan det være i en av flere selskapsformer. En av de vanligste selskapsformene for større selskaper er et Aksjeselskap, bedre kjent som et AS. 

Når et det opprettes et AS må selskapet ha minst 30 000 kroner i aksjekapital. Aksjekapitalen fordeles så på en eller flere andeler med samme verdi. 

En slik andel representerer eierskap i selskapet og er det vi kaller en aksje.

Dersom Per, Pål og Espen ønsker å starte en snekkerselskap kan de med 30 000 kroner stifte et AS. Dersom alle skal eie like mye av selskapet kan de fordele aksjekapitalen på 30 000 kroner på 30 aksjer verdt 1000 kroner hver, og få tildelt 10 aksjer hver.

Når det kommer til aksjer og investeringer snakker vi ofte om større selskaper man kan kjøpe på børsen. 

Disse selskapene er aksjeselskap på samme måte som snekkerselskapet til Per, Pål og Espen, men de er notert på børsen, der aksjene i selskapet kan kjøpes og selges av investorer og eiere.

Selskaper som handles på børs er gjerne delt opp i flere millioner aksjer og eies av flere tusen private og institusjonelle investorer. 

For eksempel handles aksjene til DNB handles på Oslo børs. Totalt har DNB over 1 500 000 utestående aksjer. 

Av disse eies 34% av staten, omkring 60% er eid av norske og utandske institusjonelle investorer, mens omkring 6% av aksjene er eid av privatpersoner.

Hvorfor er det lurt å investere i aksjer?

Om man har penger til overs på en sparekonto kan det lønne seg å investere noe av dette fremfor å la det bli stående på konto. 

Grunnet til dette er fordi renten man får på sparepengene sine er lavere en inflasjonen/prisveksten. 

Dersom den generelle prisveskten ligger på 2%, mens sparepengen dine kun tjener 0.3% rente betyr at pengene som blir stående mister kjøpekraft for hvert år som går, dvs de blir mindre verdt.

For å unngå dette kan man investere pengene i noe som gir høyere avkastning enn inflasjonen. 

Dette kan være å investere i en av flere verdipapirer eller andre investeringer. Et verdipapir er ethvert finansielt dokument der eieren har rett eller krav på penger. 

Det finnes flere typer verdipapir. Å ha penger på sparekonto kan ses på som et slags verdipapir. 

Å låne penger til et selskap mot renteinntekter er også et verdipapir (kalles ofte obligasjoner). 

Aksjer er også en type verdipapir etter som det gir aksjonærene rett på overskuddet til et selskap. 

Aksjer har en tendens til å kunne svinge mer i verdi og man risikerer at man mister hele investeringen dersom et selskap man investerer i går konkurs. 

For å kompensere for denne risikoen gir aksjer høyere avkastning en både sparekontoer og obligasjoner/rentepapirer.

Om man sammenligner de forskjellige typene verdipapir over tid har aksjer gitt den beste årlige avkastningen. 

De fleste sparekontoer gir sjeldent mer enn 1-1.5% avkastning for tiden. 

Rentepapirer og obligasjoner varierer noe mer, men gir sjeldent mer enn 2-5% årlig. 

Aksjer og aksjemarkedet kan variere nokså mye, men jevnt over er det ikke urealistisk å forvente en avkastning  på omkring 7% årlig.

Det er ingen garanti for at man oppnår en slik avkastning, men historisk har det vist seg gang på gang at det over tid vil lønne seg å sette ekstra sparepenger i aksjer da dette gir den høyeste forventede avkastningen.

Hvordan komme i gang

Dersom du føler seg klar og motivert til å investere i aksjer må man først opprette en konto hos en megler. 

Det finnes flere banker som har meglerhus, deriblant DnB, Nordea, Sparebank1, Danske bank og Sbanken. I tillegg finnes det en håndfull nettmeglere som tilbyr konto til norske brukere. 

Opprett konto hos en megler

Å opprette en konto er nokså rett frem. Man kan enkelt registrere seg på nett ved å bruke bankID.

Alle norske banker tilbyr handel på Oslo børs, men ikke alle tilbyr handel på andre børser, som for eksempel stockholmsbørsen eller i det amerikanske aksjemarkedet. 

Om du er interessert i  investere i selskaper utenfor Norge bør du velge en megler som tilbyr dette.

En annen ting er at flere banker vil promotere sine egne fond og ha et begrenset utvalg sammenlignet med andre meglere. 

Megleren med det største og beste utvalget i norge og norden er Nordnet som jeg anbefaler. 

Velg investeringskonto

Etter man har registrert seg blir man også nødt til å velge en investeringskonto. Det finnes forskjellige kontotyper som har ulike formål og som beskattes ulikt.

Aksjekonto

En vanlig aksjekonto kan brukes til å kjøpe å selge både norske og utenlandske aksjer og fond. I tillegg kan du shorte aksjer og handle mer kompliserte produkter om megleren tilbyr dette. 

Ved salg av verdipapirer vil eventuell gevinst og tap ved salg skattlegges ved hver realisasjon. Om man mottar utbytte beskattes også dette løpende.

En slik konto gir stor frihet da man kan handle de alle produktene meglerhuset tilbyr. Ulempen er at eventuelle gevinster beskattes fortløpende som kan redusere den totale avkastningen du får over tid.

Aksjesparekonto

En akjsesparekonto har den store fordelen med at den gir utsatt skatt. 

Etter du setter penger inn på kontoen kan du kjøpe, selge og bytte mellom aksjer og aksjefond, uten å utløse skatt, selv om du har tjent penger på investeringene dine. 

Man skatter først når pengene tas ut av kontoen, og da beskattes kun gevinsten, ikke det opprinnelige innskuddet. 

Dessverre er ASK kontoer ilagt enkelte handelsrestriksjoner. Man kan kun handle på regulerte markedsplasser innen EU/EØS. 

Det betyr at man ikke kan kjøpe aksjer som handles på euronext growth eller aksjer på børs utenfor europa, inkludert USA. 

Dersom man skal gjøre investeringer utenfor Europa, kan man derimot investere i fond registrert i EU og EØS som investerer i disse aksjene.

Individuell pensjonssparekonto (IPS)

IPS står for individuell pensjonssparekonto. Dette er en kontotype der du kan spare opptil 40 000 kroner i året. 

Beløpet du setter inn på kontoen gir fradrag i inntekten din. Dette gir deg en skatteutsettelse på 22% av beløpet, som er opptil 8800 kroner. 

Avhengig av hvilken megler du velger kan du spare i aksjer, fond eller børsnoterte fond (ETF). 

Ulempen med en slik konto er at pengene blir låst på kontoen frem til pensjonsalder eller tidligst ved fylte 62 år. 

Man kan da ta pengene ut av kontoen over minst 10 år. Beløpet du ta tar ut blir beskattet som alminnelig inntekt som for tiden er 22%.

Denne kontotypen er et godt produkt for de som har penger til overs og ønsker å spare ekstra til sin egen pensjon, særlig om du er i den posisjonen der du betaler formuesskatt.

Sett inn penger

Når du har opprettet kontoen din blir du nødt til å overføre penger før du kan begynne å kjøpe aksjer. 

Kontoen du oppretter hos megleren har et kontonummer akkurat som en vanlig bankkonto og alt du trenger å gjøre er å overføre penger som ved å betale en regning. 

Etter overføringen kan det ta et par dager før pengene er på konto, men så fort de er på plass kan du handle begynne å handle aksjer.

Kjøp aksjer (eller fond)

Hvilke aksjer du kan kjøpe avhenger av hvilke markeder megleren du velger har tilgjengelig. Så lenge du har penger tilgjengelig kan du kjøpe aksjer i de noterte selskapene når børsen er åpen. 

For oslo børs er det åpen for regulær handel alle hverdager mellom kl 0900 og 1620.

Når børsen er åpen vil prisene på aksjene til de forskjellige selskapene på børsen svinge i verdi i takt med hva investorer er villige til å kjøpe og selge aksjene for. 

Megleren du bruker vil vise hva de forskjellige aksjene handles for løpende. 

Den faktiske prosessen å kjøpe vil variere mellom meglere. Men som oftest kan du klikke deg inn på aksjen du ønsker å kjøpe å legge inn en kjøpsordre. 

I denne ordren oppgir man hvor mange aksjer man ønsker å kjøpe og til hvilken pris. Om du så klikker for å utføre handelen bil budet ditt bli sendt til børsen der din kjøpsordre matches med en salgsordre fra en annen investor.

Hvor mye koster det å kjøpe aksjer?

Når man kjøper aksjer må man selvfølgelig betale det en aksje koster. 

Dersom en aksje i et selskap koster 90 kroner per aksje må man betale 90 kroner per aksje. Om man ønsker 10 aksjer koster dette 900 kroner. 

I tillegg til prisen for aksjene må du også betale gebyr til megleren din. Dette kalles kurtasje som er prisen for å utføre en aksjehandel. 

Hvor mye man må betale i kurtasje varierer, men som regel betaler man en prosentandel av totalprisen, eller en minstepris dersom prosentandelen er lavere en dette. 

For norske aksjer ligger minsteprisen mellom 30-100 kroner per handel.

Megler	Kurtasje
Nordnet	0.049% (min 79 kr)
DNB	0.05% (min 79 kr)
Sbanken	0.05% (min 49, max 250 kr)
Nordea	0,04 % (min 1, max 99,00 kr)
Sparebank 1	0.05% (min 95 kr)

Flere meglere tilbytr egne prismodeller for yngre kunder eller privatpersoner som handler for mindre summer.

Hvilke aksjer bør man kjøpe?

Det finnes mange forskjellige selskaper som opererer i forskjellige markeder og land. 

For å lykkes med investeringene dine må man forsøke å kjøpe aksjer i selskaper som drives godt og dermed kan gi god avkastning over tid.

Dersom man ikke er så godt kjent med bedriftsøkonomi kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte for å finne ut av hvilke aksjer man skal investere i. 

Derfor kan det være lurt å lære seg litt om bedriftsøkonomi og finans å bruke dette til å lage en strategi for hvordan hvordan og hvilke selskaper du skal investere i.

Om du er utålmodig må du ikke vente med å kjøpe aksjer. Mens du lærer mer og utarbeider din egen strategi kan du investere i aksjefond. 

Dette er en kollektiv investeringer hvor mange investorer går sammen om å kjøpe flere aksjer. Dette egner seg godt for nybegynnere.

Strategi

Siden aksjer kan svinge mye i verdi, er det lett å la seg påvirke og gjøre irrasjonelle beslutninger. 

Det er fort gjort at det knyter seg i magen når aksjene man har kjøpt faller i verdi. 

For enkelte har dette ført til at de selger med tap i frykt for at de skal falle enda mer. Dette er en oppskrift på hvordan man taper penger i aksjemarkedet.  

En av de viktigste verktøyene vi har for å motvirke irrasjonelle beslutening når vi investerer i aksjer er å ha en strategi. 

Det finnes mange forskjellige strategier, men det de har til felles er at du forsøker å erstatte magefølelsen som beslutningstaker for om man skal kjøpe eller selge.

De fleste strategier legger brede føringer på hva man skal investere i, hvor lang horisont man har, og hva slags analyse som ligger bak hvilke aksjer man velger å kjøpe.

Indeks strategi

En strategi kan være så enkel som å investere i indeksfond. Dette er fond som følger utviklingen til de brede aksjeindeksene. 

dette kan være hovedindeksen på Oslo børs eller den kjente S&P 500 som er en indeks som inneholder de 500 største børsnoterte selskapene i USA.

Verdi strategi

Selv om verdistrategier varierer er det grunnleggende at man ønsker å kjøpe aksjer for mindre enn hva man tror de er verdt. 

For å finne ut av dette gjør man en fundamental analyse der man leser seg opp på selskapets ledelse, drift og økonomi å bruker denne informasjonen til å estimere hvor mye selskapet verdt.

En klassisk verdi strategi har en lang tidshorisont der man som oftest investerer i relativt modne, større selskap som tjener penger.

Vekst strategi

En vekststrategi baserer seg på å kjøpe selskaper med potensiale for betydelig vekst. Dette er ofte mindre, unge selskaper som har potensiale for å vokse over tid. 

Forhåpentligvis vil veksten over tid resultere i at selskapet tjener gode penger som vil gjøre at aksjen stiger i verdi.

De flester vekst strategier har en mellomlang til lang tidshorisont ettersom det kan ta tid for et selskap å vokse. 

Selskapene man investere i kan variere, men som oftest er vekstselskaper noe mer risikable ettersom mange ikke tjener penger og er avhengig av mer penger for å fortsette å vokse for å bli lønnsomme.

Trading strategi

En trader er en investort som ønsker å kjøpe aksjer som stiger betydelig over en kortere periode for så å selge med gevinst. 

De fleste tradere er kortsiktige investorer. Enkelte betegner seg også som daytradere, der de kjøper og selger en aksje samme dag.

En trader bruker gjerne markedsnyheter og/eller teknisk analyse for å velge hvilke aksjer man skal kjøpe og når. 

Det finnes mange forskjellige trading strategier som bruker forskjellige typer teknisk analyse.

Momentumstrategi

En trading strategi som har økt i popularitet er å kjøpe aksjer basert på momentum. 

Ofte blir det mye blest rundt et selskaps aksjer på bakgrunn av gode nyheter eller bedre inntjening. 

Disse aksjene kan da oppleve å få vind i seilene og aksjen stiger ettersom flere og flere investorer ønsker å være med.

En momemtum strategi forsøker å utnytte slike positive momentum i en aksje for så å selge når momentet ebber ut. 

Denne typen strategi er som regel nokså kortsiktig og kan noen ganger minne mer om trading med teknisk analyse. 

Positivt momentum kan derimot vare lenger, og strategien kan kombineres med andre strategier med en lengre tidshorisont

Andre strategiske valg

I tillegg til den generelle strategien kan man også ta flere, viktige strategiske valg. 

Dersom man ønsker å fokusere på bestemte sektorer kan man gjøre dette, som for eksempel industri (oljeselskaper, gjødselprodusenter etc.) eller finans (banker, forsikringsselskap).

Man kan også gjøre strategiske valg i forhold til hvor mange aksjer man ønsker å kjøpe. 

Om man har stor tro på enkelte selskap og føler seg trygg på valget av disse kan man velge å kun sitte på et fåtall aksjer. Dette gir noe mer økt risiko, men også potensiale for høyere avkastning.

Om man har stor tro på en sektor, men er ikke like sikker på hvilket selskap som vil lykkes kan man heller kjøpe en håndfull aksjer innen denne sektoren. Dette gir lavere risiko, men kan også dempe de potensielle avkastningen noe.

Analyse

Foruten en indeks strategi vil de andre strategiene innebære at man må foreta seg en form for analyse av selskaper for å bestemme seg for hvilke man skal kjøpe. 

Det er 2 grunnleggende måter å analysere aksjer på, fundamental og teknisk analyse. Enkelte vil også kombinere fundamental og teknisk analyse.

Fundamental analyse

Fundamental analyse går ut på å lese seg opp om selskapet. Dette kan være alt fra selskapets ledelse, sektoren de opererer i, selskapets økonomi og historisk vekst/utvikling. 

Dette gjør man for å få en bedre forståelse av selskapet i håp om at dette kan hjelpe en å velge de selskapene som vil gjøre det best over tid.

Det er også vanlig å regne ut flere nøkkeltall basert på selskapets økonomiske status.

Dette kan inkludere forholdet mellom prisen på aksjen og inntjeningen, samt forholdet mellom egenkapital og gjeld med mer.

Basert på denne kunnskapen og tallene kan en fundamental analytiker forsøke å estimere hvor mye en aksje i selskapet er verdt. 

Dersom den estimerte verdiene er mindre enn hva aksjen handles for kan dette signalisere at man bør kjøpe aksjen.  

Teknisk analyse

Teknisk analyse tar ikke for seg det fundamentale, det vil si hva selskapet gjør og de økonomisk forholdene. Det ser kun på historiske pris- og volumbevegelser. 

Det vil si hvor mange aksjer som handles og til hvilken pris. Dette gjøres i et forsøke på å tolke psykologien i markedet gjennom forskjellige typer prisgrafer og indikatorer. 

Denne informasjonen brukes så for å  forsøke å forutsi framtidige kursbevegelser. Dette kan være ved at det dannes mønstre i kursbevegelsene, trender og formasjoner som man kan utnytte ved å kjøpe aksjen. Samtidig finnes det indikatorer for når man bør selge.

Hvilken strategi skal man velge?

Det finnes investorer som har suksess med alle de ovennevnte strategiene. Men, enkelte strategier er mer risikable enn andre. 

Dersom man velger en langsiktig strategi der man kjøper en håndfull aksjer i nokså stabile, profitable selskap etter å ha gjort en grundig fundamental analyse vil man som regel tjene penger over tid. 

En slik strategi er mindre risikabel sammenlignet med en strategi der man putter alle pengene sine i 3 vekstselskap. 

Samtidig, vil vekststrategien kunne gi langt høyere avkastning dersom man selskapene man kjøper går godt.

Kortsiktig trading kan føre til både store gevinster, men også tap. I tillegg er de verdt å nevne at trading kan være veldig tidkrevende da man ofte må følge tett med på markedet og hvordan aksjekursen beveger seg.

En annen viktig grunn til at mange taper penger med en trading strategi er på grunn av handels kostnadene. 

Som nevnt må man betale kurtasje for å kjøpe aksjer. Dersom man kjøper og selger hyppig blir summen av kurtasjene fort mye penger som kan redusere avkastningen nokså betydelig.

Når du skal velge strategi må man velge noe som passer deg som person og din filosofi. 

Om du ikke har interesse av eller tid til å lære mer om selskaper og investeringsstrategier, men ønsker høyere avkastning på sparepengene dine bør du velge en indeks strategi. 

Dersom du er av den oppfatning at selskaper som leverer gode varer og tjenester og som har en sunn økonomi vil gjøre det bedre over tid kan en verdiorientert strategi basert på fundamental analyse passer deg best.

Om du er av den oppfatning at markedet styres av investorenes psykologi, og at denne kan tolkes med teknisk analyse bør man velge en strategi som baserer deg på dette.

Hvor mange aksjer bør man kjøpe?

Det finnes ikke noen fasit for hvor mange aksjer man bør kjøpe, men det er viktig å forstå fordelen med å ha flere aksjer og hvorfor det kan være mer risikabelt med få aksjer.

Når man omtaler en samling av aksjer på en konto eller i et fond omtales dette som en portefølje. 

Om man kun kjøper en håndfull aksjer sier man at man har en konsentrert portefølje. In en slik portefølje vil den individuelle utviklingen til hvert selskap ha mye å si for hvordan det går med porteføljen som helhet.

En konsentrert portefølje ansees som noe mer risikabel ettersom utviklingen til de individuelle selskapene vil ha stor innvirkingen på utviklingen av porteføljen som helhet.

Dersom 1 aksjer utgjør så mye som 30% av portføljen faller kan det føre til at verdien til hele porteføljen synker betraktelig.

Dersom man kjøper aksjer i 20-30 selskaper har man en diversifisert portefølje. I en slik portefølje vil ikke den individuelle utviklingen til hvert enkelt selskap ha like stor innvirkning på utviklingen som helhet.

Diversifiserte porteføljer ansees ofte som mindre risikable. Dersom en aksje som utgjør 5% av en portefølje faller 50% vil det ikke føre til en like dramatisk utviklingen i porteføljen ettersom de andre kan gå bedre.

Hvordan tjene penger på aksjer?

Når man eier aksjer kan man tjene penger på 2 måter. 

Prisen per aksje kan stige, slik at man kan selge den/de for mer enn man betalte. 

Den andre er gjennom utbetalinger av selskapets overskudd til aksjonærene som kalles utbytte.

Uansett hvordan man tjener penger, kalles dette gjerne avkastning. Dette oppgis gjerne som en prosent av prisen man betalte for aksjene, eller en prosent av utbytte man får på aksjen. 

Om man kjøper en aksje til 50 kr og kursen stiger til 75 kroner har man oppnådd en avkastning på 50%. 

Dersom man eier et selskap der prisen per aksje ligger på 10 kroner og man får et utbytte på 0.2 kroner per aksje gir dette en avkastning på 2%.

Prisstigning

Dette er den mest lukrative måten å tjene penger på aksjer. Dersom aksjer man eier stiger i pris tjener man penger, og jo mer de stiger jo mer tjener man. 

Før man kjøper en haug aksjer i håp om at de stiger i pris er det viktig å forstå hvordan prisen for en aksje kan stige. 

Prisen for en aksje er kun verdt det markedet er villig til å betale og hvordan en aksje prises kan variere fra selskap til selskap.

Dersom et selskap gjør det bra og stadig tjener mer penger vil dette som oftest resultere i at investorer er villige til å betale mer for aksjen, som igjen fører til at prisen stiger.

Prisen for aksjer kan også stige på grunn av forventninger. Dersom et selskap annonserer at de har inngått en avtale med et annet selskap som kan føre til økt inntjeninger i fremtiden kan dette gjøre at investorer er villige til å betale mer for aksjen.

Utbytte

Dersom et selskap sitter igjen med penger etter å ha betalt lønn til ansatte, lånekostnader og alle andre utgifter kalles det et overskudd. I et aksjeselskap har aksjeeierne krav på dette overskuddet.

Det betyr ikke at overskudd utbetales automatisk. Hvordan overskuddet fordeles er avhengig av selskapets situasjon og økonomiske status. 

Til syvende og sist er det selskapets ledelse og styre som avgjør hvordan overskuddet skal fordeles.

Dersom et ungt selskap i kraftig vekst går med overskudd vil det mest sannsynlig reinvestere overskuddet i videre vekst. 

Dette er fordi det koster penger å vokse et selskap, og på sikt vil økt vekst føre til større overskudd.

Et stort, modent selskap har kanskje ikke de samme vekstmulighetene. 

Om et slikt selskap går med overskudd kan noe av det reinvesteres i å holde selskapet vedlike, mens resten kan utbetales til aksjonærene som utbytte.

For norske aksjer deles gjerne utbytte ut 1 gang i året. For amerikanske aksjer er det ikke uvanlig med utbytte hvert kvartal (hver 3. måned). 

Avkastningen fra utbytte vil variere med størrelsen på utbytte og prisen per aksje, men ligger som oftest et sted mellom 1-6%. 

Hva bestemmer prisen på en aksje?

Det er markedet som avgjør prisen på en aksje og summen av alle aksjene er prisen for hele selskapet.  

Denne prisen er som regel styrt av en rekke forhold som påvirkers investorenes oppfatning av hva selskapet er verdt. 

Det finnes flere filosofer når det kommer til verdivurdering. Mange sverger til at den skal baseres på selskaps inntjening, eller forventninger til fremtidig inntjening. 

Andre velger å se mer på selskapets bokførte verdier. 

Noen bruker en relativ verdivurdering, der selskapet er verdt omkring det sammen som tilsvarende selskaper. 

Enkelte ganger kan også prisen være styrt ren spekulasjon som gir kortsiktige svingninger i selskapsverdien.

Inntjening/resultat

En av de mest brukte og aksepterte faktorene ved verdivurdering er basert på inntjening. 

Dersom et stabilt, modent selskap forventer et overskudd tilsvarende 10 kroner per aksje som vil vokse med 3-4% årlig er det ikke utenkelig av investorer vil betale omkring 15 ganger forventet inntjening per aksje, som tilsvarer 150 kroner. 

Dersom dette var tilfelle ville vi sagt at aksjen er priset med en pris/resultat multippel på 15.

Dette betyr at investorer med de økonomiske forholdene og status i bedriften er villig til å betale 15 ganger resultatet per aksje for en aksje i selskapet.

Resultatet per aksje er det som på engelsk er kjent som earnings per share (EPS), og pris/resultat er kjent som price/earnings, ofte forkortet med P/E. 

Vekst

Dersom et selskap forventer høyere vekst er det sannsynlig at investorer er villig til å betale mer enn 15 ganger forventet resultat per aksje. 

Med et forventet resultat per aksje på 10 kroner, men forventet vekst på 15% de neste 10 årene er det ikke usannsynlig at investorene er villige til å betale 25 ganger forventet resultat per aksje for dette selskapet, som vil tilsi 250 kroner per aksje. 

Dette er fordi selskapets høyere vekst til øke resultatet eksponentielt som over tid vil senke prisings multippelen. Dette kan vi se i grafen under der vi sammenligner de 2 eksemplene.

År	10 kr EPS, 4% vekst (P/E 15)	10 kr EPS, 15% vekst (P/E 25)
1	10.4 (P/E 14.4)	11.5 (P/E 21.74)
2	10.8 (P/E 13.88)	13.22 (P/E 18.91)
3	11.25 (P/E 13.33)	15.20 (P/E 16.44)
4	11.7 (P/E 12.82)	17.49 (P/E 14.29)
5	12.17 (P/E 12.3)	20.11 (P/E 12.43)

Andre faktorer

Det finnes flere prisingsmultipler investorer bruker for å vurdere verdien av et selskap. En av disse er en multippel av selskapets likviditetsverdi per aksje. 

Likviditetsverdi er verdien som blir igjen dersom et selskap stengte dørene og solgte alle eiendelene det hadde og betale ned all gjeld. 

I et selskaps finansielle rapportering er denne verdien estimert og oppgitt som selskapets bokførte egenkapital (total verdi av eiendeler minus gjeld). 

Dersom man deler denne på antall aksjer får man bokført egenkapital per aksje som kan fungere som en grunnverdi per aksje.

Det er også vanlig å bruke en multippel av selskapets omsetning per aksje for selskaper som ikke enda går med overskudd og har positive resultater per aksje.

Enkelte investorer vil også gå grundig gjennom selskapets finansielle rapporter og gjøre det som kalles en kontantstrømanalyse.  

Hvordan selger man aksjer?

Prosessen med å selge aksjer foregår på samme måte som man kjøper. Selv om det vil variere noe fra en megler til en annen vil prosessen være nokså lik. 

Når man er logget inn hos megleren du har konto i velger man selskapet man har aksjer i som skal selges og trykker på selg. 

Man får da valget å bestemme hvor mange akjser som skal selges og til hvilken pris. Dersom man ønsker å slege de med en gang bør man slege de for markedspris den dagen. 

Salgsorderen blir da sendt til børsen der den blir matchet med budet om å kjøpe aksjer til den prisen fra en annen investor.

Det er også mulig å legge inn salgsordre som blir utført automatisk dersom kursen når en viss pris. 

Dersom man legger denne salgsprisen lavere enn hva man kjøpe aksjen for i utgangspunktet kalles dette en stop loss. 

Dette fungere som en slags sikring for å hindre at man taper mye på aksjen.

Skatt på aksjer

Med mindre man har en akjsekonto med skattefordeler som en akjsesparekonto vil du måtte betale skatt på gevinst fra salg av aksjer fortløpende. 

Skatt på gevinst og utbytte

Det finnes noen teknikaliteter når det kommer til beskatning av gevinst og utbytte fra aksjer og aksjefond. 

Dette inkluderer blant annet at det oppjusteres samt at man må ta hensyn til skjermingsfradrag.

Dersom vi heller forenkler det vil man som privatperson måtte betale en skattesats på hele 31.68% for all gevinst og utbytte fra aksjer og aksjefond. 

Det vil si at dersom du selger en aksje eller aksjefondsandel med en gevinst på 1000 kroner vil du sitte igjen med 683.2 kroner etter skatt.

På grunn av dette lønner det seg å bruke en konto der man får utsatt skatt slik det er på en akjsesparekonto. 

Her trenger man ikke skatte av gevinsten når aksjen selges, men kun når pengene tas ut av konto. 

Det vil si at man kan selge en aksje med gevinst på 1000 kroner for så å sette hele beløpet inn i en ny investering uten å betale skatt.

Tap

På samme måte som gevinst resulterer i at man må skatte av gevinsten vil man også få en skattefordel om man selger aksjer eller aksjefond med tap. 

Satsen er det samme som på gevinster og det er viktig at du tar med alle tap for å unngå å betale for mye skatt på aksjene dine.

Hvordan føre skatt

Om du åpner en konto hos et norskt meglerhus vil de sende inn forhåndsutfylte skatteopplysininger for din konto. 

Det betyr at alt du trenger å gjøre er å kontrollere at det som er rapportert inn faktisk stemmer.

Dersom du bruker en megler som ikke gjør dette må du fylle ut opplysninger om verdien av aksjene man sitter på samt eventuell gevisnt ved salg eller utbytte.

Hvordan ville jeg startet?

Dersom du er helt ny til aksjer og investeringer ville jeg startet med å investere penger i fond. 

Start alltid med penger du ikke vil trenge på nær sikt og som du har råd til å tape.

Før du vet hva slags type investor du er og hvor mye tid du ønsker å bruke på investeringene dine, anbefaler jeg å starte med et globalt indeksfond. 

Dersom interessen din stopper her, kan du bare fortsette å sette penger du har til overs inn i dette fondet og forhåpentligvis få en attraktiv avkastning på pengene dine.

Dersom du fortsetter å interessere deg for å investere og ønsker og ønsker å utforske andre alternativer kan du gå videre til å begynne å putte noe penger i et mer fokusert fond som investere i en sektor du har tro på.  

Det kan for eksempel være et teknologi fond eller et fond som investerer i selskaper som er involvert fornybar energi.

Om interessen vokser ytterligere og du tilegner deg mer kunnskap om aksjer og investeringer kan du begynne å prøve deg fram med å kjøpe enkeltselskaper.

Før du begynner å kjøpe i vei bør du sette deg ned å lese mer om selskapene du er interessert i. Finn ut hva holder på med og hvordan de tjener penger. 

Etter du har gjort dette kan du gjøre deg opp en formening om hvilke selskap du tror kommer til å gjøre det bra og kjøpe aksjer i det/disse selskapene.

Til å begynne med kan det være fornuftig å velge mellom noe større og etablerte selskaper, da disse ofte er mer stabile or mindre risikable.

Dersom du ønsker å begynne å kjøpe enkeltaksjer er det viktig å være klar over at de aller fleste får lavere avkastning på sine egne investeringer sammenlignet med et indeksfond.

Til og med de fleste profesjonelle fondsforvaltere som velger aksjer for aksjefond underpresterer i forhold til indeks.

Det kan derfor være lurt å sette mesteparten av pengene du ønsker å spare i aksjer i fond, mens du setter en mindre del til aktive investeringer i enkeltselskaper.

Noen viktige begreper

Aksjekurs

Dette er et begrep som gjerne brukes fremfor prisen for en aksje i et selskap. Dersom prisen for en aksje forandrer seg mye betegnes dette som at kursen svinger.

Kurtasje

Kurtasje er prisen man betaler for å kjøpe og selge verdipapirer. Når det kommer til kjøp og salg av aksjer er det en godtgjørelse/provisjon til megleren man bruker til å handle.

Utbytte

Et utbytte er utbetaling av penger fra et aksjeselskap til akjseeierene. 

Dette forekommer som oftest dersom et selskap har penger til overs etter å ha gjort opp for alle sine økonomiske forpliktelser. 

Dette kalles et overskudd som selskapet kan velge å fordele til aksjonærene i form av utbytte. Dette kalles ordinært utbytte.

Dersom et selskap deler ut utbytte til aksjonærene som et engangstilfelle eller i tillegg til det vanlige utbytte kalles det et ekstraordinært utbytte.

Dette kan forekomme dersom et selskap selger en av sine undervirksomeheter og deler ut hele eller deler av beløpet til aksjonærene.

Avkastning

Avkastning er et begrep som kan brukes om et selskaps lønnsomhet. Det brukes også om hvor stor gevinst eller tap man har hatt på en investering over tid.

Dersom man investerer i en aksje som stiger 30% over 3 år har man oppnådd en total avkastning på 30%, eller 10% årlig.

Dersom du kjøper en aksje som synker i verdi vil man ha negativ avkastning.

Emisjon

Dersom et aksjeselskap ønsker å få inn mer penger kan de gjøre dette ved å tilby nye aksjer til investorer.

Dette kalles en emisjon. Det finnes ulike typer emisjoner, men felles er at selskapet selger nye akjer mot å få inn mer kapital.

Det finnes flere grunnet til at selskap gjør en emisjon, men de vanligste er enten for å hente inn mer penger til å vokse, eller for å unngå konkurs dersom selskapet taper penger.

Aksjeindeks (indeks)

Når man snakker om at børsen stiger eller synker omtaler man hvordan aksjeindeksen utvikler seg. 

En aksjeindeks er simpelthen en samling av et utvalg aksjer. Dersom et flertal av aksjene i en indeks stiger i løpet av en handelsdag vil akjseindeksen stige. Dersom de fleste synker, vil indeksen synke.

Det finner mange forskjellige aksjeindekser. De mest omtalte er gjerne hovedindekser for forskjellige børser.

I Oslo har man hovedindeksen. Denne består av de 69 største selskapene på Oslo børs og inkluderer selskaper som DNB, Yara, Orkla og Equinor mm.

I USA har man den populære akjseindeksen S&P 500. Dette er en samling av de 500 største børsnoterte selskapene i USA og inkluderer velkjente selskaper som Apple, Alphabet (Google), Facebook og Amazon.

Markedsverdi

Når et selskap er børsnotert består det som regel av flere tusen aksjer som kjøpes og selges til en gitt pris. 

Dersom man ganger det totale antallet aksjer for et selskap med aksjekursen (prisen per aksje) får man selskapets markedsverdi. 

Dette er et annet uttrykk for hva aksjemarkedet mener er den totale verdien av selskapet.

Portfølje

Når man kjøper et utvalg aksjer på en konto kalles det gjerne en portfølje. 

En portefølje kan bestå av en håndfull utvalgte aksjer. Dette omtales gjerne som en konsentrert portefølje.

En portefølje kan også bestå av mange titalls aksjer. Dette omtales gjerne som en diversifisert portefølje.

Dersom verdien av en portefølje stiger snakker man gjerne om avkastnignen til porteføljen.

Hva er forskjellen på aksjer og aksjefond?

Som vi har vært inne på er en aksje en eiendel i et bestemt selskap som investorer kan kjøpe og selge. 

Dersom aksjekursen stiger tjener man penger ved å investere i aksjen, men om den faller kan man tape penger. 

Utviklingen til aksjen følger gjerne utviklingen til selskapet den representere en eiendel i. Dersom selskapet går godt å tjener mer penger stiger aksjen. Om det går dårlig synker den.

Et fond er et investeringsalternativ der flere investorer samler pengene sine og kjøper en gruppe utvalgte aksjer.

En måte å se det på er som en kurv med utvalgte aksjer som investorer kan kjøpe andeler av. Dersom aksjekursen til enkeltaksjene i fondet stiger, vil også fondet stige i verdi. 

Et fond startes ofte av en gruppe aksjeanalytikere. Dersom de har et godt rykte vil de få penger fra investorer for å velge aksjene de har tro på mot en prosentvis forvaltningsavgift. 

Dette kalles aktiv forvaltning og slike fond omtales som aktive fond. Det finnes mange forskjellige aktive fond som benytter ulike infesteringsfilosofier og som investerer i ulike sektorer og bransjer. 

Noen aktive fond kan fokusere på teknologiaksjer, mens andre fokuserer på fremvoksende markeder eller vekstaskjer.

Alternativt kan et fond følge sammensetning til en aksjeindeks, dette kalles et indeksfond som også er et passivt fond.

Her er det ingen analytikere som velger aksjene, men en datamaskin som vil kjøpe å selge aksjer slik at fondet gjenspeiler indeksen det ønsker å kopiere. Slike fond koster derfor mindre for investorene sammenliknet med et aktivt fond

Det finnes mange forskjellige indeksfond som følger større eller mindre indekser. Man kan velge mellom alt fra verdensomspennende globale indekser til mindre landsdekkende indekser som oslo børs.