Dersom du låner penger er de fleste av oss klar over at man må betale renter. I tillegg er de fleste av oss kjent med at man får penger i form av renter fra banken ved å ha penger på en sparekonto.
Til tross for dette er det mange som tar opp millioner av kroner i lån uten bedre kjennskap til hva renter er, hvordan det fungerer og hva som bestemmer renten. I tillegg taper Nordmenn millioner av kroner ved å ha sparepenger på kontoer med en elendig sparerente.
I denne artikkelen skal vi ta for oss det som er verdt å vite om renter slik at du er bedre rustet til å gjøre gode økonomiske avgjørelser.
Kjernebudskap
Hva er renter?
Renter er prisen av å låne penger. Renten er vanligvis uttrykt som en årlig prosentandel av lånesummen.
Dersom du låner 1000 kroner til 5% rente over 1 år, vil du ende opp med å betale 5% av 1000 kroner i rente, som tilsvarer 50 kroner.
Dersom man låner penger av en bank til kjøp av hus eller bil vil du måtte betale renter til banken. Om du heller sparer penger i en sparekonto, “låner” banken disse pengene og betaler renter til deg.
Hvordan fungerer renter?
Når du låner penger av en bank vil du få renten du må betale oppgitt i prosent. Dette kalles rentesatsen.
Denne vil variere ut i fra hva man låner penger til, i tillegg til andre økonomiske faktorer, deriblant styringsrenten til norges bank.
For å illustrere hvordan renter betales på et lån kan vi ta for oss et av de vanligste lånene for privatpersoner, et boliglån.
Siden en bolig regnes som et nokså sikkert kjøp får de aller fleste en nokså gunstig rente på et boliglån sammenliknet med et billån.
La oss si du får et boliglån på 1 500 000 som skal betales ned med like terminbeløp månedlig over 25 år.
Det vil si at du må betale tilbake 5000 kroner månedlig i 25 år (1 500 000 / 25 * 12 = 5000) i avdrag. I tillegg må du betale 4% i rente.
Som vi var inne på tidligere representerer rentesatsen på 4% den årlige prosentandelen man betaler i rente. Hvis man deler 4% på 12 får vi den månedlige rentesatsen som er 0.33%. Det vil si at du betaler 0.33% i rente på det utestående lånebeløpet hver måned.
Første måneden tilsvarer dette 4950 kroner (1 500 000 * 0.0033 = 4950). For andre måned må du betale 0.33% rente på det utestående lånebeløpet som da vil være 1 495 000, siden du betalte tilbake 5000 kroner i avdrag i den første måneden. Dette tilsvarer 4933.5 kroner.
Slik vil det fortsette til du har tilbakebetalt hele lånet med renter.
Hvordan bestemmes rentenivået
Hvilken rente du får på et lån kommer an på hva slags type lån det er snakk om, samt den generelle økonomiske aktiviteten.
Noen typer lån er forbundet med høyerer risiko som vil gjør at banken krever høyerer renter. Banker må også justere rentene ut i fra styringsrenten til norges bank som påvirkes av forhold i den norske økonomien.
Risiko
Når man låner penger av en bank ønsker de å vite hva du skal bruke pengene til. I tillegg kommer de også til å stille deg noen spørsmål om økonomien din.
Grunnen til det er at de ønsker å kartlegge risikoen ved å låne ut pengene til deg.
Dersom man ønsker et lån til kjøp av bolig vil banken se på dette som ganske trygt. Dette er fordi en bolig har en verdi som gjerne stiger over tid.
Dersom man ikke skulle være i stand til å betale lånet kan banken få tilbake pengene sine ved salg av boligen.
Det betyr at banken har sikkerhet i boligen, på grunn av dette vil de ofte gi deg en ganske lav rente på et boliglån.
Dersom du ønsker å låne penger til en bil anser banken dette som et mer risikabelt kjøp. Dette er fordi bilen synker i verdi.
Selv om banken tar sikkerhet i bilen du kjøper er det en større sjanse for at de ikke får tilbake pengene sine, selv ved salg av bilen om du ikke makter å betale på lånet.
På grunn av dette vil et billån ha en høyere rente.
Om du tar opp et forbrukslån har det ofte en veldig høy rente. Dette er fordi dette er et usikret lån.
Lån uten sikkerhet øker risikoen for at banken taper penger om man ikke kan betale for seg. For å kompensere for dette krever derfor banken en høyere rente.
Selv om de forskjellige lånetypene gjerne setter føringer på rentenivået kan det også være individuelle forskjeller.
Når banken stiller seg spørsmål om din økonomi ønsker de å først og fremst å vite om du er istand til å betale for lånet du ønsker å ta opp.
Dersom en bank ser på en lånekunde som mer risikabel vil de kreve en høyere rente på lånet sammenliknet med en som blir ansett som mindre risikabel.
For eksempel vil en person som har 2 barn, 2 biler og 1 forbrukslån anses som en mer risikabel lånekunde sammenliknet med en enslig voksen uten bil og andre lån.
Dette er simpelthen fordi den ene personen har flere utgifter, som øker risikoen for at vedkommende ikke kan betale for lånet.
Styringsrente
Både staten, bedrifter og privatpersoner låner penger.
Lånte penger gjør at de kan fullføre prosjekter eller gå til innkjøp av varer, tjenester og eiendom raskere enn om de måtte betale med oppsparte midler. Dette kan være med på å øke den økonomiske aktiviteten.
Om den økonomiske aktiviteten er høy betyr det at det stadig er mer penger er i omløp. Dette kan igjen føre til at prisene på varer og tjenester stiger raskt, som kalles inflasjon. De fleste stater ønsker lav og stabil inflasjon.
Dersom rentene er lave betyr det at det er billigere å låne penger. Dette kan føre til at stadig flere bedrifter og selskaper tar opp lån for å bygge en ny fabrikk eller kjøpe seg bolig. Dette igjen resulterer i at der et mer penger i omløp som kan øke inflasjonen.
Dersom dette er tilfelle vil norges bank forsøke å dempe inflasjonen. En måte å gjøre dette på er å justere styringsrenten. Dette er en lånerente som påvirker hele lånemarkedet.
Dersom norges bank hever styringsrenten, vil det føre til at lånerenten til både bedrifter og privatpersoner stiger, som gjør at det blir dyrere å låne penger.
Dette vil igjen føre til at færre tar opp lån, som kan senke den økonomiske aktiviteten og inflasjonen.
På samme måte kan norges bank senke styringsrenten, for å stimulere til økonomisk vekst dersom den økonomiske aktiviteten og inflasjonen faller.
Når får du renter?
Renter er ikke bare noe du betaler når du tar opp lån, det er også noe du får ved å ha penger på en sparekonto.
Når du setter setter penger på denne kontoen kan banken disponere disse pengene og bruke de som gruinnlag til å lånme penger til andre kunder. I bytte for dette betaler banken renter til deg.
Om du setter 10 000 kroner på en sparekonto som betaler 1% rente vil banken betale deg 100 kroner i rente over 1 år mot at de kan disponere og låne ut disse pengene.
Selv om banken disponerer pengene betyr ikke at du ikke kan ta ut sparepengene dine når du vil.
De siste årene har det ikke vært spesielt lukrativt å ha penger på sparekonto. Dette er fordi rentene er veldig lave som har gjort at sparerenten er lavere enn prisveksten i økonomien (inflasjonen).
Det vil si at sparepengene dine taper seg i verdi for hvert år. Dette gjelder særlig sparekontoer hos de større landsdekkende og regionale bankene.
Om du har penger stående på sparekonto lønner det seg å opprette konto hos en mindre bank som tilbyr høyere rente.
Mange forbrukslånsbanker tilbyr langt høyere sparerente, med den samme innskuddsgarantien som større banker fra bankenes sikringsfond.
Ved å bruke noen minutter på å flytte sparepengene dine kan du fort tjene noen tusen ekstra i året.
Typer rente
Som vi har vært inne på betaler du renter når du tar opp et lån og rentenivået du får kommer an på hva slags lån du tar og betalingsevnen din. I tillegg til dette er et et par andre ting du bør vite om renter.
Nominell og effektiv rente
Som vi har poengtert er renter prisen av å låne penger. Når du tar opp et lån, får du gjerne renten du må betale oppgitt fra banken som en nominell rente. Men, dette er ikke det eneste du betaler til banken når du låner penger.
Mange banker krever også at låntaker betaler gebyrer i tillegg til renter. Ofte er det snakk om et etableringsgebyr som betales når man inngår lånet, samt et termingebyr som betales for hvert terminbeløp.
Dersom man summerer prisen av renter og gebyrer på et lån og oppgir dette som en prosentandel, får du den effektive renten. Det vil si, den faktiske prisen du betaler for en låneavtale.
Dersom man låner store summer, som ved å ta opp et boliglån, blir ikke summen av disse gebyrene så store i forhold til hva man betaler i renter.
Ved mindre lån, og på lån med høyere gebyrer, kan den effektive renten være vesentlig høyere enn den nominelle renten man får oppgitt. Dette gjelder blant annet på billån og forbrukslån.
Flytende og fast rente
Som vi har vært inne på kan rentenivået variere i takt med styringsrenten til norges bank. Dette kan gjøre at renten man betaler på et lån kan forandre seg i løpet av låneperioden.
Dette kalles flytende rente som er standard renteform på de fleste lån.
Man kan også velge en fast rente. Det vil si at du betaler den samme renten på lånet, uavhengig av hvordan den flytende renten utvikler seg.
Avtale om fastrente kan inngås for hele eller deler av lånebeløpet. Man kan også velge å betale fastrente på hele eller deler av et lån i en bestemt periode.
Man kan også bytte fra flytende til fast rente. Når man inngår en avtale om fastrente kalles det ofte for å binde renten.
Om man ønsker å binde renten må man som regel gjøre dette på et rentenivå som ligger over den flytende rentesatsen.
Dette er fordi det er usikkerhet hvordan rentenivået vil utvikle seg over tid. Banken tar seg dermed betalt for forutsigbarheten det gir å ha fastrente.
Historisk sett har det lønnet seg å ha flytende rente. Jevnt over har den flytende renten vært 0,5–1 prosentpoeng lavere, sammenlignet med fastrente. Du kan lese mer om flytende og fast rente her.