Resultatavkastning (Earnings yield på engelsk) er et mål på avkastningen som investorer kan forvente å få fra en investering i et selskap. Det er et viktig verktøy i en selskapsanalyse, da det kan gi investorer et bedre bilde av verdsettelsen av et selskap. 

Earnings yield beregnes ved å dele selskapets resultat per aksje med aksjekursen. Ved å bruke earnings yield kan investorer sammenligne avkastningen fra forskjellige investeringer og velge selskaper med høyere earnings yield for å maksimere avkastningen. 

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva resultartavkastning (earnings yield) er, hvordan det beregnes og hvordan investorer kan bruke det effektivt i selskapsanalyse.

Hva er resultatsavkastning?

Resultatsavkastning (Earnings Yield) er et økonomisk nøkkeltall som gir en indikasjon på hvor høy avkastning investorer får på sin investering fra et selskaps resultat/inntjening. 

Resultatavkastning beregnes ved å dele selskapets resultat per aksje med aksjekuren. En høy Resultatavkastning kan indikere at aksjonærene får en god avkastning på sine investeringer og at selskapet dermed er gunstig priset. 

Hvis et selskap har en lav resultatavkastning, kan det indikere at aksjekursen er høy sammenlignet med selskapets inntekter, og at aksjonærene ikke får en like god avkastning på sine investeringer.

Det er viktig å merke seg at resultatavkastning bør sammenlignes med avkastningen til andre selskaper i samme bransje for å få en mer nøyaktig vurdering av selskapets økonomiske stilling og verdivurdering.

Hvordan regne ut resultatsavkastning

Som nevt over regner man ut resultatavkastning ved å dele et selskaps reusltat per aksje med aksjekursen.

La oss si at et selskap har et årlig resultat per aksje på kr 10 og aksjekursen er kr 100. For å beregne resultatavkastningen for dette selskapet, vil vi dele inntektene per aksje med aksjekursen:

10 / 100 = 0,1 eller 10%

Så resultatavkastningen for dette selskapet er 10%. Dette betyr at for hver krone investoren har investert i selskapet gir en årlig avkastning på 0,1 kroner.

Ettersom de fleste børsnoterte selskaper gir ut kvartalvise rapporter kan man velge å bruke siste års resultat eller løpende resultat. 

Den årlige metoden beregner resultatavkastningen ved å dele inntektene per aksje for det siste fulle regnskapsåret (som oppgitt i årsrapporten) med aksjekursen. 

Dersom selskapets siste årsrapport kom ut for over et halvt år siden kan dette tallet være noe utdatert dersom selskapets resultat er fallende eller økende. 

I et slikt telfelle kan man heller bruke selskapets løpende resultat (kjent som trailing twelve months på engelsk, forkortet til TTM). Her beregnes selskapets resultat ved legge sammen resultatet fra de siste 12 månedene (siste 4 kvartaler) som så deles på aksjekursen aksjekursen. 

Denne metoden gir et mer aktuelt bilde av selskapets økonomiske stilling, siden den tar hensyn til endringer i inntektene over tid.

Hvordan investorer kan se på direkteavkasting

Resultatavkastningen for et selskap gir en indikasjon på hvor høy avkastning investorer får for hver krone han/hun har investert i selskapet.

En enkel måte å bruke resultatavkastning på er å se hva avkastningen for et selskap er og sammenlikne det med andre selskaper og verdipapirer. Dersom et selskap har en høyere resultatavkastning sammenliknet med andre investeringmuligheter, kan dette indikere at selskapet er en mer attraktiv investering.

Ved sammenlikning av selskaper er det mest fornuftig å sammenlikne selskaper innenfor samme bransje, ettersom resultatmarginer kan variere mye fra en bansje til en annen.

Om du kjenner til P/E (pris/resultat) og er litt oppmerksom har du kanskje lagt merke til at direkteavkastningen er P/E invertert. Dette betyr også at resultatavkastningen sier noe om hvordan et selskap er priset.

Om vi tar utgangpunkt i eksempelet over hvor selskapet hadde en resultatavkasnting på 10% (resultat per aksje på 10 kroner, og aksjekurs på 100 kr). For dette selskapet ville P/E-forholdet være 10 (100/10). Dette betyr at jo høyere P/E, desto lavere inntektsavkastning og omvendt.

Dette betyr også at det kan være fornuftig å sammenlikne resultatavkastningen mellom selskaper innenfor en bestemt bransje for å få en indikasjon på hvordan de er priset i forhold til sin inntjening.

En annen, vanlig sammenlikning er også å sammenlikne resultatavkastningen fra et selskap med rentepapirer/obligasjoner.

Dersom et selskap har en resultatavkastning som er under det man kan få med gjeldene, tryggere, rentepapirer som for eksempel statobligasjoner er det mange investorer som anseer investeringen som mindre attraktiv.

Dette skyldes at lånegivere/obligasjonseiere til et selskap har krav på tilbakebetaling før akjonærer. Dermed er rentepapirer ansett som mindre risikable enn aksjer. For å kompensere for den økte risikoen ønsker de en høyere avkastning på selskapets overskudd/resultat sammenliknet med rentepapirer.

Et godt eksempel kan være en forvalter av et pensjonsfond. Disse forvalterene er opptatt av avkastning for å kunne møte krav til pensjonsutbetalinger. Dersom de kan velge mellom å investere i amerikanske eller norske statobligasjoner som gir en avkastning på 5%, kontra et selskap med begrensede vekstutsikter, og en resultatavkastning 5.5% kan det godt hende de vil velger obligasjonene.

Dette skyldes at risikoen for å få 5% avkastning på rentepapirene er langt lavere sammenliknet med aksjer i selskapet, ettersom resultatet kan variere og selskapet kan møte på økonomiske utfordringer og gå konkurs.

På en annen side vil investorer i rentepapirer og obligasjoner kun få avkastningen som avtalt i låneavtalen, mens den potensielle avkastningen som aksjonær i et selskap i teorien er ubegrenset.

Dypere analyse av resultatavkastning

Selv om kan se på reultatavkastning som avkastningen man får som aksjonær i et selskap er det ikke slik at investorer få utbetalt hele selskapets resultat, med mindre selskapet utbetaler hele resultatet/overskuddet som utbytte til aksjonærene.

La oss si at et selskap utbetaler mellom 40-50% av overskuddet/resultat som et utbytte, mens, 20-30% brukes til tilbakekjøp av aksjer og de restrerende 20-30% brukes til å investere i videre vekst og vedlikehold.

I et slikt tilfelle kan en investor vurdere at resultatet som utbetales som utbytte som ren avkastning.Videre kan man se på hvilken avkastning selskapets kjøp av egne aksjer gir gjenværene investorer.

Dette vil avhange av prisen selskapet betaler for aksjene som kjøpes tilbake og selskapets fremtidige reusltater. Dersom selskapets ledelse kjøper tilbake aksjer til en hver pris kan det være verdiødeleggende dersom tilbakekjøpene skjer til en for høy pris.

Videre må investorer gjøre seg opp en mening om delen av resultatet som blir igjen i selskapet. En del at dette vil gå til å opprettholde driften og sørge for at selskapet er konkurransedyktig og dermed kan opprettholde resultatene/overskuddet i årene som kommer.

De restrerende midlene vil brukes på å investere i videre vekst enten organisk eller ved oppkjøp av andre selskaper. En investor bør sådan se om disse midlene generer meravkastning. Det vil si, for hver krone som investeres i videre vekst, bør det gi mer enn 1 krone i avkastning i fremtiden.

Hvordan et selskaps resultat/overskudd forvaltes vil variere fra selskap til selskap, og er avhenging av selskapets ledelse.

Selv om et selskap har en tilsynelatende god resultatavkastning, kan den faktiske avkastningen investorer får inn i fremtiden reduseres ved at ledelsen forvalter resultatet på en ineffektiv måte.  

Blant annet, er det er ikke uhørt at mange selskaper betaler for mye for andre selskaper i opkjøpsprosesser. I slike tilfeller vil en slik investering redusere aksjonærenes faktiske avkastning.

På en annen side kan et selskap med en sunn resultatavkastning, der man vurderer at et selskaps ledelse opptrer rasjonelt og forvalter overskuddet fornuftig oppnå en fremtidig avkastning som er høyere enn den nåværende resultatavkastningen.

Ved å gå litt dyperer inn i tallene kan kan investorer, estimere og sammenligne resultatavkastningen for et selskap med avkastningen for andre selskaper, så vel som andre verdipaper, som statsobligasjoner. 

Hvis inntektsavkastningen for et selskap er høyere enn avkastningen på statsobligasjoner, kan dette være et tegn på at selskapet har et godt forhold mellom inntektene og aksjekursen, og at det kan være en mer lønnsom investering.

På den annen side, hvis resultatavkastningen for et selskap er lavere enn avkastningen på statsobligasjoner, kan dette indikere at aksjekursen er høy sammenlignet med inntektene, og at det kan være en mindre lønnsom investering, med mindre selskapet er i stand til å vokse resultatet..

Ulemper med direkteavkastning

Det er viktig å huske på at inntektsavkastning bare gir en del av bildet når man analyserer et selskap, og at det er andre faktorer som også bør tas i betraktning. 

For eksempel kan man også se på selskapets omsetning, både i forhold til inntektene og i forhold til tidligere år, og selskapets langsiktige vekstpotensial. Dette gjelder særlig ledelsens forvaltning av selskapets overskudd/resultat.

Det er også viktig å huske på at en høy inntektsavkastning ikke automatisk betyr at et selskap er en god investering. 

Siden direkteavkastning ser på tidligere resultater, vil et selskap har hatt et godt år kunne rapportere en høy resultatavkastning, men det er det ikke noen automatikk at dette vil fortsette. Derfor er det vel så viktig å se på kvaliteten til et selskaps resultat før man trekker konklusjoner basert på selskapets resultatavkastning. 

Et selskap ha midlertidige eller ikke-bærekraftige inntektskilder som kan påvirke den langsiktige avkastningen. Å se nærmere på inntektskvaliteten, stabiliteten og bærekraften kan gi et mer nøyaktig bilde for å vurdere selskapets evne til å fortsette å generere attraktiv resultatavkastning. 

Selv om det gjelder alle selskaper, er det særlig relevant for selskaper i sykliske bransjer. Mange oljeselskaper hadde god reusltatavkastning når oljeprisen lå på over 100 dollar fatet frem til 2014, men når det falt til 30 dollar fatet i 2016, falt resultatet/overskuddet for oljeselskaper og dermed også reusltatavkastningen betraktelig.

I tillegg kan selskapspesifikke forhold gjøre at et selskaps resultatavkastning vil falle. Dette kan være tilfelle hvis selskapet har høye utgifter som kan true deres inntekter i fremtiden i møte med økonomiske utfordringer. 

For eksempel kan selskapet ha høye rentekostnader på gjeld eller høye administrative kostnader som kan gjøre det vanskelig for selskapet å øke resultatene i fremtiden. I møte med dårligere markedsforhold kan det til og med føre til at et selskaps resultat faller, som igjen reduserer resultatavkastningen.

Eksempel (Kid og Europris)

For å ta for et eksempel fra virkligheten kan vi ta en titt på resultatavkastningen til 2 selskaper som operer innenfor varehandel, Kid og Europris. Til tross for at selskapene har et ulikt varesortiment er selskapsmodellen i stor grad den samme.

Basert på regnskapstallene for 2022, hadde Kid en gjennomsnittlig pris per aksje på omkring 88 kroner og et resultat per aksje på 6.13 kr. Dette gir en resultatavkastning på omkring 7%.

Europris hadde det for samme regnskapsår en gjennomsnittspris per aksje på okring 58 kroner og et resultat per aksje på 6.47 kroner, for en resultatavkastning på drøye 11%.

Begge selskapene har en resultatavkastning over det man kan forvente med rentepapirer som for øyeblikket (Mai 2023) gir en avkastning på drøye 3% for både lange og kort rentepapirer.

Satt opp mot hverandre har Europris en langt høyere resultatavkastning og kan se ut som en investering som gir bedre avkastning til sine aksjonærer.

Før vi beslutter at Europris representerer en bedre investering er det verdt å se litt nærmere på selskapene og deres fremtidsutsikter.

Begge selskapene opplevde god vekst i årene 2019-2022. Kid kjøpte opp det svenske søsterselskapet hemtex året før koronaepidemien slo til, og begge selskapene opplevde god omsetning og avkastning når coronarestriksjonene lettet og folk hadde mye sparepenger tilgjengelig for varehandel.

Med den økende inflasjonen har kids marginer fått seg en støyt sammenliknet med Europris som foreløpig har maktet å holde sine marginer relativt intakte. 

Det ikke utenkelig å se for seg at denne trenden kan fortsette ettersom det er mer sannsynlig at flere vil handle lavpris varer (inkludert mat) på Eurpopris fremfor å bruke penger på interiørartikler når inflasjonen demper folks kjøpekraft.

Videre betaler begge selskapene utbytter, men kid utbetaler en langt større andel av resultatet som utbytte (90%) kontra europris (underkant av 60%). Videre har Europris også kjøpt tilbake en del av egne aksjer. De har også kjøpt majoritetseierskap i selskapene bak nettbutikkene lekekassen.no og strikkemekka.no.

Om Europris makter å opprettholde en moderat vekst, samt oppnår god avkastning på sine investeringer i tilbakekjøp av aksjer og eierandelene i netbutikkene nevnt over er det potensial for ytterligerer vekst som kan bedre resultatavkastningen ytterligere.

Konklusjon

Resultatavkasnting er et tall som sier noe om hvor god avkastning aksjeeierene får på sin investering i et selskap. Det sier også noe om hvor høyt versatt et selskaps inntjening er.

Forventet resultatavkasnting i et selskap kan sammenliknes med andre selskaper samt forventet avkastning fra andre investeringer som rentepaiper eller liknende.

Kombinert med en grundig analyse av et selskaps fremtidsutsikter kan resultatavkastning gi investorer en indikasjon for hvor de kan investere pengene sine for best mulig avkastning.