I usikre økonomiske tider hører man stadig om sentralbanker styringsrenter. Nordmenn som har boliglån har kanskje kjent litt på økonomien hva som skjer når styringsrenten beveger på seg.
Men mange vet ikke hva styringsrenten faktisk er, hvem som bestemmer hva den skal være og hvorfor den justeres fra tid til annen. Selv om sentralbankers penepolitikk kan være svært komplisert er det ikke så vanskelig å skjønne seg på det fundamentale.
I denne artikkelen skal se nærmere på hva styringsrenten faktisk er og hvordan den brukes av sentralbanker til å påvirke økonomien.
Hva er styringsrenten?
Styringsrenten er det et pengepolitisk virkemiddel en sentralbank bruker til å påvirke økonomien i tråd med sentralbankens pengepolitikk.
Enklere fortalt er det en grunnrente som påvirker lånerenter i hele økonomien. Dette igjen vil påvirke den økonomiske aktiviteten i tråd med hva sentralbanken ønsker å oppnå.
Den norske sentralbanken er Norges Bank, som setter styringsrenten for den norske kronen. I grove trekk har norges bank et mål om en stabil verdi på den norske kronen og en lav, jevn inflasjon i sin pengepolitikk. Per nå er inflasjonsmålet på 2% årlig.
For å forstå hvordan styringsrenten kan påvirke økonomien til ønsket effekt må man se på hvilke ringvirkninger justering av styringsrenten har for banker, bedrifter og privatpersoner og hvordan dette kan påvirker inflasjonen.
Hvordan styringsrenten påvirker banker
Selv om banker bruker innskudd fra kunder som en kilde til penger er det ikke nødvendigvis slik at disse lånes ut til andre kunder. Det er langt mer vanlig at banker låner penger av hverandre, og ikke ikke minst fra sentralbanker.
Bankene kan også sette penger på en “sparekonto” hos sentralbanken der de får en viss sparerente. Det er denne sparerenten som er styringsrenten. Dette er også renten bankene tar for lån seg i mellom.
Dersom styringsrenten er lav betyr det at det koster banken mindre å låne penger av hverandre og fra sentralbanken. Det betyr også at de får lite penger igjen for å sette penger på konto hos norges bank.
Det er derfor langt mer lukrativt for banken å låne ut penger til bedrifter og privatpersoner for en høyere rente. Dette kan resultere i at det lånes ut mye penger som igjen brukes til kjøp av varer og tjenester som kan resultere i økt inflasjon.
Dersom styringsrenten er høy betyr det at det koster mer for banker å låne penger av hverandre og fra sentralbanken. Samtidig vil de få en høyere rente ved ha penger på konto i norges bank.
Dette kan resultere i at banken ikke låner ut like mye penger som kan resultere i lav inflasjon.
Dersom styringsrenten er lav tjener bankene lite på å ha penger hos norges bank eller låne til andre banker. Da kan det være langt mer lukrativt å låne ut penger til bedrifter ettersom de da kan kreve en høyere rente.
Det betyr at banken kan låne penger av norges bank til en lav rente, og låne de ut til en bedrift til en høyerer rente og tjene penger på differansen i rentesatsene.
Dersom banken kan låne penger av norges bank til en rente på 0.5% å låne de videre til en bedrift til en rente på 3% vil de tjene penger på rentedifferansen på 2.5%.
Dersom styringsrenten er høy vil banken tjene mer på å ha penger hos norges bank. Norges bank er langt sikrere enn en bedrift, ettersom bedriften kan møte på vanskeligheter og gå konkurs, som kan resultere i at banken taper penger.
Dette kan gjøre at banker blir mer tilbakeholdne til å låne penger
Hvordan styringsrenten påvirker bedrifter
Bedrifter som ønsker å vokse er avhengig av penger til å bygge nye fabrikker, lagerbygninger eller ansette flere personer. En kilde til penger er å ta lån i en bank.
Dersom styringsrenten er lav og bankene tjener lite på å ha penger hos norges bank vil de være mer villige til å låne ut penger til bedrifter til en noe høyere rente. Dette kan resultere i at mange bedrifter velger å ta opp lån for å vokse.
De vil da bruke pengene på å hyre inn entreprenører, konsulenter samt ansetter nye ansatte. Dette kan øke etterspørselen på entreprenører, byggematerialer, arbeidskraft, og andre varer.
Dette kan igjen reusltere i at inflasjonene øker ettersom det er mye penger som søker de samme varene og tjenestene.
Dersom styringsrenten er høy tjener bankene mer penger på å ha penger hos norges bank. Dette er langt sikrere inntjening enn å låne penger til en bedrift da denne møte på vanskligheter å gå konkurs.
Banken vil da være mer kresen på hvem de låner penger til og/eller kreve en høyere rente.
Dette kan resultere i at færre bedrifter får eller har råd til å ta opp lån for å vokse som igjen resulterer i at etterspørselen etter entreprenører, konsulenter og ansatte.
Dette kan senke etterspørselen på varer og tjenester som kan resultere i at inflasjonen faller.
Hvordan påvirker styringsrenten privatpersoner
Dersom styringsrenten er lav slik at bankene låner ut mye penger til bedrifter som ekspanderer vil noe av disse pengene finne veien til privatpersoner ettersom disse bedriftene trenger ansatte.
Jo flere som er i arbeid å tjener penger, jo større blir kjøpekraften deres. Den lave styringsrenten vil også gjøre at bankene er mer villige til å låne penger til privatpersoner til en nokså lav rente.
Dette kan gjøre at mange privatpersoner tar opp lån for å kjøpe et større hus, ny bil eller pusse opp. Dette kan igjen gjøre at mye penger søker de samme varene og tjenestene, som kan presse opp prisene og resultere i økt inflasjon.
På samme måte vil en høye styringsrente gjøre banken er mer restriktive til å låne samt kreve høyere renter på lån til privatpersoner.
Dette kan gjøre at færre får lån eller har råd til å ta opp lån i banken. Dette kan igjen gjøre at færre kjøper seg ny bolig, bil eller venter med å ta opp lån for å pusse opp.
Det er da mindre penger som søker varer og tjenester som kan legge en demper på prisene. Dette kan redusere inflasjonen.
Hvordan styringsrenten påvirker boliglånsrenten
Som vi var inne på vil en lav styringsrente resultere i lavere utlånsrenter til privatpersoner slik at flere har råd til å ta opp lån.
Et av de vanligste og største lånene privatpersoner tar opp er boliglån. De fleste nordmenn har også en flytende boliglånsrente. Dette betyr at renten de har på boliglånet følger utviklingen i lånemarkedet.
Med andre ord, dersom det er endringer i styringsrenten vil det påvirker boliglånsrenten til folk flest. Dersom styringsrenten er lav vil den flytende boliglånsrenten også falle.
Dette gjør at de med boliglån må betale mindre renter og vil ha mer penger å rutte med. Samtidig vil det også resultere i at flere har råd til å ta opp boliglån. Dette kan gjøre at etterspørselen stiger som igjen kan presse opp boligprisene.
Dersom styringsrenten stiger vil det resultere i at den flytende boliglånsrenten stiger. Dette gjør at de som sitter med boliglån må betale mer i renter på lånet og har mindre penger å rutte med.
Samtidig vil det gjøre at færre har råd til å ta opp boliglån som kan gjøre at etterspørselen og boligprisene faller. Les mer om biliglån her.
Hvem bestemmer styringsrenten?
Som vi har vært inne på er det norges bank som setter styringsrenten for den norske kronen. Nærmere bestemt settes den av komitteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet hos norges bank.
Denne komitteen består av sentralbanksjefen, to visesentralbanksjefer og to eksterne medlemmer. De eksterne komitémedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for fire år av gangen.
Komitteen møtes for jevnlige rentemøter der de vurderer flere økonomiske faktorer og tar en besluttninge vedrørende om styringrenten skal beholdes uendret, settes opp eller ned.
De siste par årene har komiteen møttes 8 ganger i året.