Som investor i aksjer kan du motta utbytter fra selskaper du investerer i.  Et utbytte er en utbetaling fra et aksjeselskap til selskapets aksjonærer. Dette gir en løpende avkastning som kalles direkteavkastning.

Det finnes forskjellige typer utbytter. Det vanligste er ordinære utbytter som foreslås av styret og vedtas på generalforsamlingen. Ethvert aksjeselskap kan dele ut utbytte til sine aksjonærer så lenge det er økonomisk i stand til det.

Tanken på å faktisk motta penger fra selskapet du har investert i er noe som tiltrekker mange privatinvestorer. I tillegg finnes flere fond som investerer med utbyttestrategier. Fortsett å les nedenfor for å lære alt du trenger om utbytter.  

Hva er utbytte?

Et utbytte er en utbetaling fra et aksjeselskap til selskapets aksjonærer. Utbytte betaler gjerne ut i form av kontanter, men kan også komme i form av aksjer. 

Et hvert selskap kan betale utbytte til sine aksjonærer om det ønsker. Men som regel kommer et utbytte som en konsekvens at selskapet har mer penger enn hva som er nødvendig for selskapets videre drift og vekst.

De forskjellige typene utbytte

Det finnes 3 typer utbytte;

• Ordinært utbytte
• Tilleggsutbytte
• Ekstraordinært utbytte

Ordinært utbytte

Når selskapet gjennomgår og vedtar årsregnskapet på den ordinære generalforsamlingen kan det også besluttes om det skal utbetales utbytte til aksjonærene. Dette kalles da ordinært utbytte.

Dette er typisk for større, stabile selskaper som generer overskudd fra driften som så kan deles ut til aksjonærene helt eller delvis.

Tilleggsutbytte

Et tilleggsutbytte er noe som kan besluttes mellom ordinære generalforsamlinger. Om dette er ønskelig må det kalles inn til  en ekstraordinær generalforsamling. 

Her kan selskapets styre beslutte å dele ut tilleggsutbytte basert på tidligere godkjente regnskap. Dette forutsetter at selskapet har tilstrekkelig egenkapital og likviditet til dette.

Ekstraordinært utbytte

Dersom det skjer noe som gjør at et selskap tjener mer penger i løpet av et regnskapsår enn hva som forventes av den vanlige driften kan dette utbetales som et ekstraordinært utbytte.

Dette kan for eksempel skje dersom et selskap selger en del av driften eller et datterselskap. Overskuddet fra salget kan da deles ut til aksjonærene som et ekstraordinært utbytte.

Som ved tilleggsutbytte må man kalle inn til ekstraordinær generalforsamling for å kunne vedta dette. 

Til forskjell fra tilleggsutbytte baseres ikke ekstraordinært utbytte på forrige avlagte årsregnskap. I stedet utarbeides det en mellombalanse etter reglene for årsregnskap som legges til grunn for utbyttebetalingen.

Hvilke selskaper betaler utbytte?

Ethvert aksjeselskap kan beslutte å dele ut utbytte til sine aksjonærer. Som regel er det slik at selskaper deler ut utbytte når driften går med overskudd.

Noen selskaper har en stabil drift og leverer overskudd år etter år. Slike selskaper kan betale hele eller deler av overskuddet som utbytte til aksjonærene.

Hvor mye av overskuddet som deles ut til aksjonærene avgjøres ofte av selskapets vekstmuligheter.

Et stort selskap som har begrenset med vekstmuligheter ender ofte opp med å betale en større del av overskuddet til sine aksjonærer sammenliknet med et mindre selskap i vekst. 

Grunnet til dette er at et vekstselskap har gode muligheter for å kunne generer større verdier for sine aksjonærer ved å investere i vekst. 

I et slikt tilfelle vil utbetaling av et utbytte begrense hvor mye penger selskapet har tilgjengelig til å investere i den videre veksten.

Et godt eksempel på et større, modent,norskt selskap som leverer overskudd som utbetales til aksjonærene er Orkla.

Et godt eksempel på et vekstselskap som leverer overskudd men reinvesterer dette i fremtidig vekst er Alphabet. Dette er moderselskapet til blant annet Google og Youtube. 

Noen selskaper opererer i veldig sykliske sektorer. Dette gjelder særlig shipping selskaper. I gode tider, når ratene er høye renner pengene inn, som så kan utbetales til aksjonærene i form av utbytte.

Men når ratene synker og markedet surner vil overskuddet skrumpe eller forsvinne helt. Da ender aksjonærene opp med lite eller ingenting i utbytte til markedet bedrer seg.   

Hvem godkjenner utbytte?

Dersom et selskap er i posisjon for å kunne dele ut utbytte er dette noe som godkjennes av styret og de individuelle eierene.

Før generalforsamlingen vil styret diskutere og fremme et forslag til generalforsamlingen om utdeling av utbytte og hvor stort dette skal være.

Forslaget blir så stemt over av eierne på generalforsamlingen. Dersom forslaget blir godkjent og vedtatt betales utbytte på avtalt dato.

Hvem har rett til utbytte?

Dersom et selskap vedtar å betale utbytte til aksjeeierne er dette som regel en bestemt sum per aksje.

Alle aksjeeiere som eier aksjer i selskapet har rett på utbytte så lenge de eier aksjen når betaling av utbytte vedtas på generalforsamlingen.

Dette er kjent som «ink-dagen», og du må eie aksjen på denne dagen for å ha rett til utbytte. Dagen etter er kjent som «eks-dagen», dette er første børsdag som selskapet handles på uten rett til å motta utbytte.

Selv om pengene normalt først utbetales et par uker etter at vedtaket er fattet har man altså ikke rett på utbytte dersom man ikke eier aksjen på «ink-dagen» og før «eks-dagen».

Derimot kan man selge aksjen før utbytte utbetales, så lenge man eide den på «ink-dagen» får man fortsatt utbytte. 

Hvor ofte betales utbytte?

Hvor ofte et selskap betaler utbytte kommer an på dets økonomiske situasjon og utbyttepolitikk. Før selskapet kan tenkte på å betale utbytte bør det tjene nok penger slik at det har økonomisk frihet til å gjøre dette.

Når et selskap er i posisjon til å betale utbytte vil frekvensen og satsen på utbytte variere med selskapets utbyttepolitikk som bestemmes av styret.

For norske selskaper er det vanlig å betale utbytte en gang i året (årlig). Selskapet kan da velge å betale hele, eller deler av overskuddet.

Enkelte selskaper kan velge å dele ut utbytte hvert halvår, eller kvartalsvis, som er mest vanlig blant utbytteselskaper i USA. 

Hvor mye kan man få utbetalt i utbytte?

Hvor mye man får utbetalt vil variere fra selskap til selskap. Det er ikke hva man får i kroner og øre som er avgjørende, men hvor mye du får i forhold til hvor mye du betalte for å eie aksjen.

Når det kommer til utbytte på aksjer omtales dette som direkteavkastning og oppgis som oppgis som en prosent av aksjekursen.

Slik beregnes avkastningen (direkteavkastningen) fra utbytte

Når man mottar et kontantutbytte kan man regne på avkastningen dette gir deg som investor ved å dele summen du mottar i utbytte med hvor mye det kostet deg å kjøpe aksjen.

Dersom du kjøper en aksje for 50 kroner som gir et utbytte på 1.5 kroner per aksje gir dette en direktavkastning på 3% (1.5 kr/50 kr).

Dersom aksjekursen stiger til 75 kroner uten at utbytte øker vil direkteavkastningen for nye investorer falle til 2.14% (1.5 kr/75 kr). For de som kjøpte på 50 kroner vil fortsatt ha en direktavkastning på 3%.

Hvordan utbetales utbytte

Når dagen kommer at utbytte betales fra selskapet til aksjonærene foregår dette med bankoverføring.

Pengene utbetales da gjerne fra selskapet til en felles konto hos de individuelle meglerghusene. herfra vil pengen fordele til kontoen til kunder som eier aksjen.

Hvordan påvirker utbytte selskapets verdi og aksjekurs?

Når et aksjeselskap betaler ut et kontantutbytte, faller aksjekursen med samme beløp som utbyttet. 

Hvis for eksempel et selskap med en aksjekurs på kr 75 utbetaler et utbytte på kr 5, vil aksjekursen falle til kr 70 når utbyttet er postert. 

Grunnen til dette er at utbyttet utbetales fra virksomhetens samlede verdi. Hvis markedsverdien reduseres med kr 5 per aksje, faller aksjekursen med samme beløp.

Dette betyr derimot ikke at selskapet faller permanent i verdi. Dette er det markedet som bestemmer. Og blant deltakerene i markedet er det mange andre faktorer som spiller inn i hva de mener selskapet er verdt. 

Det betyr at selv om aksjekursen faller tilsvarende utbytte kan kursen stige tilbake til samme verdi som før utbytte ble betalt. Dette kan skje allerede samme dag eller på et senere tidspunkt.

Skatt på Utbytte

Om du som investor mottar utbytte fra et selskap du eier aksjer i  beskattes dette som alminnelig inntekt med en skattesats på 22%.

Dessverre er den faktiske beskatningen av utbytte mer komplisert. For det første oppjusteres utbytte gevinsten slik at den faktiske skattesatsen blir høyere enn 22%.

I skrivende stund oppjusteres utbytteinntekter med en faktor på 1.72 som så danner grunnlaget for beskatning med 22%. Det vil si at dersom du mottar 100 kroner i utbytte fra et selskap, oppjusteres dette til 172 kr (100 kr * 1.72). Det er dette beløpet som så beskattes med 22%, som tilsvarer 37.84 kr. 

Til syvende og sist ender du opp med å måtte betale 37.84 kroner av utbytte på 100 kr i skatt. Dette tilsvarer en effektiv skattesats på 37.84%.

Skjermingsfradrag

Dersom du eier aksjene i over 1 år kan den faktiske skatten reduseres noe på grunn av skjermingsfradraget. Dette gjør ofte ting mer komplisert enn det trenger å være, særlig for nye investorer. Men dersom du har interesse kan vi ta et eksempel. 

La oss si at du kjøpte aksjene du mottok 100 kr i utbytte fra for 2500 kr for over 1 år siden. Siden du har sittet på aksjene i over 1 år får du tildelt et skjermingsfradrag for det inntektsåret. Dette er et fradrag som reduserer investorers skattepliktige aksjeinntekter som beregnes årlig.

Skjermingsfradraget beregnes individuelt per aksje. Det baseres på inngangsverdien på aksjene også kalt skjermingsgrunnlaget, samt av skjermingsrenten.

Skjermingsrente fastsettes årlig av skattedirektoratet basert på gjennomsnittlig 3-måneders rente på statsobligasjoner (NIBOR renten). De siste årene har skjermingsrenten vært følgende;

• Inntektsåret 2018: 0,80%
• Inntektsåret 2019: 1,30%
• Inntektsåret 2020: 0,60%
• Inntektsåret 2021: 0,50%
• Inntektsåret 2022: 1,70%

For å beregne skjermingsfradraget for vårt eksempel ganger vi simpelthen skjermingsgrunnlaget på 2500 kr med skjermingsrenten fra 2022 på 1,7% som utgjør 42,5 kr.

Det vil si at all inntekt fra aksjene som overstiger 42,5 kr skal skattlegges. Det vil si at av det totale utbytte på 100 kr, er det kun 57,5 kr som skattelegges. Dette beløpet vil fortsatt oppjusteres med 1.44 som så skattelegges 22%.

Om vi regner på dette ender du som aksjonær opp med å betale 21,75 kr i skatt (57,5 kr * 1.72 * 0.22). Dette tilsvarer en effektiv skattesats på 21.75%.

Fordeler med utbytte

Om du tiltrekkes av selskaper som betaler utbytte er du ikke alene. Tanken på å faktisk få betalt en del av overskuddet til selskapene du investerer i gjør investeringen mer håndfast. I tillegg finnes det mange andre fordeler ved å investere i utbytte selskaper, blant annet;

Passiv inntekt

Når du investerer i selskaper som betaler utbytte, genererer dette løpende passiv inntekt. Foruten å investere pengene i selskaper med utbytter trenger du ikke foreta deg noen verdens ting for at pengene skal overføres på konto.

Dette gjør utbytte investering til en reell passiv inntektskilde. Dersom du over tid investerer betydelige summer kan utbytteinntektene vokse til betydelige summer.  

Løpende avkastning

Når du investere i selskaper som betaler utbytte gir deg deg løpende avkastning på investeringen.Dette er i motsetning til selskaper som ikke betaler utbytte. Der vil all avkastning skapes av stigende aksjekurs som ikke kan realiseres med mindre man selger aksjer.

I tillegg er den en viss trygghet i å få en del av overskuddet når selskapet tjener penger i stedet for å håpe at avkastningen blir enda større om noen år. En fugl i hånden er bedre enn ti på taket. 

Renters rente effekt

Når du mottar løpende avkastning i form av utbytter kan disse reinvesteres i nye aksjer du allerede eier, eller investeres i nye aksjer.

På denne måten kan de investerte utbyttene resultere i en renters rente effekt. Jo større summer du har investert, jo større summer mottar du i utbytte som så kan reinvesteres for enda større utbytter.

Ulemper med utbytte

Til tross for at det er fristende å investere i selskaper som betaler utbytte finnes det flere ulemper med en utbyttestrategi, blant annet;

Utbytte-Risiko

Selskaper som betaler jevnlige utbytter har gjerne en aksjekurs som svinger mindre enn de som ikke gjør det. 

Dette skyldes ofte at de er relativt solide, stabile og forutsigbare selskaper med god inntjening. Til tross for dette er det ikke dermed slik at dette vil fortsette inn i evigheten.

Dersom selskapets businessmodel blir utdatert, eller selskapets ledelse ikke makter å holde selskapet konkurransedyktig kan inntjeningen falle bort. Dette  kan resultere i at utbytte reduseres betydelig eller forsvinner helt.

I et slikt tilfelle vil selskapets aksjekurs falle betydelig og kan føre til et permanent tap for utbytteinvestorer. 

Løpenede beskatning (dobbeltbeskatning)

Når et selskap leverer et overskudd har det allerede betalt selskapsskatt på denne inntjeningen. Når det så deler ut et utbytte til aksjonærene vil de igjen måtte skatte av utbyttegevinsten.

Dette fører til en dobbeltbeskatning som ikke er spesielt økonomisk effektivt. Dette er en av grunnene til at selskaper ofte belønner investorer med tilbakekjøp av aksjer. Dette er en langt mer skattegunstig måte å belønne aksjeeierne på.

Som investor kan du delvis unngå dette ved å bruke en kontotype som utsetter beskatning til pengene tas ut fra konto.

Begrenset avkastning

Et selskap som betaler jevnlige utbytter er gjerne modne selskaper. Disse genererer ofte et større overskudd en hva som er nødvendig å reinvestere for å opprettholde selskapets drift og konkurranseevne samt eventuell videre vekst.

Slike selskaper har som oftest langt lavere vekstpotensiale, sammenlignet med mindre, voksende selskaper.Dette kan resultere i at avkastningspotensialet begrenses til utbytte man mottar. Dette er fordi eventuell avkastning for stigende aksjekurs forblir begrenset i mangel på vekst.

Utbyttestrategi

Om du synes selskaper som betaler utbytte er topp og ønsker å basere investeringsstrategien din på dette er du ikke alene. Det finnes flere investorer som velger en utbyttestrategi. Det finnes også enkelte fond som har dette som strategi.

Det første du må bestemme deg for er om du ønsker å investere i individuelle utbytteaksjer eller om du skal investere i utbyttefond.

Dersom du er en fersk investor kan det være lurt å starte med å investere i et utbyttefond. Dette kan du gjøre frem til du lærer mer om aksjer og investeringer samt individuelle utbytteselskaper. 

Utbyttefond

Et utbyttefond er et fond som primært investerer i selskaper som betaler utbytte. Om du som fondseier får utbetalt utbytte fra fondet kan variere.

Enkelte utbyttefond kan velge å utbetale utbytte til investorene. Andre velger å reinvestere utbyttene de mottar fra selskapene i fondet for å gi eksponentiell avkastning.

En plattform som Nordnet tilbyr flere utbyttefond både nordiske, europeiske og internasjonale. Her kan du også finne forskjellige utbytte ETF’er

Utbytteaksjer

Når du føler seg klar for å investere i individuelle selskaper kan du begynne å se etter utbytteaksjer.

Som utbytteinvestor finnes det flere preferanser som kan forme utbyttestrategien din. Man kan velge å investere i selskaper som fortsatt er i vekst, men samtidig betaler utbytte. Dette kan kalles en utbytte vekst-strategi. 

Håpet her er at du kan få god avkastning av kombinasjonen økende aksjekurs og stigende utbytte. Ulempen med slike vekst utbytteaksjer er at avkastningen fra utbytte er ganske lavt. 

Et godt eksempel er Visa. Selv om selskapet er stort og modent og betaler et utbytte vokser det fortsatt betydelig. På grunn av dette er investorer villige til å betale en høyere pris per aksje. Dette resulterer at utbytte kun gir en direkteavkastning på under 1%. 

Alternativet er å investere i mer modne selskaper som ikke vokser mye da disse gjerne har en høyere direkteavkastning. Dette kan kalles en direkteavkastning strategi. Ulempen med slike modne selskaper er at den begrensede veksten gjør at potensialet for økte utbytter og avkastning fra prisstigning er begrenset.

Et godt eksempel på et slikt selskap er Philip Morris international som er et av verdens største produsent av sigaretter, deriblant Marlboro. Ettersom stadig færre røyker er vekstutsiktene for selskapet begrenset noe som reflekteres i aksjekursen. 

Da selskapet ikke trenger mye penger til å investere i videre vekst kan det dele ut store deler av overskuddet som utbytte. På grunn av dette har Selskapet en direkteavkastning rundt 5%. 

Slike selskaper risikerer også å gradvis tape markedsandeler til nye, moderne selskaper. På sikt kan dette føre til at selskaper må redusere utbytte eller slutte å betale utbytte. 

Dette reduserer både direkteavkastningen I tillegg vil verdien av selskapet. Dersom selskapet da ikke er stand til å snu skuta kan dette resultere i et permanent trap for investorer.

Om du har lyst til å begynne å investere i utbytteaskjer kan du sjekke ut denne artikkelen der vi fremhever det vi mener er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs.