Å shorte aksjer er en handelsstrategi som involverer salg og kjøp av lånte med mål om å tjene penger på et forventet fall i aksjekursen. Mer spesifikt låner en investor aksjer i et selskap og selger de til markedspris, med planer om å kjøpe den tilbake senere til en lavere pris og levere de tilbake til eieren, med mellomlegget som profitt.

Strategien bygger på spekulasjon om at en spesifikk aksje er overpriset og at markedet snart vil korrigere verdien nedover. Dette gjør shorting til en risikabel manøver, ettersom det teoretisk ikke finnes noen øvre grense for hvor mye en aksje kan stige i pris, noe som potensielt kan føre til store tap for den som shorter.

Mens shortsalg tilbyr muligheten til profitt i et fallende marked, krever det også nøye overvåkning og analyse. Markedsaktører som benytter seg av shorting må følge med på selskapets ytelse, markedstrender og økonomiske og selskapsspesifike indikatorer.

Grunnleggende om Shortsalg

Shorting, eller shortsalg, er når investorer låner aksjer av andre investorer som de så selger til markedspris i håp om å kjøpe dem tilbake senere til en lavere pris før de returneres til eieren. Om de lykkes tjener de penger på differansen mellom salgsprisen og prisen ved tilbakekjøp.

For å shorte aksjer, må investorer først finne en megler som tilbyr aksjelån, deretter låne aksjene de ønsker å shortselge. Når de selger de lånte aksjene må Investorer betale kurtasje for handelen. De må også betale rente for de lånte aksjene inntil de leveres tilbake.

Etter salget håper investoren at kursen på de lånte aksjene faller slik at de kan kjøpe dem tilbake til en lavere pris og returnere aksjene til utlåneren og ta mellomlegget som profit. La oss nå ta et praktisk eksempel på hvordan shorting av en aksje fungerer:

Tenk deg at en investor mener at aksjen til selskapet ABC AS er overpriset og forventer at aksjens pris vil falle. Investoren går til en megler og låner 100 aksjer av ABC AS, som handles til 500 NOK per aksje. Investoren selger deretter disse aksjene på markedet for totalt 50 000 NOK.

Etter noen uker, faller aksjekursen til ABC AS til 400 NOK per aksje. Investoren bestemmer seg nå for å kjøpe tilbake de 100 aksjene for 40 000 NOK og returnerer dem til utlåneren. Investoren har da tjent en brutto profitt på 10 000 NOK (50 000 NOK fra salget minus 40 000 NOK for tilbakekjøp).

Hadde aksjekursen i stedet steget, ville investoren ha måttet kjøpe tilbake aksjene til en høyere pris enn de ble solgt for, noe som ville ha resultert i et tap. 

Shortsalg er en investeringsstrategi som tillater investorer å spekulere i nedgang i en aksjekurs. Svingningene i kursen for aksjer og andre verdipapirer er derimot ikke så forutsigbare. Før man eventuellt skal forsøke seg på shorting av aksjer bør man ha en grundig forståelse for de involverte mekanismene og risikoen man tar.

Hva skjer dersom en aksje man shorter stiger i verdi?

Dersom du er overbevist om at et selskap kommer til å prestere dårlig i fremtiden, og at aksjekursen vil falle, er det ingen garanti for at dette faktisk kommer til å skje.

Om man tar feil og en aksje man shorter heller stiger i verdi begynner tapene å løpe. Om man tar med det faktum at oppsiden til en aksje er uendelig, men at den kun kan gå til 0 (falle 100% i verdi), kan man virkelig forstå hvordan man kan tape mye penger ved shorting av aksjer.

Hvis vi går tilbake til vårt tidligere eksempel. Dersom en investor shortet 100 aksjer av ABC AS til en pris på 500 NOK per aksje, og prisen stiger til 600 NOK per aksje, sitter man med et urealisert tap. 

Om aksjen forblir der, og ikke faller i verdi må investoren fortsatt kjøpe tilbake de 100 aksjene for å returnere dem til utlåneren, men dette vil nå koste 60 000 NOK, 10 000 NOK mer enn salgsinntektene på 50 000 NOK. 

Dette resulterer i et tap på 10 000 NOK, pluss eventuelle lånegebyrer og renter investoren måtte betale så lenge aksjen ble shortet. Om aksjen plutselig skulle stige til 800 NOK per aksje, blir det enda værre.

Å kjøpe tilbake de 100 lånte aksjene for å returnere dem vil da koste 80 000 NOK, noe som resulterer i et tap på 30 000 NOK i tillegg til eventuelle gebyrer og renter. Det er derfor viktig å grundig vurdere risikoen når man tar en shortposisjon, da potensielle tap kan eskalere raskt hvis aksjeprisen stiger kraftig.

Regler og sikkerhet for shorthandel

Siden man låner aksjer ved shorthandel, må man søke meglerhuset man bruker om en aksjelån. For å innvilge dette krever meglerhuset en form for sikkerhet (egenkapital på konto etc.) fra investoren for å dekke potensielle tap. 

I tillegg vil de gjøre en kredittsjekk før aksjelånet tildeles. Dette sikrer at investoren er i stand til å kjøpe tilbake de lånte aksjene selv om prisen har steget betydelig.

Hvis en shortposisjon begynner å genererer så store tap at egenkapitalen går tapt, må investoren snarlig dekke opp for dette tapet. Dette er kjent som at short posisjonen går i brudd. Investoren må da selge andre aksjeposter eller sette inn mer penger for å gi dekke tapet.

Dersom investoren ikke er i stand til dette kan kan meglerhuset kreve at investoren umiddelbart lukker posisjonen for å unngå ytterligere tap eller lukke posisjonen ved tvang.

Dette illustrerer viktigheten av å ha tilstrekkelig kapital og nøye risikostyring når man praktiserer shortsalg.

Hvem låner ut aksjene sine til shortsalg og hvorfor?

Aksjer som blir tilgjengelige for utlån i shorthandel, kommer ofte fra porteføljene til store institusjonelle investorer, slik som pensjonsfond, forsikringsselskaper, og forvaltningsfond. 

Disse institusjonene velger å låne ut aksjene sine for å generere ekstra inntekter. Når de låner ut aksjene sine til en investor som ønsker å drive med shortsalg, mottar de en utlånsrente fra låntakeren. Denne renten varierer basert på tilbud og etterspørsel etter de spesifikke aksjene og markedets generelle likviditet. 

På Nordnet vil også privatinvestorer med aksjer i investeringskonto få valget å stille aksjene sine tilgjengelig for utlån ved shorthandel i bytte mot en renteinntekt, uten at dette går ut over deres egen evne til å selge beholdningen sin.

Hvilke verdipapirer kan shortes?

Når man shorter en aksje, gjør man et veddemål om at et bestemt selskaps aksje skal falle i verdi. Det finner derimot flere typer verdipapirer man kan handle for å profitere på at kursen faller.

Egenkapitalen fraråder alle privatinvestorer mot å bruke slike produkter ettersom risikoen er høy, og bruken krever innsikt og forståelse som de færreste privatinvesterer har tid eller kapasitet til å sette seg inn i.

Kontrakter for differanse (CFD-er)

CFD-er er en kontrakt mellom en investor og en megler, hvor forskjellen mellom verdien av en aksje, markedsindeks eller råvare ved kontraktens åpning og lukking utbetales. CFDer tillater investorer å spekulere i prisbevegelser (både opgang og nedgang) uten å eie det underliggende verdipapiret. 

CDF-er åpner for høy finansiell gearing, bette betyr at selv små svingninger i det underliggende verdipapiret kan føre til store gevinster eller tap. På grunn av dette bør det utøves stor forsiktiget ved slik handel.

Børsnoterte noter (ETN-er) 

ETN-er likner på CFD-er ved at man kan tilbyr investorer å spekulere i prisbevegelser (både oppgang og nedgang) i aksjer, markedsindekser og råvarer. Derimot er ETNer gjeldsinstrumenter som sporer underliggende verdipapirer og handles på børser. Det betyr at du i tillegg til markedsrisiko også har en lånerisiko. 

ETN-er tilbys ofte som trading-produkter av aksjemeglere, hvor investorer kan spekulere i kursutviklingen til enkeltaskjer, markedsindekser og råvarer. De tilbys ofte med ulik grad av gearing, som gjør svingingiene i verdien blir større, som igjen gir større mulighet for gevinst, men også tap.

Risiko og strategi ved shorthandel

Shorting av aksjer er en teknikk som innebærer høy risiko men også potensial for betydelig gevinst. Det krever nøye risikostyring og en gjennomtenkt investeringsstrategi for å unngå betydelige tap.

Risikostyring

Risikostyring er kritisk ved shorting, fordi det potensielle tapet kan overstige det opprinnelige innskuddet. For å beskytte seg mot uforutsette markedsbevegelser, bør man begrense hvor mye man låner i forbindelse med en short handel, mot hvor mye egenkapital man har på konto. Dette sørger for at man  har tistrekkelig med midler som fungerer som en ekstra sikkerhet for å dekke potensielle tap. 

Et annet verktøy for risikokontroll er stop-loss ordre, som kan hjelpe investorer med å begrense tapene ved å automatisk selge verdipapiret dersom tapet når en viss størrelse. Dette kan være spesielt gunstig ved shorting eller andre veddemål på kursfall.

Shorting som Investering

Shorting kan fungere som en del av en balansert portefølje, hvor det kan være en motvekt til andre posisjoner i porteføljen 

Shorting av aksjer kan fungere som et motpart/gardering (kjent som en hedge) mot nedgang i markedet eller spesifikke sektorer. Dersom man har investert tungt i oljeselskaper, kan man velge å gå inn i en mindre short posisjon mot se samme selskapene. På denne måten vil man kunne begrense nedgangen noe, dersom oljeselskapene opplever kursnedgang.

Strategier som involverer slik garding/hedging er sentrale i enkelte investeringsfond som ofte omtales som hedgefond.

Praktisk Tilnærming til Shorting

Før man begynner med shorthandel er det svært viktig at man har en god forståelse for hvordan shorting fungerer, og ikke minst en grundig forståelse av hva man shorter, og hvorfor. 

Selv om det er vanlig med svingninger i markedet er det ikke noen god grunn til å shorte en aksje bare fordi den har steget mye i det siste. Dette blir ren spekulasjon og er en rask måte å tape penger på.

Om du derimot virkelig har satt deg inn i et selskap, og kan gi en fornuftig forklaring på hvorfor kursen vil falle i fremtiden kan man urgumentere for at shortposisjonene er en veluttenkt investering. Her er en steg-for-steg guide til hvordan du kan shorte en aksje:

Steg 1: Åpne en handelskonto hos en megler

Start med å åpne en handelskonto hos en megler som tilbyr tjenester for shortsalg av aksjer. Populære meglerhus i norge som Nordea, DnB og nordnet tilbyr dette.

Sørg for at du setter inn midler på kontoen som fungerer som sikkerhet når du skal shorte aksjer. Dersom du alerede har en konto med penger som er investert i aksjer eller andre verdipapirer kan dette stilles som sikkerhet.

Steg 2: Gjør grundig forarbeid

Som nevt tidligere holder det ikke å følge magefølelsen eller tenke at et selskaps aksje kommer til å falle, bare fordi den har steget mye den siste tiden. Om man går frem med denne fremgangsmåten blir shortingen ren spekulasjon, som medfører høy risiko for å tape penger. 

En bedre tilnærming vil være å se grundig på selskaper, eller markedet som helhet. For eksempel kan man komme frem til at et selskaps aksjekurs virker svært overpriset i forhold til hvordan det underliggende selskapet preseterer.

Enkelte investorer går aktivt inn for å finne selskaper de mener begår bedrageri eller andre ulovligheter for så å shorte selskapets aksjer.

Steg 3: Sjekk tilgjengeligheten

Når man etter grundig undersøkelse har funnet et selskap man ønsker å shorte, må man sjekke om selskapets aksjer er tilgjengelig for shortsalg hos megleren man bruker. 

Ikke alle aksjer er alltid tilgjengelige for shortsalg ettersom megleren er avhenging av at eiere stiller de tilgjengelige for utlån. Antall aksjer som er tilgjengelige for shorthandel kan også være begrenset, særlig i mindre selskaper med mindre likviditet.

Steg 4: Lån aksjer

Hvis aksjen er tilgjengelig for utlån, velger du hvor mange aksjer du ønsker å shorte og legger inn en salgsordre, selv om du ikke eier aksjene selv. Dette åpner en short posisjon i den aktuelle aksjen. 

Dersom man plasserer en shortordre for 100 aksje med en markedspris på 100 NOK per aksje, selger man 100 lånte aksjer for totalt 10 000 NOK (100 NOK x 100 aksjer).

Steg 6: Overvåk posisjonen din

Etter å ha opprettet en shortposisjon, må man overvåke posisjonen nøye. Hvis prisen på aksjen faller, kan du kjøpe tilbake de lånte aksjene til en lavere pris og returnerer de til utlåneren og beholde differansen som profit.

Om kursen stiger derimot, må man potensielt kjøpe tilbake aksjene til en høyere pris, og dekke opp for tapet dette medfører. Det er viktig å overvåke posisjonen nøye, ettersom det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye en aksje kan stige. 

I enkelte tilfeller kan det være lurt å begrense hvor mye man kan tape i en shortposisjon ved å sette en såkalt “stop-loss”. Ved shorting betyr dette at man setter en øvre grense for hvor mye aksjen kan stige, før short posisjonen automatisk lukkes ved å kjøpe tilbake aksjene. 

Steg 7: Lukk shortposisjonen

For å lukke en shortposisjon, kjøper man tilbake de lånte aksjene og returnerer dem til utlåneren. Dette kan gjøres når som helst, men det er viktig å overvåke markedet nøye for å optimalisere timingen.

Dersom man shortet 100 aksjer på en kurs på 100 NOK per aksje, som senere faller til 80 NOK per aksje kan man kjøpe tilbake de 100 aksjene for 8 000 NOK (80 NOK x 100 aksjer), og returnerer dem til utlåneren og ta mellomlegget i profitt, som i dette eksempelet ble 2 000 NOK (10 000 NOK – 8 000 NOK).

Hvis prisen på aksjen stiger i stedet for å falle, vil det resultere i et tap. I slike tilfeller må man kjøpe tilbake aksjene til en høyere pris enn hva de ble solgte for, noe som resulterer i tap.

Vanlige spørsmål

Hva vil det si å shorte en aksje?

Å shorte en aksje innebærer å låne aksjer og umiddelbart selge dem, i håp om å kjøpe dem tilbake senere til en lavere pris og tjene på forskjellen.

Hvor mye kan man tape ved shorting?

Når du shorter, er tapspotensialet ubegrenset siden aksjeprisen teoretisk kan stige uendelig. Jo mer aksjekursen stiger, desto større blir tapet.

Hva er en shortposisjon?

En shortposisjon er når en investor har solgt aksjer de ikke eier, med intensjon om å kjøpe dem tilbake senere for å lukke posisjonen.

Kan man shorte alle aksjer?

Ikke alle aksjer kan shortes. Tilgjengeligheten for shorting avhenger av om det finnes tilgjengelige aksjer å låne, noe som varierer mellom ulike aksjer og markeder. Enkelte markedsplasser tilbyr kun shorting for aksjer i enkelte markeder.

Hva koster det å shorte aksjer?

Kostnaden for å shorte aksjer inkluderer renter for å låne aksjene, samt eventuelle handelsgebyrer. Rentesatsen varierer basert på aksjens tilgjengelighet og markedsforhold.