Når det kommer til å låne penger hører man ofte om lån med og uten sikkerhet og lån med sikkerhet i bolig.
Et lån med sikkerhet er simpelthen at en låntaker stiller med noe av verdi er stilt som garanti for banken dersom lånet skulle bli misligholdt. Dette er svært vanlig når man tar opp lån til kjøp av bolig og bil. Andre lån kan være usikrede. Dette øker risikoen for at banken ikke får pengene sine tilbake dersom låntakeren ikke kan betjene lånet. På grunn av dette har Slike lån har oftere høyere rente.
Før man tar opp et lån bør man sette seg inn om det er krav til sikkerhet og hva dette innebærer. I denne artikkelen tar vi for oss alt du trenger å vite om lån og sikkerhet slik at du er står bedre rustet til å ta kloke valg ved lån av penger.
Hva er et lån med sikkerhet?
Dersom man tar opp et lån med sikkerhet betyr det at noe av verdi er stilt som garanti for banken.
Dette reduserer bankens risiko dersom lånekunden skulle misligholde lånet fordi verdigjenstanden som er stilt til sikkerhet kan selges slik at de får tilbake hele eller deler av lånesummen.
Dette kalles også at man pantsetter, eller at banken tar pant i verdigjenstanden som stilles som sikkerhet.
I teorien kan man pantsette hva som helst, så lenge det har en verdi og kan selges. For privatpersoner er det aller vanligst at man stiller bolig eller bil/båt som sikkerhet.
For bedrifter kan det være andre verdier som for eksempel varelager, maskineri eller eiendom.
Hvilke lån krever sikkerhet?
Dersom vi forholder oss til privatpersoner er det flere lånetyper der man gjerne stiller med sikkerhet.
Det aller vanligste er et boliglån, der låntaker stiller boligen som skal bygges eller kjøpes som sikkerhet til banken.
Dette er også vanlig for billån, der man stiller kjøretøyet som kjøpes som sikkerhet for banken. Et annet alternativ er at man stiller en del av en eiet bolig som sikkerhet for kjøp av bilen.
Man kan også stille med sikkerhet for mindre lån, som et brukslån eller forbrukslån, men disse lånetypene tilbys ofte uten krav om sikkerhet.
Lån uten sikkerhet
Lån uten sikkerhet er vanligvis forbrukslån. Dette er lån som gis uten forbehold om hva pengene skal brukes til og som gis uten at det må stilles noe form for sikkerhet.
Dette øker risikoen for at banken ikke får pengene sine tilbake dersom låntakeren ikke kan betjene lånet. På grunn av dette har Slike lån har oftere høyere rente enn lån med sikkerhet. Det vil si at det er et dyrere lån.
Lånesøknadene til slike lån er ofte forenklet og kravene til låntaker er nokså avslappet.
Selv om det finnes de som har hatt godt utbytte av forbrukslån finnes det svært mange som har havnet i økonomisk uføre ved å ta opp for mye forbruksgjeld. På grunn av dette bør man ikke ta opp usikret forbruksgjeld.
Hva kan stilles som sikkerhet for et lån?
Som vi har vært inne på er det vanligst å stille bolig eller kjøretøy som sikkerhet for et lån. Dette er gjerne de gjenstandene banken godtar som sikkerhet.
Andre alternativer som kan stilles som sikkerhet, inkluderer tomt og verdipapirer.
Dersom man ikke har mulighet til å stille med sikkerhet selv er det også et alternativ at andre stiller med sikkerheten for deg. Dette kalles en garantist eller kausjonist.
Kausjonist/garantist
En kausjonist er en person som gir en garanti til banken om å betjene et lån på vegne av en annen dersom vedkommende ikke selv ikke klarer det.
I dag er det vanlig at foreldre eller besteforeldre stiller som kausjonister for unge som skal ut i boligmarkedet. Den aller vanligste måten dette gjøres på at kausjonistene stiller med realkausjon. Det vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig.
Med andre ord, dersom Per kun har 7.5 % i egenkapital til bolig, kan Pers foreldre stille med de resterende 7.5 prosenten Per trenger i form av en realkausjon med sikkerhet sin bolig.
Lån med sikkerhet i bolig
Når privatpersoner tar opp et boliglån stiller de med 15% egenkapital, mens bankens stiller med de resterende 85 prosentene. I tillegg stilles boligen som sikkerhet for lånet.
I et standard boliglån har banken det som kalles 1 prioritets pant i boligen. Det betyr at dersom låntakeren ikke er i stand til å betjene lånet kan banken selge huset slik at de får tilbake pengene sine.
Etterhvert som man betaler ned på et boliglån, synker andelen av husets verdi som banken “eier”. Med dette oppstår muligheten for å ta opp ytterligere lån med sikkerhet i boligen.
Eksempler
La oss ta for oss et hus som ble kjøpt til 3 000 000 kroner for 5 år siden, der banken lånefinansierte 85% (2 550 000).
På grunn av boligprisvekst er det nå verdt 3 500 000 kroner, I tillegg har låntakeren betalt ned 450 000 kroner av lånet og skylder banken 2 100 000 kroner, som tilsvarer 60% av boligens verdi.
Om låntakeren ønsker det, kan de ta opp ytterligere lån med sikkerhet i boligen. Et alternativ er at de øker boliglånet med banken de allerede har lånt penger av. Dette vil være det billigste alternativet.
Et annet alternativ er å ta opp ytterligere et lån med sikkerhet i boligen. Flere banker tilbyr slike lån som et alternativ for å nedbetale dyr forbruksgjeld.
Siden det stilles med sikkerhet i boligen får man ofte en lavere rente enn ved et forbrukslån. Men denne renten er oftest betydelig mye høyere enn en vanlig boliglånsrente.
Dette er fordi De fleste slike lån tar 2. prioritets pant i boligen. Det vil si at dersom låntakeren misligholder lånet vil boligen bli solgt, men banken som ga det originale boliglånet står først i køen for å få tilbakebetalt.
Det vil si at banken med 2 prioritets pant har høyerer risiko for å gå på et tap som det kompenseres for med høyere rente.