Pris-til-resultatvekst, kjent som “Price-to-earnings growth ratio” på engelsk, (forkortet til PEG ratio) er et forholdstall som brukes for å vurdere om et selskap er over eller underpriset i forhold til selskapets vekstpotensial. 

PEG-forholdet kombinerer, pris/resultat (P/E) forholdet og vekstraten til et selskaps resultat, for å gi en mer nyansert vurdering av selskapets verdsettelse. 

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva PEG-forholdet er, hvordan det beregnes og hvordan det kan brukes av investorer for å vurdere verdsettelsen av et selskap.

Hvordan beregne PEG-forhold

PEG-forholdet beregnes ved å dele selskapets pris/resultat (P/E) forhold med vekstraten av selskapets resultat. Formelen ser slik ut:

For å beregne PEG-forholdet for et selskap, trenger man først P/E-forholdet. Dette gjøres ved å dele selskapets markedsverdi per aksje med resultat per aksje (EPS).

Dersom et selskap har en markedsverdi på 100 kroner per aksje og en EPS på 10 kroner, vil P/E-forholdet være 10 (100/10 = 10).

Neste trinn er å finne vekstraten for selskapets resultat. Vekstraten kan beregnes som en prosentvis endring i resultat per aksje (EPS) over en gitt tidsperiode, vanligvis årlig. 

For eksempel, hvis et selskap hadde et resultat per aksje (EPS) på 8 kroner i år 1, 10 kroner i år 2 og 12 kroner i år 3, vil  den annualiserte vekstraten være 14.7%.

Med både et P/E-forhold og vekstrate på plas kan vi beregne PEG-forholdet ved å dele P/E ratio med vekstraten. I dette eksempelet vil PEG ratio være 10/14.7 = 0.68.

Med et PEG-forhold på 0.68 kan dette indikere at selskapet er noe underpriset dersom selskapet er i stand til å oppretteholde sin historiske vekst.

Hva forteller PEG-forholdet investorer

PEG-forholdet kombinerer to nøkkeltall, pris/resultat (P/E) forholdet og vekstraten til selskapets resultat per aksje, til et nøkkeltall som sier noe om verdsettelsen av selskapet i forhold til forventet vekst.

P/E-forholdet gir en indikasjon på hvor mye investorer er villige til å betale for en krone av resultatet til et selskap. Et høy P/E-forhold kan indikere at investorer forventer høy vekst i selskapets resultat, mens et lavt P/E forhold kan indikere at investorer forventer lav vekst i selskapets resultater.

Vekstraten gir en indikasjon på hvor raskt inntjeningen til et selskap øker. En høy vekstrate tilsier at selskapets resultat per aksje vokser raskt, mens en lav vekstrate betyr at selskapets resultat per aksje ikke endrer seg like mye fra år til år.

Når disse tallene kombineres i PEG-forholdet, gir det et nøkkeltall som gir en indikasjon på om selskapet er over eller underpriset i forhold til selskapets vekstpotensial. 

Et PEG-forhold under 1 kan indikere at selskapet er underpriset i forhold til selskapets vekstpotensial. En PEG ratio på rundt 1 indikerer at selskapet er priset rettferdig, mens en PEG ratio over 1.5 kan indikere at selskapet er overpriset ut i fra forventet vekst. 

PEG-forholdet kan derfor hjelpe investorer å identifisere selskaper som kan være underpriset og som har potensiale for høyere avkastning i fremtiden.

Peter Lynch, en legendarisk investor og tidligere sjef for Fidelity Magellan-fondet, som mellom 1977 til 1990 hadde en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 29%, brukte PEG-forholdet som et sentralt nøkkeltall i sin investeringsfilosofi.

Lynch mente at selskaper med PEG-forhold under 1 var underpriset i forhold til sitt vekstpotensial og brukte denne nøkkeltallet som en faktor for å identifisere underprisede selskaper og bygge en portefølje med aksjer i selskaper som hadde et godt forhold mellom pris og vekstpotensial.

Vekstrate i PEG-forholdet

PEG-forholdet kan beregnes ved å bruke både forventet vekstrate og historisk vekstrate. Når man bruker forventet vekstrate, tar man hensyn til fremtidige forventninger om selskapets vekst. Om man bruker historisk vekstrate tar man utgangspunkt i selskapets vekst i fortiden.

Bruk av historisk vekstrate er det enkleste, men kan potensielt være nokså misvisende. Historisk vekst er ikke en fasit for fremtiden og tar ikke hensyn til potensialet for fremtidig vekst eller fall i inntjeningen. 

Dersom et selskap har hatt høy vekst i fortiden, bør man som regel dempe forventningen til fremtidig høy vekst, med mindre det er god grunn til å tro at selskapet kan opprettholde vekstraten i fremtiden fra en større kapitalbase.

Samtidig kan et saktevoksende selskap oppleve et byks i veksten ved lansering av et nytt produkt, fra operasjonelle/organisjonelle endringer eller økt etterspørsel.

Alternativet er bruk av en forventet vekstrate, som potensielt kan gi et mer nyansert PEG-forhold, ettersom det tar hensyn til potensialet for fremtidig vekst i inntjeningen. 

Forventet vekstrate kan beregnes ved å se på analytikeres estimater for fremtidig inntjening, selskapets egne estimater, eller egne estimater.

Det er også viktig å tenke på selskapets vekstrate over tid fremfor endringen fra et år til et annet. Dette gjelder både dersom man baserer vekstraten på historiske resultater eller forventninger til fremtiden.

Generelt sett egner en historisk vekstrate seg bedre til store, stabile selskaper med en større grad av forutsigbarhet, mens estimerte vektrater egner seg bedre for raskere voksende selskaper. 

Det er viktig å merke seg at verken historisk eller forventet vekstrate er en endegyldig indikator for fremtidig vekst, og at PEG ratio bør brukes i kombinasjon med andre verdsettelsesmetoder og analyser av et selskaps økonomiske situasjon og bransjeforhold.

Eksempel (Tomra)

For et eksempel i praksis kan vi ta en titt på Tomra, den norske giganten innenfor resirkulering. Selskapet utviklerer og leverer maskiner og utstyr som brukes til avfallssortering, samt maskiner som sorterer bergarter og mineraler i gruveindustrien.

Selskapet har historisk hatt solid vekst over lengre tid. Selv om selskapet ikke er av de raskest voksende, ansees selskapet som en kanidat for langsiktig vekst, da behovet for resirkulering og avfallhåndtering er økende.

I skrivende stund (2023) handles Tomras aksjer til en kurs på 167 kr per aksje. For regnskapsåret 2022 endte Tomras resultat per aksje (EPS) på 3.62. Fra 2016 til 2022 hadde tomra en annualisert vekstrate i for resultatet per aksje med 6.4%.

For å regne ut PEG ratio regner vi først ut Tomras P/E, som blir 46 (167 kr per aksje, delt på EPS på 3.62). Videre må vi estimere fremtidig vekst i EPS, basert på en historisk eller forventet vekstrate.

Som nevnt er den historiske, annualiserte vekstraten fra 2016 til 2022 for Tomras resultat på 6.4%. Når det er sagt er det ikke slik at resultatet har vokst med drøye 6% fra år til år. Fra 2016 til 2017 falt tomras resultat per aksje med 11%, mens fra 2020 til 2021 vokste det med 41%.

6.4% representerer den annualiserte veksten fra 2016 til 2022, og representerer i grunn en vekstrate som virker relativt fornuftig. Det kan godt hende Tomras resultat vokser raskere eller saktere i perioder, men sett over tid er det et relativt konservativt tall.

Man kan argumentere for at selskapet kan vokse raskere, men i lys av at selskapet har betalt ut rett i underkant av 50% av overskuddet som utbytte til aksjonærene, samt at raskere vekst vil kreve økte investeringer vil jeg argumentere for at man ikke bør ta høyde for eksplosiv vekst over de neste 10 årene. 

Merk at man bør gjøre en grundigere analyse før man trekker slike konklusjoner, og at dette kun er et eksempel. 

I lys av dette kan vi se på hva Tomras PEG-forhold er ved bruk av en historisk vekstrate på 6.4% samt en mer optimistisk fremtidig vekstrate på 10%.

Historisk vekstrate: 46 / 6.4 = 7.18

Fremtidig vekstrate: 46 / 10 = 4.6

Som man kan se virker ikke Tomra å være noe røverkjøp basert på disse tallene. Selv om vi skulle være enda mer optimistiske og gi en vekstrate på 15% vil PEG ratio forstsatt være på 3.06.

Selv om dette indikerer at Tomra er overpriset basert på PEG-forholdet er det ikke noen automatikk i dette. Snarere betyr det at investorer i Tomra forventer betydelig vekst i fremtiden for å støtte den høye prisingen.

Videre kan det bety at dersom denne veksten ikke materialiserer seg kan det slå negativt ut for aksjekursen, som vil føre til dårligere avkastning for investorer.

Hva er et bra PEG-forhold

Det finnes ikke noe fasit for hva som er en bra PEG-forhold. Som for de fleste andre nøkkeltall, er PEG-forholdet et av flere forholdstall som kan brukes for å sammenligne selskaper i samme bransje for å få en bedre indikasjon på hvordan investorer verdsetter et selskap. 

Et PEG-forhold på 1 betyr at pris-reusltat (P/E) forholdet er lik vekstraten, noe som kan indikere at selskapet er verdsatt korrekt i forhold til selskapets vekstpotensial.

Et PEG-forhold under 1 kan indikere at selskapet er underpriset i forhold til selskapets vekstpotensial, mens et PEG-forholdet over 1.5 kan indikere at selskapet er overpriset. 

Investorer foretrekker ofte et lavt PEG-forhold, da det kan indikere at selskapet har et større potensial for avkastning i fremtiden enn det selskapet verdsettes til.

Det er viktig å merke seg at PEG-forhold ikke er en endegyldige metoden for verdsettelse og bør alltid brukes i kombinasjon med andre verdsettelsesmetoder og analyser av et selskaps økonomiske situasjon og bransjeforhold.

Konklusjon

Avslutningsvis kan det konkluderes med at PEG-forholdet er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å vurdere et selskaps verdsettelse der en også faktorerer inn vekstpotensial. 

Ved å kombinere P/E-forholdet og vekstraten til selskapets resultater gir PEG-forholdet en mer nyansert indikasjon på om selskapets aksjer er over- eller underpriset. 

Det er viktig å merke seg at PEG-forholdet bør brukes som en del av en helhetlig analyse, sammen med andre verdsettelsesmetoder og en grundig vurdering av selskapets økonomiske situasjon og bransjeforhold. 

Investorer kan dra nytte av å bruke PEG-forholdet som en del av sin beslutningsprosess, inspirert av suksesshistorier som Peter Lynch, og forbedre sin evne til å identifisere potensielt undervurderte aksjer med attraktivt vekstpotensial.