Hva er avdrag? (Enkelt forklart)


Av

Oppdatert

Når man tar opp et lån og inngår en låneavtale er det ofte med en tilbakebetalingsplan. Denne kan varierer ut i fra hva slags lån det er snakk om.

En av de vanligste tilbakebetalingsformene er at lånet betales tilbake i deler, som kalles avdrag.  For privatpersoner er det mest vanlig med månedlige avdrag i tillegg til renter.

Hvor mange avdrag man skal betale og summen av disse avhenger av lånets størrelse og løpetid. Størrelsen på avdraget kan også variere med hvilken type lån det er snakk om.

Kjernebudskap

Avdrag er summen man nedbetaler et lån med for hver gang med betaler tilbake. Avdragsbeløpet beregnes ut fra lånebeløp og løpetid og fastsettes i låneavtalen.
Avdrag betales vanligvis månedlig sammen med renter og eventuelle gebyrer. Det totale beløpet (Avdrag + renter og gebyrer) kalles terminbeløpet.
Annuitetslån, hvor man betaler like store terminbeløp, er det vanligste for privatkunder i Norge, men det finnes også serielån som har avtagende terminbeløp.
Avdragsfrie lån er vanlig for bedrifter og kan også tilbys som rammelån med sikkerhet i bolig. Avdragsfrihet kan også søkes for å lette påbetalingen av lånet i en periode.

Hvordan beregnes avdrag

Hvor mye man må betale i avdrag på et lån varierer ut i fra lånebetingelsene. De viktigste faktorene er lånebeløpet og over mange avdrag lånet skal tilbakebetales. 

For bedrifter er det vanlig med forskjellige avdragsavtaler. For privatpersoner er det vanlig med månedlige avdrag.

Det vil si at dersom man låner 250 000 kroner som skal tilbakebetales over 3 år vil det tilsi 36 avdrag på 6944 kroner hver.

Dersom det heller skulle tilbakebetales over 5 år ville det gitt 60 avdrag på 4166 kroner hver.

Når disse avdragene betales i tillegg til renter og eventuelle gebyrer på et lån kalles det et terminbeløp.

Eksempelet over tar utgangspunkt i at man betaler det et likt avdrag hver måned, dette er ikke alltid tilfelle da det finnes ulike lånetyper som påvirker avdragene.

Annuitetslån

Et annuitetslån er et lån som nedbetales med like store terminbeløp, helt til lånet er innfridd.

Dette innebære at man betaler mer renter enn avdrag i begynnelsen av lånets løpetid, men at avdragsdelen vokser i takt med at lånet betales ned.

Dette er den vanligste lånetypen i norge og er standard for boliglån, billån, studielån og forbrukslån.  

Serielån

Eksempelet over var et eksempel på et serielån. Her betaler man et konstant avdrag til lånet er tilbakebetalt.

I motsetning til et annuitetslån vil terminbeløpet variere ettersom man betaler høyere rente i starten av løpetiden, men denne vil synke i takt med at lånebeløpet reduseres. 

Avdragsfrihet

Dersom man inngår en låneavtale der man ikke betaler avdrag kalles det et avdragsfritt lån.

Dette er en ganske vanlig låneform for bedrifter og selskaper, men man kan også få avdragsfrie lån som privatperson i form av et rammelån med sikkerhet i bolig. 

Med et slikt lån betaler man bare renter på det man har brukt, ikke hele lånerammen og man har avdragsfrihet og kan betale av avdrag etter ønske. Slike lån markedsføres også som fleksilån eller boligkreditt.

Dersom man av ulike årsaker sliter med å betale på et lån kan man søke banken om avdragsfrihet for en periode.

Det vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, Kun renter og omkostninger. Banken ønsker heller at at kunder bruker lengre tid på å betale enn at de misligholder lånet.

Kilder

Avdrag – Store Norske Leksikon

Avdragsfrihet – Store Norske Leksikon