For de aller fleste er et rammelån en fleksibel form for boliglån.
Et rammelån gir en låntaker anledning til å låne opptil en viss sum, og maks 60 prosent av boligens verdi. Denne summen kalles låneramme og kan disponeres slik låntakeren selv måtte ønske. Rammelån er det mest fleksible lånet du kan ha, man kan blant annet velge hvor mye man ønsker å betale i avdrag i tillegg til renter.
Selv om dette kan ha mange fordeler følger det også noen ulemper. I denne artikkelen skal vi ser nærmere på hva et rammelån er samt dets fordeler og ulemper.
Hva er et rammelån?
Det finnes flere typer rammelån. Det er svært vanlig for bedrifter å ha en form for rammelån/kreditt i en bank på samme måte som privatpersoner har kredittkort. Men, for et tradisjonelt rammelån for privatpersoner er det bolig involvert.
Dersom man eier egen bolig som er belånt under 60%, kan man ta et rammelån med sikkerhet i boligen. Med et slik lån har man anledning til å låne opptil en viss sum, som oftest maks 60 prosent av boligens verdi.
Denne summen kalles lånerammen og kan benyttes når og hvordan låntakeren vil. Låntakeren kan også selv bestemme hvor mye av lånerammen han eller hun ønsker å benytte seg av.
Som ved andre lån må man også betale renter på et rammelån, men man kan selv velge hvor mye man ønsker å betale i avdrag.
Dersom man ønsker det, kan man kun betale renter på delen av lånerammen man har benyttet, som gjør det til et avdragsfritt lån.
Dersom du eier din egen bolig med en verdi på 3 500 000 kroner kan du få innvilget et rammelån på denne opptil 2 100 000 kroner.
Denne type lån har flere forskjellige navn og kan markedsføres som boligkreditt eller fleksilån. Det er ingen forskjell på disse da det er forskjellige navn på en og samme ting.
Fordeler med et rammelån
Rammelån er det mest fleksible lånet du kan ha, og denne fleksibiliteten er den største fordelen med et slikt lån.
Så lenge man er under lånerammen kan man uproblematisk bruke penger på oppussing, bil eller andre større utgifter uten å måtte søke banken om dette.
I tillegg kan et rammelån fungere som et avdragsfritt lån da man som oftest bestemmer man selv hvor mye som skal innbetales i avdrag til enhver tid.
Slik beregnes et rammelån
Alle som eier fast eiendom som er delvis eller fullt nedbetalt kan få innvilget et rammelån, gitt at de har tilstrekkelig betjeningsevne og kredittverdighet.
Hvor mye de kan få avhenger av verdien av boligen, og om den er helt eller delvis nedbetalt.
Om vi tar utgangspunkt i eksempelet over ble vi enige om at 60% av en bolig med en verdi på 3 500 000 kroner tilsvarer 2 100 000.
Dersom eieren av denne boligen har igjen 1 050 000 kroner i det originale boliglånet betyr det han han/hun har 1 050 000 kroner tilgjengelig i lånerammen.
Om dette lånet gis med en rente på 3% og eieren av huset ikke tar opp ytterligere lån kan vedkommende kun måtte betale renter på de utestående 1 050 000 kroner, som tilsvarer 2625 kroner.
Denne summen kan enkelt regnes ut ved å dele den årlige rentesatsen på 3% på 12 for å få den månedlige rentesatsen, som er 0.25%. Deretter ganger man det utestående lånebeløpet med den månedlige rentesatsen.
Men, dersom 750 000 kroner av den tilgjengelige lånerammen ble brukt til oppussing stiger har eieren benyttet seg av 1 800 000 kroner av den totale lånerammen. I dette tilfellet vil renteutgiftene stige til 4500 kroner i måneden.
Lønner det seg å ta opp rammelån?
Dersom man drar nytte av fleksibiliteten et rammelån gir og greier å forholde seg disiplinert når det kommer til pengebruk kan det lønne seg å ta opp et rammelån.
Men det finnes også betydelige ulemper med et slikt lån.
Den første er samme grunn som fordelen med et slikt lån, nemlig fleksibiliteten. Dette kan gjøre at man bruker mer penger enn det man burde gjort. Samtidig ender man fort opp med å utsette å betale avdrag, selv om dette ville vært fornuftig, særlig om boligprisene stiger betydelig.
En annen vesentlig ulempe med rammelån er at de som regel har høyere renter og avgifter enn andre lån med en nedbetalingsplan. På grunn av dette er det for de aller fleste bedre med et vanlig nedbetalingslån.
