Avkastning er et begrep for lønnsomheten eller gevinsten ved en investering over en gitt periode som gjerne oppgis som en desimal eller i prosent.
Bedrifter beregner avkastning på flere forskjellige måter, men for investorer er det snakk om pengegevinsten satt opp mot den opprinnelige summen på investeringen.
Privatpersoner og investorer kan få oppnå avkastning på pengene sine gjennom renter på bankinnskudd eller ved å investere i verdipapirer som aksjer og fond.
Hvordan beregnes avkastning?
Som nevnt er avkastning lønnsomheten eller gevinsten på en investering over en gitt tidsperiode. For å beregne avkastning deler man den nåværende/sluttverdien av investeringen, minus inngangsverdien på inngangsverdien.
Dersom du investerer 1000 kroner i aksjer, og de stiger i verdi til de er verdt 1500 kroner, kan du beregne avkastningen ved å ta den nye verdien på 1500 kroner, minus inngangsverdien på 1000 kroner, for så å dele på inngangsverdien på 1000 kroner (1500-1000/1000).
Om du gjør dette regnestykket får du at avkastning er 0.5, om man gjør om dette til prosent tilsvarer det 50%.
Hvor kan man få avkastning
Selskaper investerer penger i å utvikle nye produkter og tjenester. Dersom disse tjener penger oppnår selskapet avkastning på investeringen sin.
Privatpersoner og investorer kan oppnå avkastning på sine penger ved å gjøre forskjellige investeringer.
Bankinnskudd
Den enkleste formen for investering de fleste av oss har gjort på et tidspunkt er å sette
Penger på en sparekonto.
Selv om de fleste av oss ikke ser på dette som en investering, er det faktisk det. Når du setter penger i banken, “låner” banken disse pengene av deg. Dette gjør de fordi det gir banken mulighet til å låne ut mer penger som de kan tjene på i form av renter.
I bytte mot at banken “låner” pengene av deg får du renter. Hvor høy rente du får avhenger av hvilken bank du setter sparepengene i og vilkårene for sparekontoen.
De siste årene har sparerenten man får fra en sparekonto vært lav, ofte enda lavere enn inflasjonen. På grunn av dette har det lønnet seg å investere penger i noe som gir høyere risiko.
Aksjer
Når man kjøper aksjer kjøper man en eierandel i et selskap. Som aksjeeier har man rett til sin del av overskuddet dersom selskapet går bra.
Dette kommer som regel i form av utbytter som kan gi en årlig avkastning på alt fra mellom 1-6% prosent årlig.
Aksjer kan også kjøpes og selges, og prisen investorer er villige til å betale varierer i takt med utviklingen i selskapet.
Dersm et selskap går bra er det sannsynligvis at investorer er villige til å betale mer for en del av selskapet. Dette betyr at de som sitter på skjer i selskapet kan selge disse til en høyere pris en hva de betalete.
Dette gir en gevinst på aksjene, og dersom gevinsten er stor kan det gi høy avkastning. Dersom man ser på aksjemarkedet over tid har det gitt en årlig avkastning på mellom 7-10% som også er et relativt godt mål for forventet avkastning i aksjemarkedet.
Fond
Fond er en type investering der en gruppe investorer samlere pengen sine i en pott før de brukes til å kjøpe verdipapirer som skal gi avkastning.
Dersom fondet kun investerer i aksjer kalles det et aksjefond. Med disse er det vanlig å forvente en avkastning som ligger omkring aksjemarkedet som helhet, det vil si mellom 7-10%.
Enkelte aksjefond som investere mer selektivt kan oppnå høyere avkastning, og er man heldig kan et slikt fond oppnå en avkastning på mellom 10-15% årlig.
Dersom fondet investere i obligasjoner og rentepapirer kalles det et obligasjonsfond, eller rentefond.
Avhengig av hvor risikable obligasjoner fondet kjøper kan man forvente en avkastning på alt mellom 2-6% årlig.
Enkelte fond kombinerer aksjer og obligasjoner, disse kalles kombinasjonsfond og gor en forventet årlig avkastning på mellom 4-8%.
Andre verdipapirer
I tillegg til fond kan man også investere i obligasjoner som privatperson. Her vil forventet avkastning variere ut i fra hvor risikabel obligasjonen er.
Andre verdipapirer som derivater kan ogspå gi attraktiv avkastning, men dette er kompliserte trading produkter man ikke bør spekulere i som nybegynner.
Hva er bra avkastning?
Det finnes flere måter å svare på dette spørsmålet, men generelt kommer det an på hva slags forventet avkastning investeringen vil gi, og hvor risikabel den er.
Dersom man investerer med høy risiko bør man kreve høy potensiell avkastning, sammenliknet med noe en investering som ansees som svært trygg.
Å sette sparepengene dine på sparekonto er svært trygt. Selv om banken du har konto i skulle gå konkurs er man dekket av bankens sikringsfond for opptil 1 million kroner.
Det betyr at du nærmest er garantert å få pengene dine tilbake. Dette betyr lav risiko, og dermed lav forventet avkastning.
I dagens marked får man ikke særlig mer enn 0.3-2% rente på sparekonto.
Dersom man investerer i obligasjoner eller rentepapirer beveger man seg noe lengre ut på risiko skalaen og bør dermed få en høyere avkastning enn hva man kan få på sparekonto.
I tillegg er det forskjell på obligasjoner. Hvis vi tar for oss selskapsobligasjoner vil forventet avkastning på en obligasjon i et godt etablert energi selskap med sunn økonomi være lavere enn for en obligasjon i et shipping selskap med mye gjeld.
Derfor bør et rentefond som investere i obligasjoner utstedt av stater og store, stabile selskaper gi lavere avkastning sammenliknet med et som investerer i selskapsobligasjoner i sykliske bransjer som olje, shipping og andre råvareindustrier.
Avhengig av risikoen bør et obligasjonsfond gi en avkastning på mellom 2-7%.
Om vi flytter oss enda lengre ut på risikospekteret kommer man til aksjer. Men her vil det som ved obligasjoner være stor variasjon i hvor risikabel en askjer er.
Dersom man kjøper aksjer i et stort, stabilt selskap som Nestle er forventet avkastning langt lavere sammenlignet med aksjer i et nystartet, raskt voksende teknologiselskap.
Det samme gjelder aksjefond. Dersom det investerer i stabile selskaper er forventet avkasnitng lavere sammenlikent med et som investere i vekstselskaper.
Avhengig av risikoen i aksjen/aksjefondet bør det gi en årlig avkastning på omkring 7-15%.
