EBITDA, er forkortelsen for “earnings before interest, taxes, depreciation and amortization”, eller «resultat før rentekostnader, skatt, avskrivninger og nedskrivninger» på norsk.
EBITDA er et økonomisk nøkkeltall som brukes til å måle et selskaps operasjonelle ytelse og lønnsomhet. Nermere bestemt gir det en indikasjon på et selskapets evne til å generere inntekter og dekke kostnadene sine uten å ta hensyn til finansielle forhold som gjeld eller skatt.
I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva EBITDA er, hvordan det beregnes og hvordan det kan brukes i praksis.
Hva er EBITDA
EBITDA står for «Resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger». Tallet brukes som en økonomisk nøkkeltall som måler et selskapes operasjonelle ytelse og lønnsomhet.
Det som skiller EBITDA fra andre inntjeningstall er at det ikke tar hensyn til finansielle driftskostander som gjeld (renteutgifter), av/nedskrivninger, eller skatt. Dette gjøres for å se bort i fra ikke-operasjonelle utgifter og dermed gi en mer rettferdig vurdering av selskapets operasjonelle ytelse og lønnsomhet.
EBITDA kan også brukes når man vurderer selskapets potensielle verdi. Hvis selskapet har høy EBITDA, kan det indikere at det har et høyere potensiale for vekst og lønnsomhet, noe som kan gjøre det mer attraktivt for investorer.
EBITDA kan også brukes i finansielle avtaler, som i fusjoner og oppkjøp, for å vurdere selskapets lønnsomhet og evne til å betjene gjeld og generere overskudd. Man kan også sammenlikne EBITDA mellom selskaper i samme bransje som en indikasjon på selskapetnes operasjonelle ytelse og lønnsomhet.
EBITDA er ikke et regnskapspliktig tall, og det er ikke nødvendigvis inkludert i et selskaps regnskap. Derfor er heller ikke selskaper underlagt de samme retningslinjene for hvordan tallet utarbeides.
Dermed kan metodikken for hvordan EBITDA utarbeides variere fra selskap til selskap, noe som også åpner opp for manipulasjon. Det er viktig å være oppmerksom på dette når man vurderer EBITDA og sammenligner selskaper.
Hvordan beregnes EBITDA
EBITDA beregnes ved å ta utganspunkt i et selskaps dirftsresultat (EBIT) og legge til kostnadene for avskrivninger og nedskrivninger.
EBIT, eller driftsresultat, kan regnes ut ved å trekke alle driftsutgifter, foruten rentekostnader og skatt, fra selskapets totale omsetning. Dette trenger du som regel ikke regne ut selv da EBIT oppgis i resultatregnskapet som driftsresultat, eller operating earnings.
For å beregne en standard EBITDA, legger man til avskrivninger og nedskrivninger. Tallene for dette finner du enten i resultatregnskapet eller i kontantstrømsoppstillingen. Om regnskapet er på engelsk må du lete etter «depreciation and amortization».
Når du har de nødvendige tallende i boks kan du enkelt regne ut EBITDA med denne formelen:
EBITDA = EBIT (Driftsresultat) + (Avskrivninger + nedskrivninger)
Avskrivninger og nedskrivninger er kostnader som er knyttet til å redusere verdien av selskapets eiendeler, som for eksempel maskiner, bygninger eller immaterielle eiendeler (programvare, merkevare etc) som taper verdi over tid.
Dette er en standard formel for utregning av EBITDA. Som nevt over er ikke dette er regnskapspliktig tall. På grunn av dette kan selskaper inkludere eller ekskludere enkelte utgifter i sin utregning av EBITDA.
Om dette er tilfelle pleier selskapet gjerne å inkludere en oversikt over hvordan EBITDA er beregnet i selskapets noter til regnskapet.
Hvordan tolke EBITDA
EBITDA brukes som et tilpasset mål av et selskaps operasjonelle ytelse og lønnsomhet, uten å inkludere kostnadene realtert til hvordan selskapet er finansiert og hvor mye skatt selskapet betaler.
Tilhengere av EBITDA vil kunne argumentere for bruken ved at andre nøkkeltall for å sammenlikne selskapers drift og lønnsomhet påvirkes i for stor grad av ikke-operasjonelle driftsutgifter.
Om man sammenlikner to selskaper basert årsresultat (earnings), vil disse tallene være påvirket av hvor mye gjeld selskapene har, i tillegg til skattesatsen i landet de operer i.
Om man heller bruker EBITDA, hvor disse kostnadene ekskluderes, gjør det investorer bedre i stand til å sammenlinke hvor effektiv og lønnsom selskapenes faktiske drift er.
Dersom man sammenlikner 2 selskapers lønnsomhet basert på driftsresultat, kan selskapenes eiendeler påvirke denne. Grunnen til dette er at driftsresultatet inkluderer ned-og-avskrivninger som representerer kostnader som er knyttet til å redusere verdien av selskapets eiendeler.
Dette kan være for eiendeler eller utstyr som ble kjøpt flere år tilbake, og dermed ikke er faktiske utgifter som selskapet har måttet legge ut for i regnskapsperioden av/nedskrivningen føres.
Ekskluderingen av av-og-nedskrivninger forekommer også ved utregning av et selskaps kontantstrøm. På grunn av dette argumenterer enkelte også at EBITDA kan brukes som et røft estimat for et selskaps kontantstrøm og dermed kan brukes som et nøkkeltall for å estimere verdien av et selskap.
Bruken av EBITDA som nøkkeltall er noe omstridt. Berkshire Hathaway, ledet av investoren Warren Buffett, har uttalt at de ikke liker å bruke EBITDA som en måling av selskapets lønnsomhet.
Dette skyldes flere årsaker, men hovedsaklig at EBITDA ignorerer ugiftene ned og avskrivninger faktisk respresenterer (redusksjon av verdien av eiendeler og utstyr selskapet har betalt for tidligere), og dermed gir et feilaktig bilde av selskapets fortjeneste.
En annen ting er er at EBITDA ikke er et offisielt regnskapstall. Dermed står selskaper friere til å velge hva de inkluderer i utregning av EBITDA som førerer til at det lettere kan manipuleres og gi en feilaktiv fremstilling av et selskaps operasjonelle resultat/ytelse.
Eksempel (Telenor)
For å illustrere hvordan EBITDA raporteres i praksis kan vi se på Telenors årsregskap for 2021. Her rapporteres EBITDA som selskapets inntjening etter alle varekostnader og driftkostnader er trukket fra.
Som vi kan se er telenors EBITDA langt høyere et selskapets rapporterte resultat etter skatt og nærmest det dobbelte av selskapets oppgitte driftsresultat både i 2020 og 2021.
Dette skyldes at telenor har betydelige eiendeler relatert til sin virksomhet, som inkluderer alt fra telkommunikasjons-infrastruktur til maskiner og annet utstyr.
Verdien av dette utstyret reduseres over tid med avskrivninger, som påvirkere selskapets driftsreusltat i betydelig grad, men som eksluderes i utregningen av EBITDA.
I tilegg har Telenor betydelige gjeldsposter som genererer renteutgifter og andre finansieringkostnader som inkluderes i utregningen av driftsresultatetet, men ekskluderes fra EBITDA.
Siden telenor genererer et skattepliktig overskudd påvirkes også relskapets resultat etter skatt av selskapets skattebetalinger i motsetning til EBITDA som ser bort i fra skatteutgiftene.
Historisk bruk av EBITDA
Bruken av EBITDA som en økonomisk metrikk har sine røtter tilbake til tidlig på 1980-tallet. Det ble da brukt som et tall for fremheve lønnsomhet uten å ta stilling til selskapets finansielle utgifter.
I løpet av 1980- og 1990-tallet ble EBITDA mer og mer populært som en økonomisk metrikk da det ble stadig brukt i såkalte leveraged buyouts (LBO), som er oppkjøp av et selskap ved hjelp av lånte midler, ofte med sikkerhet i verdiene til selskapet.
Når et selskap gjennomfører en LBO, er det ofte nødvendig å låne store summer for å finansiere kjøpet. Långiverne, som oftest investorer eller banker, vil vanligvis kreve at selskapet har en viss EBITDA for å være i stand til å betjene den nye gjelden. EBITDA ble derfor en sentral matrikk i dette markedet.
EBITDA fikk også økt oppmerksomhet under dotcom-boblen på 1990-tallet, da mange teknologiselskaper vokste raskt og hadde høye EBITDA-tall. selv om de ikke hadde positive bokførte resultater eller positiv kontantstrøm.
Dette førte til at investorer og analytikere ofte så på EBITDA som en viktig indikator for å vurdere selskapets lønnsomhet og verdi, noe som kan ha ført til at mange investorer overvurderte verdien av disse selskapene.
Som en følge av dette, ble det rettet kritikk mot bruken av EBITDA som en eneste indikator for å vurdere selskapets verdi, da det kan være misvisende og lett manipulerbart.
Ulemper ved bruk av EBITDA
EBITDA har flere ulemper som kan føre til en misvisende vurdering av selskapets økonomiske stilling og verdi. Noen av de viktigste ulempene er:
- EBITDA ignorerer kostnadene ved å vedlikeholde og erstatte eiendelene som er nødvendige for å drive og vokse selskapet. Dette kan gi et misvisende bilde av selskapets operasjonelle ytelse, spesielt hvis selskapet har store kostnader knyttet til eiendelene sine som for eksempel industriselskaper.
- EBITDA kan lett manipuleres. Selskaper kan øke EBITDA ved å øke takten på avskrivninger eller nedskrivninger. Dette kan føre til at EBITDA ikke gir et like nøyaktig bilde av selskapets operasjonelle ytelse som tiltenkt.
- EBITDA kan være misvisende når det gjelder å vurdere selskapets verdi. Det tar ikke hensyn til finansielle forhold som gjeld eller skatt, noe som kan føre til at selskapet kan ha høy EBITDA, men samtidig ha høy gjeld eller høye skatteregninger, noe som kan ha en negativ effekt på selskapets faktiske økonomiske stilling.
- Utregning av oppgitt EBITDA kan variere fra selskap til selskap, da det ikke er et regnskapspliktig tall. Dette kan gjøre det vanskelig å sammenligne selskaper i samme bransje og vurdere deres operasjonelle ytelse.
- EBITDA kan gi et misvisende bilde av selskapets økonomiske stilling eller verdi hvis det brukes som en eneste indikator ved analyse av et selskap. Det er defor viktig å se på et selskaps økonomiske stilling og potensiale for vekst i et større perspektiv og med bruk av flere nøkkeltall og indikatorer.
Alle ulempene nevt over kan få et selskap, som ut i fra aksepterte regnskapsprinsipper, går med underskudd, til å fremstå som om de generere et overskudd og er finansielt solide. Det er derfor viktig å bruke EBITDA med forsiktighet og alltid inkludere andre indikatorer og nøkkeltall når man analyserer et selskap.
Forskjellen på EBITDA og EBIT
EBIT (Earnings Before Interest and Taxes) og EBITDA (Earnings Before Interest,Taxes, Depreciation and Amortization) er begge målinger av selskapets lønnsomhet, men de er litt forskjellige i hva de inkluderer.
EBIT, kjent som driftsresultat på norsk, er et mål på selskapets inntjening før rentekostnader og skatt. Dette inkluderer inntjeningen fra selskapets kjernevirksomhet, men tar også hensyn til avskrivninger og nedskrivninger.
Tilhengere av EBIT argumenterer for at det gir en mer korrekt indikasjon på selskapets evne til å generere inntekter og dekke kostnadene sine, ettersom det inkludert kostnadene ved å vedlikeholde og erstatte eiendelene som er nødvendige for å drive selskapet videre.
EBITDA ekskluderer kostnadene relatert til avskrivninger og nedskrivninger. Tilhengere argumenterer for at det gir en bedre indikasjon på selskapets operasjonelle ytelse da finansielle utgifter varierer mellom selskaper. De mener også at ekskluderingen av av-og-nedskrivninger gir et tydeligere bilde av hvor mye penger selskapet faktisk tjener over en gitt periode (kontantstrøm).
Nøkkeltall som baserer seg på EBITDA
I tillegg til å si noe om et selskaps operasjonelle ytelse kan EBITDA også brukes til å beregne flere multipler som baserer seg på EBITDA. Disse kan brukes når man analyserer et selskaps verdsettelse. Eksempler inkluderer Enterprise value (EV)/EBITDA og interest-bearing debt (IBD)/EBITDA.
Konsernverdi/EBITDA (Enterprise value/EBITDA)
EV/EBITDA (Konsernverdi/EBITDA) er et mål på selskapets verdsettelse i forhold til EBITDA.
Det finnes variasjoner for hvordan Konsernverdi (EV) kalkuleres, men en generell utregning definerer det som sommen av et selskaps markedsverdi pluss gjeld, minus kontanter.
Tallet gir en indikasjon på hvor billig eller dyrt selskapet er i forhold til EBITDA. Jo lavere Konsernverdi/EBITDA, desto billigere er selskapet i forhold til EBITDA.
En lav verdi kan indikere at selskapet er undervurdert og kan være et godt kjøp. En høy Konsernverdi/EBITDA kan indikere at selskapet er overvrudert og dermed er et mindre attraktivt kjøp.
Rentebærende gjeld/EBITDA
Rentebærende gjeld/EBITDA (Interest bearing debt/EBITDA) er et mål på selskapets rentebærende gjeld (gjeld selskapet betaler renter på) i forhold til EBITDA.
Dette gir en indikasjon på selskapets evne til å betjene gjelden sin. Jo lavere IBD/EBITDA, desto bedre er selskapets evne til å betjeneden nåværende gjelden, samt kan indikere at selskapet vil være i stand til å påta seg ytterligere gjeldsforpliktelser.
Ofte stilte spørsmål
Hva står EBITDA for?
EBITDA står for «Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation, and Amortization» på engelsk, eller på norsk, «Resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger.» Tallet ser på en virksomhets operasjonelle lønnsomhet, uten å ta hensyn til kapitalstrukturen.
Hva er EBITDA på norsk?
EBITDA kan oversettes til norsk som «Resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger.»
Er EBITDA det samme som driftsresultat?
Nei, EBITDA er ikke det samme som driftsresultat. Driftsresultat inkluderer avskrivninger og nedskrivninger, mens EBITDA ekskluderer disse. Dette er fordi EBITDA ser på en virksomhets operasjonelle lønnsomhet, uten å ta hensyn til utgifter relatert til selskapets kapitalstruktur.
Hva er en god EBITDA margin?
En god EBITDA-margin varierer avhengig av bransje og virksomhetens spesifikke omstendigheter. Generelt sett indikerer en høy EBITDA-margin at virksomheten har god lønnsomhet og effektiv drift, men det er ikke et universelt tall og bør sammenlignes med et selskaps tidligere resultater samt andre selskaper i samme bransje.
Hva er justert EBITDA?
Justert EBITDA er EBITDA som er tilpasset for å fjerne engangsutgifter, ikke-kontante utgifter eller andre unormale, ikke-gjentakende utgifter som kan påvirke resultatenet. Det gir et klarere bilde av virksomhetens underliggende operasjonelle lønnsomhet over tid.
Hva betyr EV/EBITDA?
EV/EBITDA står for Enterprise Value to Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation, and Amortization. Det er et forholdstall som ser på et selskaps virksomhets konsernverdi (enterprise value) i forhold til EBITDA. Tallet er en av flere verdettelsesmultipler som kan brukes for å se på prisingen av et selskap.