Hva er børsnoterte fond? En Innføring i ETFs


Av

Oppdatert

Børsnoterte fond, bedre kjent som ETFer (Exchange Traded Funds), er investeringsfond som omsettes handles på børsen på samme måte som aksjer. En ETF inneholder en portefølje av verdipapirer, og tilbyr en praktisk måte for investorer å oppnå diversifisering i sine investeringer. 

Fordelen med ETFer er at de gir fleksibilitet ved at de kan kjøpes og selges i løpet av handelsdagen til børskurs, noe som tilfører en likviditet som tradisjonelle fond ikke har. Dette gjør ETFer til et enkelt alternativ for de som ønsker å eksponere seg mot spesifikke markeder, sektorer eller indekser uten å måtte investere i hver enkelt aksje eller obligasjoner. 

ETFer varierer i forvaltningsstil fra passive, hvor målet er å speile en underliggende indeks, til aktive, hvor målet er å oppnå en avkastning som er bedre enn markedet ved hjelp av en strategisk forvaltning. Enkelte ETFer inneholder også alternative investeringer.

Hva er ETFer?

ETFer representerer en effektiv måte for investorer til å diversifisere sine porteføljer gjennom ett enkelt verdipapir. De kombinerer handelsfleksibiliteten av aksjer med et fonds bredere eksponering.

Definisjon av ETF

En ETF, eller børsnotert fond, er et investeringsfond som handles på en børs på lik linje med enkeltaksjer. Investorer kan kjøpe og selge andeler i ETFer som prises i det åpne markedet gjennom børsenes handelsdager. Disse fondene inkluderer typisk en diversifisert samling av verdipapirer som aksjer, obligasjoner, eller råvarer, og kan også være fokusert på spesifikke sektorer.

Typer ETFer

  • Aksje-ETFer – Samling av aksjer vanligvis organisert rundt en spesifikk sektor, region eller kategori. Det finnes også ETFer som gjenspeiler markedsindekser.
  • Obligasjons-ETFer – Inneholder stats- eller bedriftsobligasjoner, gir eksponering mot rentebærende papirer.
  • Råvare-ETFer – Sporer prisen på én råvare eller en gruppe råvarer.
  • Sektor-ETFer – Gir investering i en bestemt sektor av økonomien, som teknologi eller helsevern.

Forskjellen mellom ETFer og, aksjefond og Indeksfond

Det er i utgangspunktet ingen stor forskjell mellom ETFer og andre typer fond. En ETF som følger en bestemt markedsindeks inneholder det samme som et tradisjonelt indeksfond. På samme måte kan man konstruere en ETF til å innheolde akkuratt det samme som et aktivt forvaltet fond.

Forskjellen ligger i at fondsandeler i ETFer prises på børsen og kan kjøpes og selges gjennom hele handelsdagen på samme måte som aksjer. Indeksfond og aksjefond, på den andre siden, handles bare til pris ved dagens slutt. Dette gir ETFer større fleksibilitet og likviditet sammenlignet med tradisjonelle indeksfond.

Fordeler og risiko ved ETFer

ETFer (børsnoterte fond) er blitt en populær måte å investere i ulike markeder og sektorer på. Dette medfører en rekke fordeler, men bruken av ETFer er også forbrundet med noe risiko.

Fordeler med å Investere i ETFer

Investering i ETFer tilbyr mange fordeler, hovedsakling hva gjelder fleksibilitet, kostnader og tilgang til ulike deler av verdipapirmarkedet.

  • Risikospredning: ETFer inneholder en rekke verdipapirer, som aksjer, obligasjoner eller råvarer. Selv om det det er noe variasjon, er det som regel en gruppe verdipapirer i hver ETF, som bidrar til en diversifisert portefølje og hjelper med å spre risiko på samme måte som mange tradisjonelle aksje og rentepapirfond.
  • Kostnadseffektivitet: ETFer har ofte lavere forvaltningskostnader sammenliknet med tradisjonelle fond. Dette gjelder særlig for aktivt forvaltede ETFer, som kan ha forvaltningskostnader så lave som 0,03% per år.
  • Fleksibilitet: ETFer handles som aksjer i realtid. Dette gir investorer muligheten til å kjøpe eller selge fondsandeler på dagen, i stedet for å vente på endelig oppgjør fra et tradisjonelt fond, som gjerne tar noen dager.
  • Tilgjengelige markeder: ETFer åpner for investeringer i markeder og sektorer langt utenfor det tradisjonelle fond gjerne tilbyr. Det er blant annet lett å investere internasjonalt gjennom utenlandske ETFer, noe som gjør det enklere og mer kostnadseffektivt å oppnå en langt bredere, global eksponering. Man kan også investere i ETFer som følger råvarepriser og andre verdipapirer noe kun få tradisjonelle fond tilbyr.

Risiko forbundet med ETFer

Bruken av ETFer er også forbrundet med noe risiko som man bør gjøre seg kjent med før man begynner å investere:

  • Markedsrisiko: Siden ETFer handles på børsen, vil prisen svinge i takt med utviklingen av den underliggende porteføljen. Verdien av ETFer kan dermed også fluktuere i større grad en traidsjonelle fond ved volatilitet i markedet.
  • Likviditetsrisiko: Noen ETFer kan oppleve lav handelsvolum, noe som kan føre til utfordringer i å kjøpe eller selge hurtig og til ønsket pris (spread).
  • Forvaltningsrisiko: Selv om mange ETFer er passivt forvaltet, kan forvaltningsstrategien og -kvaliteten på forvalteren variere, som igjen kan påvirke avkastningen.
  • Kostnader: På tross av lave forvaltningsgebyrer kan det påløpe andre kostnader som kurtasje ved kjøp og salg. Dersom man kjøper ETFer som handles til en annen valuta kan man også endringer i valutakurs også påvirke avkastningen.

Hvordan investere i ETFer

Investering i ETFer, eller børsnoterte fond, krever en forståelse av hva man faktisk kjøper for å ta en informert investeringsbeslutning. Dette inkluderer å kjøpe en ETF som gir ønsket eksponering, en ETF som er prisgunstig, og ETFer som selges av seriøse, profesjonelle aktører.

Hvordan velge riktig ETF

Å finne den riktige ETFen begynner med å identifisere dine investeringsmål og risikotoleranse. ETFer kan være eksponert mot ulike markeder som aksjeindekser, råvarer eller obligasjoner. Når du skal velge en ETF å investere i, bør du vurdere følgende:

  • Marked: Bestem deg for hvilket marked eller sektor du ønsker å investere i og se etter ETFer som samsvarer med ønsket eksponering, enten det er Oslo Børs, S&P 500, eller andre internasjonale markeder eller spesifikke sektorer.
  • Forvaltningsavgift: Dersom du finner flere potensielle ETFer du kan investere i bør du sammenligne årlige kostnader, da en ETF med høyere forvanlitngskostnad kan redusere oppnåd avkastning over tid.
  • Transparens: Sett deg inn i informasjonen om ETFen fra forvalteren og sørg for at ETFen du vurderer tilbyr transparent prissetting, slik at du lett kan se verdien på dine investeringer.

Kjøp og salg av ETFer

Du kan kjøpe og selge ETFer gjennom en nettmegler på samme måte som vanlige aksjer. Når du finner en ETF du vil investere i legger du inn en kjøpsordre på en handelsdag, hvorpå kjøpet utføres basert på tilgjengelig likviditet i markedet. Slik kan du komme i gang med 3 enkle steg:

  1. Åpne en konto hos en nettmegler (som for eksempel Nordnet).
  2. Overfør midler til din konto.
  3. Utfør kjøpsordren ved å søke opp ETFen og plasser ordren.

Tips: Det kan være lurt å sette deg inn i hva slags type konto du åpner for å handle ETFer. Vi anbefaler at du benytter deg av en aksjesparekonto eller investeringskonto for skattefordelene disse tilbyr. Husk at du kun kan investere i ETFer som er hjemmeførende i EU/EØS på aksjesparekonto, og at ETFene du handler må ha en aksjeandel på 80% eller mer.

Avgifter og omkostninger ved handel i ETFer

For å maksimere avkastningen bør kostnadseffektivitet en viktig del av portefølgestyringen din. En av de største fordelene med ETFer sammenlignet med vanlige aksjefond er at de gjerne har lavere forvaltingskonstander. Men dette betyr ikke alt.

Det er viktig å huske på at megleren du bruker ofte krever kurtasje ved kjøp og salg av ETFer som vil spise av avkastningen din. Dette er spesielt viktig å være klar over dersom du hadde sett for deg å drive med kortisiktig kjøp og salg av ETFer.

For å minimere kostnaden ved å investere i en ETF bør du undersøke om det er flere ETFer som tilbyr liknende eksponering og velge et passende alternativ med den laveste forvaltningskostnaden.

Per dags dato finnes det få til ingen norske ETF. Dette betyr at du som regel må kjøpe en ETF som handles i en annen valuta. Dette medfører at svinginger i valutakursen kan påvirke avkastningen din. Dersom valutaen ETFen handles i svekker seg mens du eier det vil dette redusere avkastningen din.

Siden ETFer handles som aksjer vil det også være en viss spredning mellom prisen investorer er villig til å kjøpe en andel av fondet for, og prisen andelseiere krever. Dersom en ETF har få kjøpere og selgere (lav likviditet) kan denne differansen være større, som medfører at du må gå med på et priskutt for å få solgt, som igjen kan påvirke avkasntingen din. Denne spredningen er som regel liten i ETFer hvor det er mange kjøpere og selgere (høy likviditet).

Som investor bør du vurdere alle disse faktorene for å sørge for at du investerer så kostnadseffektivt som mulig ved kjøp og salg av ETFer.

Strategier for bruk av ETFer

Siden børsnoterte fond (ETFer) kombinerer diversifiseringen av fond med likviditeten til aksjer, finnes det forskjellige strategier for hvordan investorer bruker ETFer i sine portføljer. La oss se kort på ulike strategier og hvordan ETFer passer inn i en diversifisert portefølje.

Strategiske Bruksområder for ETFer

ETFer tilbyr investorer muligheten til å eksponere seg mot en rekke markeder og sektorer gjennom en enkelt transaksjon. Investorer kan velge å fokusere på spesifikke sektorer som teknologi eller helsetjenester og dermed aktivt søke etter meravkastning ved å velge utvalgte sektorer eller markeder.

Alternativt kan man bruke ETFer for å oppnå en bred internasjonal eksponering. Som for eksempel å få eksponering mot umodne eller fremvoksende markeder, i tillegg til utviklede markeder. Her kan man også velge mellom aktive ETFer eller ETFer som følger markedsindeksene.

Teknisk Analyse og ETFer

Siden ETFer handles på børs som aksjer, kan investorer velge å bruke teknisk analyse av prisutviklingen i ETFer for å identifisere trender og mønstre som de håper kan forutsi fremtidige prisbevegelser.

Deretter posisjonerer de seg i ETFer i håp om å dra nytte av kortsiktige markedsbevegelser for å oppnå avkastning. Dette er en strategi de færreste mester. Samtidig medfører dette som regel mange kortsiktige handler, hvor avkastningen kan spises opp av kurtasje.

ETFer i en diversifisert Portefølje

For mange investorer er diversifisering nøkkelen til optimal risikohåndtering i en investeringsportefølje. Siden ETFer kan inneholde en rekke ulike verdipapirer, kan man som investor oppnå bred eksponering mot forskjellige aksjemarkeder (som nevt tidligere), men også andre aktivaklasser som obligasjoner, råvarer og valuta, via ETFer 

På denne måten kan investorer konstruere en portefølge som kombinerer alt fra aksjer, rentepapirer og råvarer i ulik grad, or dermed skape en portefølje som er svært ulik det som er tilgjengelig med vanlige fond. Du kan til og med kjøpe ETFer som stiger når markedet går ned.

Hvilke meglere tilbyr handel i ETFer i Norge?

Det finnes en håndful meglere som tilbyr kjøp og salg av ETFer for norske kunder, slik som DnB, Pareto, Nordea og Saxo bank. Nettmegleren eToro tilbyr også handel i omkring 300 ETFer.

Av disse anbefaler Egenkapitalen å velge Nordnet. Det er flere grunner til dette, men kort fortalt tilbyr de handel tilpasset kunder i norgen og Norge (rapportering til skatteetaten), de har et solid utvalg av aksjemarkeder og fond (inkludert over 1500 ETFer), alt til en rimelig pris.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan fungerer handel med ETFer sammenlignet med vanlige fond?

Handel med ETFer skjer gjennom en børs der de kjøpes og selges akkurat som aksjer, noe som tilbyr større fleksibilitet og likviditet sammenlignet med vanlige fond. I et vanlig verdipapirfond kjøper og selger investoren andeler direkte fra fondsselskapet, som tar lengre tid.

Hva kjennetegner en UCITS-klassifisert ETF i forhold til en som ikke er UCITS-klassifisert?

En UCITS-klassifisert ETF er underlagt EU-reguleringer som sikrer et høyere beskyttelsesnivå for investorer, standardiserte prospekter og strengere risikostyring. ETFer som ikke er UCITS-klassifisert, kan ha forskjellige beskyttelsesnivåer og regelsett, avhengig av hvor de er juridisk registert.

Hvilke skatteregler gjelder for investering i ETFer?

Skattesatsen vil anvhenge av om det er snakk om et rentefond (22%) eller aksjefond (37,84%). Når du skattelegges varierer basert på  hvilken konto du kjøper ETFene på. På en investeringkonto eller aksjesparekonto får du utsatt skatt. På en aksje- og fondskonto skattelegges du ved realisering.

På hvilke måter kan en ETF ha gearing, og hva innebærer det for investoren?

En ETF kan ha gearing ved å bruke derivater eller lånekapital for å forsterke avkastningen av underliggende aktiva. Dette kan føre til høyere avkastning, men også øke risikoen betydelig, ettersom tapene også kan forsterkes.

Hvor mange ETFer er det mulig å investere i globalt?

Antallet ETFer globalt ligger ofte i tusentallene, med et bredt spekter av eksponeringer mot ulike markeder, sektorer og aktivaklasser. Dette antallet fortsetter å vokse ettersom nye ETFer lanseres for å møte investorers behov for diversifisering og spesialiserte investeringer.

Hva er forskjellene mellom ETFer og indeksfond?

ETFer kan være både aktive fond og indeksfon. Indeks ETFer og indeksfond er begge passivt forvaltede og sporer vanligvis en indeks, men ETFer handles på børsen og kan kjøpes og selges hele handelsdagen til markedspris, mens indeksfond har en fast daglig verdi basert på nettoandelsverdi og kjøpes direkte fra fondsselskapet.