Flytende og fast rente: hva er forskjellen?


Av

Oppdatert

Renter er prisen man betaler for å låne penger. Som oftest er den oppgitt som en prosentsats som representerer den årlige kostnaden av lånebeløpet.

Lånerentene beveger seg i takt med markedet og styringsrenten. Dersom man tar opp et lån som følger renteutviklingen i lånemarkedet kalles det flytende rente. Alternativet er fast rente som forholder seg uendret gjennom deler eller hele låneperioden. Privatpersoner, så vel som bedrifter betaler renter på lån, men i motsetning til bedrifter er det langt vanligere for privatpersoner å ha flytende rente. Både boliglån, billån, forbrukslån og studielån kommer med flytende rente som standard.

I denne artikkelen skal vi si nærmere på hva flytende og fastrente, hva det er, hvordan de skiller seg fra hverandre samt fordeler og ulemper med begge slik at du er bedre rustet til å ta avgjørelser for din økonomi. 

Hva er flytende rente?

Dersom lånerenten følger den generelle utviklingen i lånemarkedet sier vi at det er en flytende rente. De aller fleste lån som gis til privatpersoner i norge har flytende rente.

Generelt er det langt mer vanlig med flytende rente blant norske forbrukerer sammenlikenet med andre europeiske land.

Dersom det er bevegelse i lånemarkedet og markedsrenten vil det som regel resultere i at lånerentene til privatpersoner også beveger seg.

Dette skyldes i hovedsak at norges bank bestemmer seg for å justere styringsrenten opp eller ned. Går rentenivået opp får du høyere lånekostnader, mens du får lavere lånekostnader hvis rentenivået går ned.

Hva er fast rente?

Dersom man betaler den samme rentesatsen på et lån til tross for at det er bevegelser i lånemarkedet har man en fast rente.

Selv om det ikke er like utbredt blant norge privatpersoner er det langt vanligere med fastrente lån i andre land samt blant norske og utenlandske bedrifter.

Om man velger å fast rente på lånet må man som regel betale en litt høyerer rente sammenliknet med den flytende renten.

Dette kalles forsikringspremien man betaler ved å inngå avtale om fastrente og har historisk ligget omkring 0.5-1 prosentpoeng høyere enn den flytende renten. Man kan se på dette som prisen å betale for forutsigbarheten man får med en fast rente.

Dersom man har flytende rente er det fullt mulig å gå over til en fast rente for hele eller deler av lånebeløpet. Dette kalles å binde renten.

Som regel har man tilbudet mellom å binde renten i 3, 5 eller 10 år. Ut over at man ofte må betale et gebyr på mellom 500 til 1000 kroner for å bytte til fastrente tilkommer det ingen ekstra kostnader. 

Fordeler med fast rente

Den største fordelen med en fast rente er forutsigbarheten det gir. Selv om styringsrenten og den flytende renten beveger seg mye vil en fastrente forbli den samme. 

Foruten forutsigbarheten kan man også se på det som en forsikring mot stigende renter. Dette kan være svært nyttig dersom har et stramt budsjett.

Om man tåler en rente på 3%, men vil slite dersom den stiger til 5% og er urolig for dette kan det være gunstig å binde renten, særlig siden rentenivået er nokså lavt for tiden.

Ulemper med fast rente

Høyere rente

Den største ulempen med fast rente er at man som regel må betale en noe høyere rente. Dette omtales ofte for forsikringspremien man betaler for fast rente. Historisk har denne ligget på omkring 0.5-1% høyere enn den flytende renten.

Historisk sett har dette ført til at det økonomisk har vært mest lønnsomt med flytende rente. En viktig grunn til dette er det generelle rentenivået, med enkelte korte avvik, har sunket siden 80 tallet og starten av 90 tallet.

Det vil si at en tok opp et lån for 20 år siden med flytende rente har betalt mindre renter enn en som valgte fast rente ettersom rentenivået har falt.

I grafen nedenfor har vi plottet den historiske renten på flytende og fastrentelån hos husbanken. Her kan vi tydelig se både den høyere rentesatsen på fastrente samt at rentene har vært fallende over flere år.

Overkurs

En annen ulempe med fastrente kan dukke opp dersom man ønsker å gå ut av avtalen før tiden.

Dersom den flytende renten er under nivået renten ble bundet på må man kompensere banken med det som kalles overkurs.

Dette er fordi banken vil få lavere en rente, og dermed dårligere betalt, ved at du går over til en lavere flytende rente.

La oss si at man binder et lån på én million kroner i fem år til 2% rente. 2 år inn i avtalen ønsker man å gå ut av avtalen.

På dette tidspunktet har renten sunket til 1,5 %. Dette betyr at banken vil den få 0,5 prosentpoeng dårligere betalt med den nye renten.  Derfor forlanger banken at du dekker tapet, som i dette eksempelet blir 14 000 kroner.

Man kan også ende opp med å måtte betale overkurs dersom man betaler ned ekstra på et fastrentelån.

Dette forekommer dersom fastrenten du betaler er høyere en renten banken kan tilby til nye kunder. Dette er fordi banken taper renteinntekter og man må betale overkurs som dekker dette tapet.

Mindre fleksibilitet

En annen ulempe med fastrentelån er at det er mindre fleksibelt. Dette kan være noe ugunstig, spesielt for yngre låntakere.

Som ung kan man ha behov for et mer fleksibelt boliglån enn eldre. Dette er fordi yngre skifter oftere bolig, stifter familie, får ny jobb og bedre lønn hvor det kan lønne seg å ha et fleksibelt lån som kan tilpasses den nye livssituasjonen.

I tillegg er det verdt å merke at ved eventuelle Samlivsbrudd kan et fastrentelån gjøre det mer komplisert dersom lånet skal deles.

Fordeler med flytende rente

Som vi har vært inne på gir en flytende rente et mer fleksibelt lån. Man kan enklere endre lånevilkårene, betale ned ekstra på lånet uten å tenke på eventuell overkurs. Man kan velge å binde renten for hele eller deler av lånet, og man. I tillegg kan man få en lavere rentekostnad, dersom rentene skulle synke.

For eksempel vil rentekostnaden på et boliglån på 2 millioner kroner til 2 % rente over 25 år synke fra omkring 3300 kroner månedlig til omkring 2500 kroner for det første året, dersom renten faller til 1.5%.

Ulemper med flytende rente

Den største ulempen er at den flytende rente kan stige. Dette vil resultere i høyere lånerente og dermed høyere renteutgifter.

Dersom rentene skulle stige betraktelig kan dette utgjøre betydelige summer, spesielt på større lån som boliglån. Dette gir mindre forutsigbarhet som kan gjøre enkeltes økonomi mer sårbar.

For eksempel vil rentekostnaden til et boliglån på 1.5 millioner kroner til 2% rente over 25 år stige fra omkring 2500 kroner i måneden til omkring 4300 kroner dersom renten stiger til 3.5% ila det første året.

Bør man velge fast eller flytende rente?

Det finnes ikke noe klart svar på om man bør ha flytende eller fast rente. Det er mange faktorer som spiller inn. I tillegg vil preferansene til ulike låntakere variere ut i fra alder, økonomi og livssituasjon.

På en generelt grunnlag kan man si at de som har en relativ robust økonomi som kan tenke seg å betale ned ekstra på lånet ved lønnsoppgang etc. eller de som har større behov for fleksibilitet i nedbetalingen bør velge flytende rente.

Dersom man har et stramt budsjett og ønsker å sikre seg mot renteoppgang, eller dersom man verdsetter forutsigbarhet og kan det være mest gunstig med fastrente.

Kilder

Historiske renter – Husbanken