Norge ligger i europatoppen hva gjelder strømforbruk per husholding. Dette skyldes i stor grad at varmer opp boligene våre og varmtvannet vi bruker ved hjelp av elektristiet, i motsetning til gass.

Ifølge statsforetaket Enova utgjør oppvarming så mye som 60% av det totale strømforbruket i et typisk norsk hjem. Dette er ettefulgt av varmtvann, elbillading, hvitevarer og annen elektronikk og belysning. ¹

• Oppvarming: 50-70%
• Varmtvann: 15-20%
• Elbillading: 10-15%
• Hvitevarer og elektronikk: 10-20%
• Belysning: 5-10%

I en tid hvor både energieffektivitet og strømprisen stadig blir mer aktuelt, kan det være lurt å forstå hvilke deler av hjemmet som bidrar mest til energiforbruket. Fra oppvarming og varmtvann til bruk av hvitevarer og belysning, I denne artikkelen vil du få veiledende infromasjon om de største energiforbrukerne i hjemmet samt praktiske råd for hvordan du effektivt kan redusere ditt forbruk.

Dette driver strømforbruket

Strømforbruket i norske husholdninger varierer avhengig av type bolig samt hvor mange som bor i husholdningen. En familie på 5 i en enebolig vil kjøre oppvakskmaskinen oftere, har større kjøleskap, har 2 eller fler TVer og større areal som på opplyses.

I tillegg til Enova, viser også statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at oppvarming utgjør den største delen av strømforbruket for de fleste². Som regel ettfulgt av varmtvann, hvitevarer og elektriske apparater, lading av elbil og belysning.

For hustander med elbil som lades hjemme vil elbillading også kunne utgjøre en signifikant del av forbruket, gjerne rundt 10-15%.

I forhold til oppvarming, vil boligtypen og størrelsen ha mye å si. Våningshus på landet har gjerne dårligere isolasjon som gjør de til de mest energikrevende boligene. Eneboliger, har også et signifikant energiforbruk knyttet til oppvarming.

Rekkehus har en fordel av å dele vegger med naboen, noe som bidrar til redusert varmetap og dermed lavere behov for oppvarmingsenergi. Leiligheter har gjerne det laveste energiforbruket per boenhet. Dette skyldes mindre ytre overflater i forhold til volumet, som reduserer varmetap.

Selv om oppvarming gjerne utgjør mestparten av forbruket, vil elektriske apparater, belysning og varmtvannsforbruk også være viktige bidragsytere til det totale energiforbruket.

Her vil størrelsen på boligen og anntal personer i husholdningen være mer avgjørende. En stor familie vil bruke mer energi på klesvask og matlaging enn et eldre ektepar i en enebolig.

La oss se på hver kategori for seg, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redudere forbruket i hver enktelt kategori.

Oppvarming

Oppvarming er uten tvil den største strømutgiften for norske husholdninger. Norges kalde klima krever at vi holder våre hjem varme gjennom lange og kalde vintermåneder. Derfor går så mye som 50-70% av det totale strømforbruket kan gå til nettopp dette.

En enebolig med et årlig strømforbruk på 20 000 kWt, hvor 60% går til oppvarming, vil bruke 12 000 kWt på dette. Med en strømpris på 125 øre/kWt (strømpris + energiledd) vil dette koste 15 000 kroner i året.

Det finnes derimot effektive metoder for å redusere strømforbruket på oppvarming uten å ofre komforten. 

Viktigheten av solid isolering må ikke undervurderes; dårlig isolerte vinduer, dører og vegger fører til betydelige varmetap i norske boliger. Det er heller ikke uvanlig med mangelful isolasjon på loftet hvor mye varme kan gå tapt.³

Ved å identifisere kilder til varmetap og forbedre isolasjonen her, kan man dramatisk redusere behovet for oppvarming og spare penger. 

Installering av smart termostater gir også muligheten for mer kontroll og tilpasning av temperaturen etter behov, som kan føre til ytterligere besparelser.

Dette trenger ikke bety at man må ta frem ullsokkene og skru ned temperaturen. Ved redusere oppvarmingen på nattestid kan gi betydelige besparelser uten at du trenger å fryse på dagtid.

Avslutningsvis er det også penger å spare ved å velge energieffektive oppvarmingskilder. En stadig med populær løsning er varmepumper, som kan bidra til å redusere energiforbruket ytterligere. 

Varmtvann

Oppvarming av varmtvann står gjerne for mellom 15-20% av strølmforbruket i et typisk norsk hjem. For en gjennomsnittlig enbolig koster dette fort 3000-4000 kroner i året.

Dermed er det også penger å spare ved å effektivisere og redusere varmtvannsforbruket.

Det enkleste tiltaket er å installering sparedusjer og kraner. Disse har lavere blander luft inn i dusjstrålen og kan potensielt halvere varmtvannsforbruket, uten å gå ut over komforten. 

For ytterligere besparelser kan man også redusere temperaturen på varmtvannsberederen dersom denne er forhåndsinnstillt med høy temperatur. PEC rørlegger anbefaler derimot 75 grader, og FHI anbefaler minst 70 grader for å forebygge forekomst av legionella⁴.

Om det ikke er noe å hente på å justere ned temperaturen, kan det derimot være mye å tjene på å investere i en nyere, mer energieffektiv varmtvannsbereder.

Nyere modeller er gjerne bedre isolert og mer energieffektive, og kan redusere strømforbruket med hele 50% dersom du har en modell som er 15-20 år gammel.⁵

Videre vil regelmessig vedligehold kunne gi deg besparelser. Ved å sjekke for og reparere eventuelle lekkasjer, kan du unngå at det betydelige varmetapet dette gir over tid. 

Elbil-lading

Med økningen av elbiler i norske hjem, blir også optimalisering av forbruket knyttet til lading viktigere. En elbil kan kreve mellom 2000 til 3000 kWh per år⁶, noe som kan utgjøre hele 10% av det årlige energiforbruket i et gjennomsnittlig hjem. 

Det vtiktigste tiltaket er å utnytte tidsstyring for lading om natten, når strømprisene er lavere. Dette vil ikke bare gi besparelser i strømutgiftene, men kan også bidra til å holde utgiftene i nettleien lavere. 

Dette skyldes den nye modellen for nettleie, der man plasseres i ulike kostnadstrinn basert på forbruket de tre timene du brukte mest strøm måneden før. Ved å fordele strømforbruket jevenere ut over hele døgnet sørger du for å unngå høye forbrukstopper, som kan sørge for at du faller inn under et lavere kostnadstrinn.

Man kan også installere en smart-lader som justerer ladestyrken basert på strømpriser og personlig forbruk.

Hvitevarer og elektriske apparater

Individuelt bruker ikke hvitevarer og elektriske apparater allverdens med strøm, men samlet står de for en betydelig andel av strømforbruket ditt. 

Hvor mye vil avhenge av hosholdningen, men i en enebolig med en famile på 4-5 personer kan de fort stå for opptil 20% av det totale strømforbruket.

Av elektronikken de fleste har hjemme er det spesielt er kjøleskap, frysere, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og tørketromler som forbruker mest strøm.

Et standard kjøleskap kan for bruke mellom 100 til 800 kWh i året, avhengig av størrelse, effektivitetsklasse og alder. En vaskemaskin kan ha et årsforbruk på mellom 150 til 400 kWh, mens en tørketrommel kan bruke opptil 900 kWh per år ved hyppig bruk. Ved mye matlaging vil også komfyren og kjøkkenviften trekke en del strøm.

For å minimere energiforbruket fra disse apparatene, kan man gjøre en rekke tiltak, som blant annet:

• Velg energieffektive modeller: Om du skal kjøpe nye hvitevarer, bør du velge modeller med den beste energimerkingen. Apparater klassifisert med A+++ er blant de mest energieffektive på markedet, og de bruker vesentlig mindre energi sammenlignet med lavere rangerte modeller. Om du har eldre hvitevarer bør du vurdere å bytte ut disse om lommeboken tillater det, over tid kan dette lønne seg om du får en god pris.
• Bruk apparatene mer effektivt: Sørg for at du utnytter kapasiteten på hvitevarene når du bruker de. Vent med å sette i gang oppvask- og vaskemaskinen til du har en full maskin. Dette reduserer antallet ganger du må kjøre dem og bidrar til energisparing. Et annet tips er å avkjøle varmmat på kjøkkenbenken før du setter det inn i kjøleskapet.
• Vedlikehold apparatene regelmessig: Holde filtre og ventiler rene sikrer at apparatene fungerer så effektivt som mulig. For eksempel kan et tett filter i tørketrommelen doble energiforbruket.
• Sørg for optimale driftsforhold: Sørg for at kjøleskap og fryser får god nok ventilasjon og står så kaldt som mulig. Dette sørger for at de ikke må jobbe like aktivt for å holde temperaturen på innsiden nede.
• Unngå standby-modus: Mange er ikke klar over at apparater i standby-modus fortsatt trekker strøm. Ved å trekke ut kontakten eller benytte en strømbryter, kan du effektivt redusere unødvendig energiforbruk.

Ved å implementere disse rådene kan du potensielt redusere strømforbruket fra hvitevarer og elektriske apparater signifikant, noe som fører til mer energieffektive hjem og lavere strømkostnader.

Belysning

Belysning har tradisjonelt stått for en merkbar del av en husholdnings strømforbruk. Dette har endret seg, takket være fremskritt innen lyspæreteknologi. 

Tidligere kunne belysning stå for så mye som 15% av det totale strømforbruket i en bolig. Overgangen til LED-pærer har imidlertid sørget for betydelige energibesparelser. De bruker opp til 75% mindre energi enn de tradisjonelle glødepærene og har en levetid som er opptil 25 ganger lengre.

Om du ikke har gjort det enda, vil det å erstatte eksisterende glødepærer med LED-pærer være en av de mest direkte og kostnadseffektive tiltakene for å redusere energiforbruket ditt. 

Om man bytter ut ti 60-watts glødepærer med LED-alternativer, kan man oppnå en årlig energibesparelse på omtrent 1,340 kWh. For en enbolig med et årlig strømforbruk på 20 000 kWt er det en reduksjon i strømforbruket på nesten 7%. 

Med dagens strømpriser, blir dette fort en besparelse på mellom 1500-2000 kr i året. For å ikke nevne besparelsen i utgifter for lyspærer da LED pærer har mye lenger levetid. 

I tillegg til overgangen til LED-pærer, kan man også vurdere implementering av smarte belysningsløsninger. Dette inkluderer dimmere for å justere lysstyrken på kveldstid og automatisk slå av lysene når de ikke lenger er nødvendige, noe som ytterligere reduserer strømforbruket.

Ny teknologi kan bidra til å redusere strømforbruket

Ny teknologi kan også bidra til å redusere strømforbruket ditt. To områder utmerker seg hva gjelder strømforbruk, smart hjem-teknologi og varmepumper.

Smart hjem-Teknologi

Smart hjem-teknologi gir seg muligheten til å overvåke og styre ditt energiforbruk med større presisjon. Ved hjelp av applikasjoner og energimålere kan du få innsikt i hvilke apparater som forbruker mest strøm og når forbruket er på sitt høyeste. 

Dette åpner for muligheten til å identifisere og eliminere unødvendig forbruk. Eksempelvis kan smarte termostater tilpasse oppvarmingen etter ditt personlige mønster, noe som kan føre til signifikante besparelser på oppvarmingskostnadene. 

Smarte lyspærer og stikkontakter tillater også fjernkontroll av lys og apparater, slik at man kan slå disse av selv når man ikke er hjemme.

Varmepumper

For oppvarming utmerker varmepumper seg som en mer energieffektiv løsning enn panelovner. Varmepumper fungerer ved å overføre varme fra et sted til et annet, i stedet for å produsere varmen direkte.

Dette er langt mer energieffektivt enn tradisjonelle oppvarmingsmetoder, og fungerer til tross for at vi har et nokså kjølig klima. Ved å installere en varmepumpe kan man faktisk kutte oppvarmingskostnadene med opptil 50%, avhengig av eksisterende oppvarmingsløsninger, isolasjon i boligen og det lokale klimaet.

I tillegg til å spare penger på oppvarming kan en varmepumpe fungere som en aircondition på varme sommerdager.

Sammenlign og bytt strømleverandør

Et tiltak som ikke koster noe og potensielt kan spare deg penger, er å sørge for at du har en strømavtale passer ditt forbruksmønster. 

Det finnes en rekke ulike avtaler. Men det avgjørende er å finne avtalen hvor du betaler minst for kjøp av strømmen du faktisk bruker.

Historisk sett er en spotprisavtale den mest lønnsome. Selv om prisen varierer, vil denne følge den gjeldene markedsprisen til enhver tid, med eventuelle påslag og månedsavgifter.

Det er som regel i disse påslagene og/eller månedsavgiftene det kan være penger å tjene. 

For eksempel vil det som regel lønne seg for en hustand med et gjennomsnittlig norsk forbruk (familie i enebolig) å tegne et spotprisabbonement med med lavt eller ikke noe påslag, men en fast månedspris, fremfor et abbonement med et høyere påslag.

Derimot vil det lønne seg med en spotprisavtale med et høyere påslag, men uten månedsgebyr for de som bor i en leilighet med lavere strømforbruk. Ser mer om hvordan du kan velge den beste strømavtalen i Egenkapitalens strømguide.

Flere strømselskaper tilbyr også apper som kan kobles opp mot smart hjem-teknologi og elbilladere mot et månedlig gebyr. For slike hustander vil det naturligvis lønne seg med en avtale med lavt eller ikke noe påslag, hvor man kan dra full nytte av den smarte teknologien.

Om du mistenker at du betaler mer enn du trenger for strømmen din på grunn av strømavtalen din er det verdt å se om det er noe å tjene på å bytte avtale. Egenkapitalen anbefaler også at du undersøker dette dette årlig, da selskapene justerer avtalenen sine med gjevne mellomrom.

Takket være det liberaliserte strømmarkedet i Norge, er det enkelt for forbrukere å sammenligne priser og betingelser fra ulike leverandører. Det finnes spesialiserte nettsteder som er dedikerte til prissammenligninger. Dette gjør det mulig for husholdninger å identifisere den mest kostnadseffektive strømavtalen som passer deres spesifikke forbruksmønster og behov.

Egenkapitalen anbefaler sammenlikningstjenesten til forbrukerrådet. I motsetning til andre aktører har ikke forbrukerrådet noe profitinsentiv, og er dermed mer upartiske sammenliknet med mange andre kommersielle aktører.

Små endringer, stor forskjell

Selv om oppvarming som regel er den største pådriveren er det fortsatt penger å spare på de andre forbruksområdene.

Summert kan flere mindre tiltak føre til et økonomisk signifikant reduksjon av strømforbruket og dermed utfigtene. Om din hustand forbruker 20 000 kWt i året koster dette deg fort over 25 000 kroner i året (strømpris på 80 øre/kWt + nettleie på 45 øre/kWt).

Om du makter å redusere et slikt strømforbruk med 20%, noe som er helt realistisk, kan du spare hele 2500 kroner. Over 5 år blir dette hele 12 500 kroner.

Kilder

1. Enova – Ti enkle råd for lavere strømregning (https://www.enova.no/privat/inspirasjon/ti-enkle-rad-for-lavere-stromregning/) ↩︎
2. SSB – Varmepumper reduserer utgiftene til strømavhengige nordmenn (https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/artikler/varmepumper-reduserer-utgiftene-til-stromavhengige-nordmenn#:~:text=Str%C3%B8m%20til%20oppvarming%20i%20Norge%E2%80%A6&text=I%202021%20utgjorde%20str%C3%B8m%20hele,henholdsvis%2013%20og%203%20prosent.) ↩︎
3. Enova – Etterisolering (https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/oppgradere-huset/etterisolering-/) ↩︎
4. FHI – Om legionellabakterier og legionellose (https://www.fhi.no/ss/veiledere/legionellaveilederen/temakapitler/om-legionellabakterier-og-legionellose2/?term=) ↩︎
5. PEC Rørlegger – Bytte ut varmtvannsberederen? Dette bør du tenke over! (https://pec.no/rorlegger/blogg/vannsikkerhet/bytte-ut-varmtvannsberederen-dette-bor-du-tenker-over/#:~:text=Ny%20varmtvannsbereder%20er%20b%C3%A5de%20str%C3%B8m,s%C3%A5%20mye%20som%2050%20prosent.) ↩︎
6. Norsk Elbilforening – Så lite strøm bruker elbilene (https://elbil.no/sa-lite-strom-bruker-elbilene-2/#:~:text=De%20overordnede%20beregningene%20under%20viser,forbruker%20omtrent%201%2C27%20TWh.) ↩︎