Historisk sett har vi hatt relativt rimelig strøm i Norge. Med det sagt har det blitt store endringer i strømprisen de siste årene. Sådan kan strømregningen fort utgjøre en betydelig utgift, særlig i vintermånedene.
Det finnes mange strømleverandører i Norge med ulike tilbud. Men villedende markedsføring resulterer i at mange kunder ender opp med strømabonnenter som koster de mer enn det trenger å gjøre. Hvis du ønsker en rimelig strømavtale for husstanden din lønner det seg å forstå hvem og hva du betaler og hvordan ulike strømavtaler fungerer. På denne måten unngår du strømselskapenes lokketilbud som ofte ender opp å koste deg mer.
I denne artikkelen skal vi ta for oss det du trenger å vite om strømregningen og strømavtaler og hvilken avtale du før skaffe deg.
Hvem og hva betaler du?
Når du bruker strøm mottar du tjenester fra 2 selskaper som du må betale for.
Først betaler du for strømmen du bruker og eventuelle avgifter til strømleverandøren din, dette er strømutgiften din.
Deretter må du også betale operatøren av strømnettet der du bor for bruk av deres nettverk, dette kalles nettleie.
Strømutgifter
De fleste strømselskaper i norge lever primært av å kjøpe strøm fra kraftbørser, som de så selger videre til kunder. Dersom de greier å kjøpe strømmen for mindre en det selger den for tjener de penger på differansen.
Et strømselskap kan tilby flere ulike avtaler, men som sluttkunde ender du opp med å betale strømselskapet per kilowattime for strømmen du har brukt, i tillegg til eventuelle tillegg.
Tilleggene kommer som oftest i form av en fast månedsavgift, eller er gjennom noe som kalles et påslag, som er et fast tillegg i strømprisen per kilowatt time. Noen selskaper tar også et tillegg dersom kunden ikke tegner avtalegiro.
En gjennomsnittlig enebolig på 150 kvadratmeter bruker omkring 1750 kilowatt time per måned.
I løpet av peridoen 2018 til 2023 har gjennomsnittsprisen per kilowattime strøm vært drøye 85 øre, eller 0.85 kroner. De høye strømprisene i 2022 bidro til at dette tallet har steget sammenliknet med tidligere perioder. Om vi heller bruker medianprisen, havner denne på drøye 65 øre per kilowatt time, eller drøye 0,65 kroner.
Dersom en familie i denne eneboligen hadde en fast månedsavgift på 39 kroner for sin strømavtale ville de endt opp mer en strømutgift per måned på ca 616.5 kroner.
Nettleie
Nettleien må betales månedlig, i tillegg til strømmen, så lenge du er koblet til strømnettet. Denne summen inkluderer elavgift og lovpålagt innbetaling til energifondet (Enova).
Her har det skjedd en del endringer siden den nye prismodellen for nettleie av kraft tredde i kraft i Juli 2022. Slik det er nå består nettleien av 2 led, fastledd og energileddet.
Fastledd (kapasitetsledd)
Fastleddet er en sum som betales hver måned for å være koblet til strømnettet i det geografiske området der du bor. Tidligere var en fast sum som kun varierte ut i fra hvilket strømnett botanden din tilhører.
Med endringene som tredde i kraft i 2022 bestemmes nå prisen på fastleddet trinnvis, hvor gjennomsnittet av forbruket de tre timene du brukte mest strøm månedet før bestemmer hvilket trinn du plasseres i.
Om gjennomsnittsforbruket ditt de 3 timene du brukte mest strøm var mellom 0-2 kWt havner du i trinn 1, som betaler det laveste fastleddet. Om du brukte mellom 2-5 kWt, havner du i trinn to, som betaler noe mer. om du brukte mellom 5-10 kWt havner du i trinn 3 som betaler enda litt mer.
Hvor mye man betaler i fastledd i trinnet du havner i vil variere ut i fra fastleddstrappen til nettselskapet du tilhører. De fleste forbrukere vil havne i et av de 3 første trinnene, her er variasjonen mellom nettselskapene nokså liten.
| Levrandør | Område | Trinn 1 (0-2 Kw) | Trinn 2 (2-5 Kw) | Trinn 3 (5-10 Kw) |
|---|---|---|---|---|
| Elvia | Oslo, Viken, Innlandet | 125 kr | 200 kr | 325 kr |
| BKK | Bergen og omegn | 125 kr | 206 kr | 350 kr |
| Tensio TS | Trondheim og omegn | 91 kr | 160 kr | 274 kr |
| Lnett | Stavanger og omegn | 250 kr | 250 kr | 350 kr |
| Arva | Tromsø og omegn | 62 kr | 147 kr | 291 kr |
Inntektene strømnettselskapene får fra fastleddet er beregnet til å dekke kostnadene tilknyttet driften av strømnettet, og kostnader til måling, avregning og fakturering.
Energileddet
Energileddet er en variabel utgift som styres av strømforbruket ditt. For hver kilowattime strøm du bruker betaler du en sum i leie av strømnettet for å få strømmen levert til boligen din.
Tidligere hadde nettselskapene en fast pris per kilowattime som varierte noe mellom de ulike nettselskapene. Med endringene i nettleie for kraft betaler man nå ulike priser ut i fra når på døgnet forbruket skjer.
Her skilles det mellom 2 forbrukstidspunkt. Hverdag som er mellom kl 06-22 mandag til fredag, og natt/helg, som er mellom kl 22-06 på hverdager, og hele døgnet på lørdag, søndag og helligdager.
Satsen på energileddet er høyere for forbruk på hverdag, og noe rimeligere for natt/helg. Satsene varierer noe mellom de ulike nettselskapene, det settes gjerne noe lavere under vintermånedene (januar – Mars) sammenliknet med resten av året.
| Levrandør | Område | Hverdag | Natt/Helg |
|---|---|---|---|
| Elvia | Oslo, Viken, Innlandet | 48,25 | 40,75 |
| BKK | Bergen og omegn | 55,73 | 43,93 |
| Tensio TS | Trondheim og omegn | 48,55 | 35,18 |
| Lnett | Stavanger og omegn | 48,60 | 40,60 |
| Arva | Tromsø og omegn | 23,10 | 11,60 |
De vanligste strømavtalene
Som vi nevnte må nettleien betales hver måned. Den eneste måten du kan senke nettleien din på er å bruke mindre strøm ettersom det vil senke utgiften til energileddet.
Av større betydning er ditt valg av strømavtale og strømleverandør.
De fleste strømselskaper tilbyr flere forskjellige strømavtaler. De aller fleste strømavtaler er av 1 av 3 typer. Det kan være en fastprisavtale, en spotpris avtale eller en variable pris avtale.
Fastprisavtale
Mange strømselskaper tilbyr fastavtaler. Med en slik avtale betaler du en fast pris per kilowattime og eventuelt tillegg.
Når du inngår en fastprisavtale er det som regel en bindingstid. Denne kan varierer mellom strømselskapene men er som oftest på alt mellom 3 måneder til 3 år.
Fastprisavtaler kan gi deg en forutsigbar strømutgift, da prisen du betaler kun avhenger av strømforbruket ditt.
Om du har et jevnt strømforbruk hver måned ender du opp å betale mer eller mindre det samme hver måned. Det vil si at selv om strømprisen finner på å stige voldsomt i løpet av en kald vinter, eller falle brått når vannmagasinene fylles, betaler du den samme prisen.
Jevnt over ender man opp med å en dyrere strømregning med en fastprisavtale, sammenliknet med spotpris. Med andre ord betaler du litt ekstra for å få en forutsigbar strømregning.
Selv om det ikke er det billigste alternativet, kan en fastprisavtale være gunstig for de som ikke har en like høy og forutsigbar inntekt, der dyre strømregninger i vintermånedene gir problemer med å betale andre utgifter.
Før du inngår en fastprisavtale bør du undersøke hvor lang bindingstiden er, hvilken fastpris du får og eventuelle tillegg og gebyrer.
Du må også være klar over at dersom du ønsker deg ut av en fastprisavtale før bindingstiden må du betale et gebyr som kan variere mellom 400 til 5000 kroner.
Om du ønsker deg en fastprisavtale bør du velg den fastprisavtalen som gir deg lavest strømpris, uten månedsgebyrer.
Det kan også være lurt å velge en en avatale med kort bindingstid og lavest gebyr for å bryte avtalen bør endt bindingstid for bedre fleksibilitet.
Spotprisavtale
Med en spotprisavtale varierer prisen du betaler for strømmen du bruker i takt med markedsprisen.
Markedsprisen justeres hver time og varierer fra dag til dag og måned til måned. Som regel er strømmen dyrere på morgenen og ettermiddagen, i tillegg er strømmen ofte dyrere i vinterhalvåret sammenliknet med sommerhalvåret.
Til tross for at det kan være store variasjoner i strømprisen med en spotprisavtale har den vist seg å være den billigste avtalen over tid. Dette har vært tilfelle år etter år de siste årene.
Med de aller fleste spotprisavtaler betaler du et pristillegg per kilowattime, dette kalles påslag og kan varierer mellom 2 til 10 øre per kilowattime. Enkelte avtaler innebærere også at du må betale en fast månedsavgift.
For å finne den billigste spotprisavtalen bør du velge en avtale der den totale utgiften av påslaget og/eller månedsavgiften blir lavest. Dette vil avhenge av strømforbruket ditt.
For en enebolig som bruker 2000 kilowatt time i strøm pr måned vil en spotprisavtale med et månedsavgift på 39 kr og et påslag på 2 øre (0,02 kr) per kilowattime være billigere enn en avtale uten månedsavgift, men med et påslag på 7 øre per kilowattime.
- 2000 kw/h * 0.02 = 40 kr, + 39 kr = 79 kr
- 2000 kw/h * 0.07 = 140kr
Om du bor i en leilighet eller annen bolig hvor strømforbruket er langt lavere, lønner det seg ofte med en avtale med høyere påslag men lav eller ingen månedsavgift.
- 400 kw/h * 0.02 = 8 kr, + 39 kr = 47 kr
- 400 kw/h * 0.07 = 28 kr
Variabel prisavtale
Med en variabel strømprisavtale får du en mellomting mellom en fastpris og spotprisavtale. Prisen fastsettes av strømselskapet for en gitt periode, men justeres regelmessig etter spotprisen.
Strømselskapet har som regel autoritet til å endre prisen med 14 dagers varsel på meldinge eller over e-post. For en standard variabel strømprisavtale er den vanligvis mindre forutsigbar enn fastpris, men noe dyrere enn spotpris.
I tillegg bør man være klar over at mange av lokketilbudene noen strømselskaper er variable prisavtaler der de tilbyr en lav initiell pris, før de deretter skrur denne opp drastisk etter at kampanjeperioden er over.
Om du ønsker en variabel strømprisavtale bør du velge en avtale uten en tidsbegrenset prisgaranti og bindingstid, samt en avtale med lavest mulig månedsavgift.
Andre prisavtaler
Det finnes flere andre types strømavtaler som følger andre prismodeller. Felles for disse er at de ikke er gunstige for forbrukere og er ikke å anbefale.
Hvilken avtale bør du velge?
Hvilken strømprisavtale som er best for deg avhenger av hva du er mest opptatt av. Dersom du ønsker billigst mulig strøm bør du velge en spotprisavtale.
Dersom du ønsker å unngå store variasjoner i strømutgiftene dine kan du velge en fastprisavtale. For tiden må du som regel binde deg til avtaler som har en nokså høy strømpris, ettersom strømprisene har variert mye de siste par årene.
Dersom du binder deg til en fastpris-avtale med et strømpris som utløser krav til strømstøtte vil du fortsatt få strømstøtte som privatkunde for primærbolig, dermed er det fullt mulig å regne seg frem til hva du vil ende opp med å betale.
Variable prisavtaler er sjeldent gunstige og er noe du bør styre unna.
Det billigste alternativet
Dersom du ønsker den absolut billigste strømavtalen bør du velge en spotprisavtale. Her betaler du markedspris for strømmen som har vist seg å være billigst over tid. I de fleste avtaler betaler du også et pristillegg i form av et påslag og evt en fast månedsavgift.
For å finne den billigste spotprisavtalen må du se på strømforbruket ditt og estimere hvilken avtale som gir lavest kombinert påslag og månedsavgift (se priseksempelet over).
Forutsigbar strømregning
Dersom du ikke har en like høy og forutsigbar inntekt, og dyre strømregninger i vintermånedene gir problemer med å betale andre utgifter, kan en fastprisavtale være gunstig. Til tross for at den ikke er billigst, får du en forutsigbarhet som kan være verdt å betale litt ekstra.
Om du ønsker deg en fastprisavtale bør du velg den fastprisavtalen som gir deg lavest strømpris, uten månedsgebyrer. Det kan også være lurt å velge en en avtale med kort bindingstid og lavest gebyr for å bryte avtalen bør endt bindingstid for bedre fleksibilitet.
Hvor finner jeg den beste avtalen?
Dersom du har bestemt seg for hvilken type avtale du ønsker, bør du finne den avtalen som er mest gunstig/billigst for ditt forbruk.
Det finnes flere prissammenligningstjenester på nett. Velg disse med omhu, da mange promoterer introduksjonstilbudene til strømselskapene som ikke er lønner seg for deg som forbruker.
Styr også unna sammenlikningstjenestene der du må sende inn e-post eller telefonnummer for å motta tilbud dersom du vil unngå å bli pepret med telefoner om å bytte til deres selskap. Disse selgerene vil ofte forsøke å deg over til ugunstige avtaler.
Jeg anbefaler sammenlikningstjenesten fra forbrukerrådet. Her får du presentert gode avtaler ved å taste inn kommunen du bor i og ditt årlige strømforbruk i kilwatt timer (kWh).
Om du ønsker å snuse deg frem til en god avtale selv, kan du lete i strøm.no sin oversikt over alle strømlevrandører som opererer i Norge. Her kan du lete etter og sammenligne de forskjellige avtalene for ditt strømforbruk for å finne den beste avtalen for deg.
Før du inngår en ny strømavtale bør du se over avtalevilkårene for å unngå at du får deg noen overraskelser etter du har signert avtalen.
Spar penger ved å redusere strømregningen
Til tross for at det er utgifter i strømregningen du ikke kan gjøre noe med, er det penger å spare ved å bytte til en avtale som passer deg eller din husstands strømforbruk.
Når du har funnet den beste avtalen er det ytterligere å spare ved å redusere strømforbruket. Her er det mange som har mye å hente. Tusenvis av norske hustander har energisløsende løsninger, noe som koster dem hundrevis av kroner i året, år etter år. Ikke vær en av disse. Strøm.no har en artikkel med 12 tips for hvordan du kan redusere strømforbruket.
Kilder
Nettleie – Norges vassdrags- og energidirektorat
Ordliste (Strøm fra A til Å) – Strompris.no (Forbrukerrådet)
