Aksjer er noe man stadig hører om. De stiger og synker, og noen blir rike av å eie dem. Andre oppfordrer til å bruke de til å spare. Så hva er egentlig aksjer?

Kort fortalt er en aksje et verdipapir som utgjør et deleierskap i et aksjeselskap. Som deleier har du rett til en del av overskuddet dersom selskapet går bra, som gjerne også mefører at prisen og verdien til en aksjer i selskapet stiger.  Dersom selskapet noterer aksjene sine på en børs kan man ta del i verdiskapingen til selskapet.

Men hvorfor er selskaper delt inn i aksjer? og hvorfor handles noen på børs og andre ikke? Dette og alt du måtte lure på om aksjer får du svar på i denne artikkelen. 

Hvorfor har man aksjer?

Når noen oppretter et selskap krever det gjerne at man har noe penger til å få selskapet stablet på beina. 

Det er ikke uvanlig at disse pengene kommer fra en gruppe mennesker som velger å starte et selskap sammen. 

I et slikt tilfelle er det fornuftig å dele eierskapet i selskapet inn i aksjer som gjenspeiler hvor mye penger de ulike investorene har puttet inn i selskapet.

En annen viktig grunn til at man velger å starte et aksjeselskap er at eierne (aksjonærene) I selskapet ikke står juridisk ansvarlig for selskapets forpliktelser eller gjeld.

Dette står til motsetning til et enkeltpersonforetak der selskapet driver for innehaverens regning og risiko.

En annen fordel med å være organisert som en aksjeselskap er at man kan utstede nye aksjer dersom selskapet har behov for penger.

Dette kan være aktuelt dersom selskapet trenger mer penger til å vokse eller om det står i fare for å gå konkurs på grunn av mangel på penger.

Hvor mange aksjer kan et selskap ha?

Det finnes strengt talt ingen grenser for hvor mange aksjer et selskap kan ha, men som regel er det flere aksjer i store selskap sammenlignet med små.

Dersom 3 kamerater går sammen om å starte en butikk og velger å organisere seg som et aksjeselskap kan de velge å ha 3 aksjer.

Til motsetning, har et stort børsnotert selskap som DNB over 1 500 000 aksjer.

Grunnen til at større selskap gjerne har flere aksjer kommer av at selskapet og aksjekapitalen har vokst over tid.

Dersom butikken til de 3 kameratene går godt kan de i fremtiden ønske å utvide. Men for å gjøre dette trenger de penger.

En måte å skaffe dette på er å låne penger i banken. En annen måte er å utstede nye aksjer. Dersom de ønsker å utstede nye aksjer kan man ende opp med å få mer enn bare penger.

I motsetning til en bank som ønsker pengene sine tilbake + renter, vil nye investorer bidra mer til at selskapet skal gjøre det godt. 

En måte er at nye investorer kan ha med seg verdifull kunnskap som kan bidra til å hjelpe bedriften med å vokse videre.

Etter som et selskapet vokser over tid kan slike utstedelser av aksjer føre til at selskapet går fra et selskap startet av en gruppe venner, til et mellomstort selskapet med flere titals aksjeeiere.

Hvordan kan man kjøpe aksjer?

I teorien kan man kjøpe aksjer i ethvert aksjeselskap i norge, så lenge man finner en eier i selskapet som er villig til å selge til deg. Derimot er et enklest å kjøpe aksjer via en børs. 

En akjsebørs er en markedsplass der private og profesjonelle investorer kjøper og selger aksjer,

Aksjene som kan kjøpes på børsen er i aksjeselskaper som har valgt å notere seg på børsen. Dette skjer ved at selskapet tilbyr aksjer til aksjemarkedet.

Dette finnes flere grunner til at selskap velger å børsnoteres. Den viktigste er at det kan utestedes nye aksjer ved noteringen, som bringer inn nye penger til selskapet.

En annen grunn kan være å gjøre aksjen mer omsettelig. Det vil si at man gjør det enklere å kjøpe å selge aksjen. En grunn til dette er at det gir mulighet for eksisterende aksjonærer for å selge seg ut.

Sist men ikke minst er det en viss prestisje og et slags kvalitetsstempel å være et børsnotert, offentlig selskap. Dette kan være med på å gi selskapet kredibilitet og publisitet som kan hjelpe selskapet.

Hva styrer prisen på en aksje?

Prisen på en aksje i et aksjeselskap styres av hva investorer er villige til å kjøpe og selge aksjen for. Dette styres gjerne av tilbud og etterspørsel.

Det finnes flere årsaker til at tilbud og etterspørsel endrer seg for en aksje. Men dersom det er fler som ønsker å kjøpe en aksje, stiger gjerne prisen, ettersom investorer byr over hverandre for å få kjøpt.

Dersom det er flere selgere en kjøpere må selgerne stadig sette ned salgsprisen til en punkt investorer er villige til å kjøpe.

Noen investorer kjøper og selger aksjer kun basert på selskapets merkevare og/eller blest rundt aksjen.

De fleste derimot styres av en oppfatning om hva selskapet er verd og deres forventning til hva selskaper vil være verdt i fremtiden.

Det finnes mange ulike filosofier for hvordan aksjer verdsettes. Det mest vanlige er derimot at prisen for en aksje i et selskap utvikler seg i takt med hvordan selskapet presenterer.

Dersom selskapet går godt og tjener mer penger år etter år vil prisen for aksjen stige ettersom flere ønsker å kjøpe aksjer i selskapet som presser opp prisen. 

Om selskapet har dratt på seg mye gjeld og sliter økonomisk med stadig lavere inntjening, vil som regel prisen for aksjen synke ettersom flere ønsker å selge seg ut.

I tillegg er det enkelte kvalitetsfaktorer som kan påvirke en aksjekurs. Dersom 2 selskaper er relativt like, men det ene har dobbelt så mye gjeld som det andre, vil selskapet med mer gjeld oppfattes som mer risikabelt som kan påvirke prisen for aksjen negativt. 

Hvordan stiger aksjer i verdi?

Som vi har vært inne på stiger gjerne aksjekursen når det er flere som ønsker å kjøpe enn de som ønsker å selge. 

Dette skjer som regel som en reaksjon på at det underliggende selskapet gjør det bra. Dette kan være at selskapet øker overskuddet eller vokser raskt.

Dersom et selskap går med overskudd er dette positivit for selskapet. 

Overskuddet gjør at selskapet har penger til å vokse uten å måtte låne penger eller utstede nye aksjer.

Et overskudd muliggjør også at selskapet kan betale ut utbytte til aksjonærene. Dette er simpelthen at selskapet betaler ut hele eller en del av overskuddet til eierne i selskapet.

Et selskap må ikke gå med overskudd for å gjøre det bra. Det er nemlig ikke uvanlig at yngre, voksende selskapet ikke går med overskudd fordi de investerer mye i å vokse seg større.

I slike tilfeller kan veksten kompensere for mangelen på overskudd ettersom veksten vil føre til at det potensielle overskuddet i fremtiden blir mer lukrativt.

Selskaper som genererer både overskudd of høy vekst er gjerne svært ettertraktede og stiger mer i verdi, sammenlignet med andre selskaper som genererer overskudd med som vokser saktere.

Hvordan tjener man penger på aksjer?

Når man eier aksjer kan man tjene penger på 2 måter. 

Først og fremst kan prisen på aksjene man eier kan stige, slik at man kan selge den/de for mer enn man betalte.

Den andre er gjennom utbetalinger av selskapets overskudd til aksjonærene som kalles utbytte.

Prisstigning er den mest lukrative måten å tjene penger på aksjer. Om man kjøper en aksje til 50 kr og den stiger med til 75 kroner har man oppnådd en avkastning på 50%.

Dersom selskapet fortsetter å stige i verdi kan avkastningen stige eksponentielt som gir svært god avkasning. 

Avkastningen fra utbytte vil variere med størrelsen på utbytte og prisen per aksje, men ligger som oftest et sted mellom 1-6% årlig.

Til tross for at et selskap tjener penger betyr det ikke at det vil betale utbytte. Det er ledelsen og styret som avgjør dette, og de kan velge å heller reinvestere overskuddet i bedriften for videre vekst.

Yngre, voksende selskaper betaler som regel ikke utbytte og genererer gjerne mesteparten av avkastningen i form av prisstigning. 

Større, modne selskaper som tjener mer penger enn de trenger for å holde selskapet vedlike betaler gjerne utbytte.

Til tross for at avkastningen på utbytte ikke er astronomisk ansees den som lagt sikrere. Dette er fordi investorene faktisk får penger fra selskapet uten at aksjen trenger å stige voldsomt i verdi.

Avkastning grunnet prisstigning blir først gjeldende om man selger. I tillegg er det ofte slik at selskapene som har potensiale til å stige mye i verdi kan svinge en del på veien. 

Dersom dårlige nyheter senker akajsekursen til et selskap kan det i enkelte selskaper fører til store svingninger i avkastningen.

Er det lurt å investere i aksjer?

Å investere i aksjer kan være svært fruktbart. For det første betyr det som regel at man har satt seg noe inn i økonomi og sparing, noe en vil dra nytte av resten av livet.

For det andre er det den spareformen som har potensiale til å gi deg høyest avkastning.

Til tross for flere svingninger og kriser opp gjennom tiden har aksjemarkedet over tid gitt den beste avkastningen.

Dersom man forholder seg relativt konservativ kan man forvente seg ca 7% årlig avkastning i aksjemarkedet. 

Dette er langt bedre enn hva man kan forvente fra en sparekonto, eller rentefond.

Dette forutsetter derimot at man investerer gradivs over tid og sitter med pengene investert gjennom svingningene på veien. 

Om du ikke synes 7% er all verdens avkastning er det viktig å huske at det vil det monne over tid som følge av renters rente effekten.

Etterhvert som grunnbeløpet stiger vil 7% årlig avkastning føre til en eksponentiell verdistigning.

Et godt eksempel jeg liker å bruke er det å investere barnetrygden i aksjer/fond som et ledd i boligsparing til barnet.

Dersom man investerer 1000 kr av barnetrygden i aksjer eller aksjefond hver måned til barnet fyller 18 år vil dette vokse til hele 411 000 kroner, nesten det dobbelte av hva man får i bidrag.

De fleste advarsler om å investere kommer fra personer som har tapt penger i aksjemarkedet. Dette skyldes som ofte at de har tatt dårlige beslutninger, ikke at aksjemarkedet er alt for risikabelt. 

Dersom man har tro på at verdensøkonomien vil utvikle seg positivt i fremtiden vil dette føre til god avkastning i aksjemarkedet. Det var fasit de foregående 100 årene, og vil sannsynligvis være fasiten for de neste 100 årene.

Kan man tape penger på askjer?

Det er fullt mulig å tape penger på aksjer. Dette kommer derimot ofte som en konsekvens av dårlige beslutninger.

Dersom man investerer i et risikabelt selskap man man være uheldig å oppleve at det år konkurs og at pengene går tapt.

Man kan også oppleve at man kjøper aksjer i et selskap før aksjekursen faller betydelig. Dersom man så selger for en lavere pris enn hva man kjøpte aksjen for taper man også penger.

Det samme gjelder et aksjefond. Derimot er det ikke slik at man taper pengene før man faktisk selger aksjen eller fondet.

Det er alltid ubehagelig når investeringen man har gjort faller i verdi, men det er viktig å ikke la seg påvirke for mye av følelsene sine.

Om man forholder seg rolig og behersket er det ikke utenkelig at aksjen eller fondet vil komme tilbake å ta igjen det tapte og mer enn som så.

Dersom man er redd for å tape penger i aksjemarkedet kan man også redusere risikoen ved å være selektiv i det man investerer i.

Man bør ikke sette alle pengene sine i et fåtall selskaper, men heller spre risikoen ut over flere selskaper. Dette kalles diversifiering.

I tillegg er Ikke alle selskaper er like risikable. Et ungt teknologiselskap som ønsker å bryte gjennom med sitt nye produkt er som oftest langt mer risikabelt enn en strømprodusent.

En måte å oppnå bred diversifisering  er å investere i fond. Og for de mindre risikosøkende kan et passivt indeksfond være et godt alternativ.

Dersom du investerer i et globalt indeksfond er dette en investering i menneskeheten og den globale økonomien. Dersom dette gjør det dårlig, vil alt annet i markedet også gå dårlig.

Hvor mange aksjer bør man eie?

Som vi var inne på over er det lurt å spre risikoen for å tape penger over en gruppe aksjer, fremfor å kjøpe et fåtall.

På fagspråket kalles dette diversifisering. Men hvor mange aksjer bør man eie for å bli tilstrekkelig diversifisert?

Det er gjort mange undersøkelser på dette, og de fleste peker på at et portefølje på mellom 12-18 aksjer er nok til å oppnå den fulle risiko fordelen ved å være diversifisert.

Dette forutsetter dog at man investerer i ulike selskaper som operer i ulike industrier, sektorer og land.

Dersom man har en portefølje på 12 aksjer, men 5 av de er oljeselskaper sier det seg selv at dette ikke er tilstrekkelig diversifisering.

For hobby-investorer med begrenset tid kan det være utfordrende å sette seg inn i mange nok selskaper til å få seg en diversifisert portefølje. 

Et godt alternativ er da å heller investere i fond som investerer i selskaper i flere forskjellige sektorer og industrier i ulike land.

Et godt alternativ til et slik fond er et globalt indeksfond. Her får du eksponering til et bredt utvalg av de mest toneangivende selskapene over hele verden til lave avgifter.

Hvor lenge bør man sitte aksjer?

Til tross for at aksjer kan gi god avkastning på relativt kort tid er det mest fornuftig å ha en lengre tidshorisont for investeringen sine.

Anbefalingene vil variere, men man bør la pengen stå i minst 3 år. Mitt råd er å investere med en ubegrenset tidshorisont, men om du ønsker et nummer anbefaler jeg en horisont på minst 5 år. 

Grunnen til dette er at det reduserer risikoen for at du taper penger selv om du skulle bli rammet av en stor korreksjon.

Selv om du er fornuftig å diversifiserer deg ved å kjøpe et bredt indeksfond kan du være uheldig å investerer pengen dine rett før en korreksjon.

Om denne er omfattende og varig kan det ta alt fra 1-5 år før man går i null. Men over tid vil man få god avkastning til tross for korreksjonen.

Dette forutsetter at man har penger til overs som man ikke vil måtte trekke ut av markedet  av ulike årsaker. 

Når er det best å kjøpe aksjer?

Så lenge jeg har vært engasjert i aksjemarkedet har det alltid vært de som mener aksjemarkedet er overpriset, og de som mener det har mer å gå på.

Til syvende og sist er det ingen som kan forutsi hvordan markedet vil utvikle seg i fremtiden. Det som derimot er sikkert er at at man må være investert for å ta del i verdiskapingen til aksjemarkedet.

I stedet for å forsøke å spekulere i når man bør investere og ikke er det beste å investere litt og litt over tid.

På denne måten kjøper man aksjer og fond både når de kan ansees som å være både dyre og billige i takt med svingningene i markedet.

På denne måten får du en gjennomsnittlig kostpris som er et godt utgangspunkt for å oppnå en attraktiv avkastning på sparepengene dine.

Dersom du fortsatt ønsker å være noe mer aktiv og spekulativ i forvaltningen av pengene dine kan man alltids velge litt av begge deler. 

Måten å gjøre dette på er å ha et grunnbeløp som investeres over tid, men at man kan holde litt igjen dersom man mener markedet er for høyt priset, for så å skyte inn mer dersom markedet skulle få en korreksjon.

Hva er bra avkastning på aksjer?

Hva som er er god avkastning på en aksje kommer an på hvilken aksje det er snakk om. Til syvende og sist ønsker man en god risikojustert avkastning.

Med dette menes at man får en avkastning som rettferdiggjør risikoen man tok ved å gjøre investeringen. 

Om man investerer i et ungt vekstselskap bør man ha et høyere avkastningskrav sammenliknet med et stabilt, modent selskap. 

Hvor mye dette er kommer an på appetiten for risiko til den individuelle investor, men for et risikabelt selskap kan det være snakk om så så mye som 15-20% årlig , sammenlignet med 8-10% for mindre risikable investeringer.

Dersom man ser på alle investeringene sine som helhet bør man sikte seg inn på en avkastning på rundt 10% årlig, særlig dersom du investerer i individuelle selskaper.

Grunnet til dette er at markedet historisk har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på mellom 8-10% årlig.

Dersom du bruker tid og utsetter seg for høyere risiko ved å velge egne selskaper bør de gi en høyere avkastning sammenliknet med markedsavkastningen. Hvis ikke kan man heller nøye seg med det avkastning markedet gir med en lavere risiko.

Hva er forskjellen på aksjer og fond?

Som vi har vært inne på er en aksje en eiendel i et bestemt selskap som investorer kan kjøpe og selge. Samt at prisen/kursen kan stige og falle, som oftest i takt med hvordan selskapet presterer.

Et fond er et investerings alternativ der flere investorer samler pengene sine og kjøper en gruppe utvalgte verdipapirer. Dersom disse verdipapirene er aksjer snakker vi om et aksjefond.

En måte å se det på er som en kurv med utvalgte aksjer, der investorer kan kjøpe andeler av kurven. Dersom aksjekursen til enkeltaksjene i fondet stiger, vil også fondet stige i verdi. 

Et fond startes ofte av en gruppe aksjeanalytikere i et meglerhus eller bank som for eksempel DNB, Nordea, Storebrand eller Klp.

Dersom de har et godt rykte og en troverdig investeringsfilosofi vil de få penger fra investorer for å velge aksjene de har tro på mot en prosentvis forvaltningsavgift. Dette kalles aktiv forvaltning og slike fond omtales som aktive fond. 

Alternativt kan et fond følge sammensetningen til en aksjeindeks, dette kalles et indeksfond som omtales som et passivt fond.

Her er det ingen analytikere som velger aksjene, men en datamaskin som vil kjøpe å selge aksjer slik at fondet gjenspeiler indeksen det ønsker å kopiere. Slike fond koster derfor mindre for investorene sammenlignet med et aktivt fond

Det finnes mange forskjellige indeksfond som følger større eller mindre indekser. Man kan velge mellom alt fra verdensomspennende globale indekser til mindre landsdekkende indekser som oslo børs.