De fleste av oss har et kredittkort. Dette gir oss muligheten til å kjøpe det vi måtte ønske uten å betale med egne penger før regningen kommer 1 måned senere.
Mange bruker kredittkortet flittig grunnet fordelene og rabattene det kan gi. Men disse fordelene blir fort til dyre tabber om man ikke passer på. Derfor er det viktig å forstå hvordan kredittgjeld fungerer slik at man kan unngå å bli en av disse.
I denne artikkelen går vi gjennom hva kredittlån er, hvor mye det koster og hvordan du kan unngå å betale dyrt for å bruke kredittkortet.
Hva er et kredittgjeld/kreditt?
Et Kredittgjeld, eller Kreditt, er en økonomisk tillit som gjør at man kan få lån eller kjøpt varer og tjenester uten å betale med det samme.
I dagens finansmarked er det gjerne banker som tilbyr kreditt til bedrifter og privatkunder. Når det kommer til privatkunder tilbys denne kreditten i form av en kredittkortavtale.
Med en slik avtale får kunden en konto med et eget kredittkort tilknyttet denne kontoen. På denne kredittkontoen kan kunden benytte seg av et bestemt pengebeløp som kalles lånerammen.
Lånerammen kan brukes som kontoinnehaveren selv ønsker uten forvarsel eller innsigelser fra banken.
Selv om man kan overføre penger fra en kredittkonto er det mest vanlige at man bruker den tilgjengelige kreditten for kjøp av varer og tjenester før det kommer en regning på hele den benyttede kreditten for hver termin, som vanligvis er hver måned.
Det vil si, om man har en låneramme på 20 000 kroner, og kjøper dagligvarer og bensin for 7500 kroner i løpet av 1 måned, vil kredittkortregningen havne på 7500 kroner med for denne måneden.
Hvem kan få kredittkort?
Så lenge du er over 18 år og ikke har rukket å pådra deg noen betalingsanmerkninger vil man som regel få innvilget en søknad om et kredittkort. Enkelte banker opererer med en aldersgrense på 20 år.
Hvor stor låneramme man blir tildelt bestemmes av banken etter de gjør en kredittvurdering.
Hvor mye kan man få i kreditt/låneramme?
Når man søker om et kredittkort vil man bli bedt om å oppgi personinformasjon, inkludert personnummer. Videre vil man bli spurt om informasjon om sin familiesituasjon, økonomi og familiesituasjon.
På bakgrunn av denne informasjonen vil banken foreta en kredittvurdering av søkeren. Dersom denne er tilfredsstillende for banken vil de tilby en avtale med en bestemt låneramme.
Denne vil vanligvis være fra alt mellom 5000 til 100 000 kroner. Dersom du har lav inntekt eller er student vil du sannsynligvis ikke få mer enn 5000-10 000 kroner.
Hvor mye koster kredittgjeld/kredittkort?
Det koster ingenting å ha et kredittkort, men ut i fra hvordan du bruker det kan det tilkomme nokså høye kostnader. Disse kostnadene kommer i form av renter og gebyrer.
Renter
Renter er prisen banken tar for å låne ut penger. I et forbrukslån oppgis renten som en prosentsats som representerer den årlige rentekostnaden, dette kalles også den nominelle renten.
Hvor mye man må betale i renter kommer an på hvor mye kredittgjeld man har utestående, hvilken rente som løper på dette, og over hvor lang tid man betaler tilbake.
les mer om hvordan renter fungerer her.
Rentene man får på kredittlån er høy. Dette er fordi det er et usikret lån. Det vil si at dersom en låntaker ikke er i stand til å betale tilbake har ikke banken sikkerhet i en bolig, bil eller annen verdigjenstand som kan selges.
Det er ikke uvanlig med effektive renter på omkring 20% eller mer betyr at dette er svært dyr gjeld.
Gebyrer
Ved vanlig bruk i butikker i norge løper det ikke noen vesentlige gebyrer ved bruk av et kredittkort. Derimot må man gjerne betale gebyrer ved uttak av kontanter i minibank, samt bruk i utlandet i form av valutapåslag.
Dersom bruken er slik at det tilkommer gebyrer kan disse utgjøre en vesentlig del av kostnadene.
Disse oppgis vanligvis ikke i kroner og øre i kredittkortavtaler. I stedet summerer de kostnadene for gebyrer med renter som så oppgis som en prosent kostnad kalt effektiv rente.
Den effektive renten er derfor alltid høyerer enn den nominelle renten, fordi dette er det simpelthen er rentekostnaden pluss kostnaden av gebyrer.
Dersom man har er kredittkort med en nominell rente på 21% er det ikke uhørt at den effektive renten kan bli opp mot 25% eller høyere med gebyrkostnader som er svært dyrt.
Hvordan det fungerer i praksis
Når man bruker kredittkortet er det banken som betaler for varen/tjenesten du kjøper. Dette blir som et lån, og alle kjøp med kredittkortet for en periode, vanligvis 1 måned, summeres til en regning som kommer påfølgende måned.
Frem til denne regningen forfaller trenger man ikke betale renter, og dersom man betaler hele beløpet ved forfall blir det ingen rentekostnader.
Men dersom man ikke har råd til å betale hele regningen ved forfall begynner det å løpe renter på det resterende beløpet.
I tillegg har man valget å kun betale minstebeløpet på regningen.
Minstebeløpet er enten en viss prosent av saldoen på kredittkortet, gjerne mellom 3 til 4 prosent eller et beløp mellom 250 og 400 kroner, dersom prosentsatsen er lavere enn dette beløpet.
Det farlige med kredittlån er at dette minstebeløpet gjør at man fort utsetter å betale tilbake kreditten mens rentene kan fortsette å løpe. Dette kan resultere i at et en kreditten blir svært dyr over tid.
La oss ta for oss en person som bruker 25 000 kroner på en ferietur som betales med et kredittkort. Dette kortet har en rente på 21%.
Av ulike årsaker betaler ikke vedkommende ned på kredittgjelden, men kun minstebeløpet på 3% av det utestående beløpet hver måned.
Den første måneden er rentefri, men minstebeløpet på 3% av 25 000 tilsvarer 750 kroner som vil gå til nedbetaling.
Den neste måneden vil vedkommende måtte betale renter på den utestående kreditten på 24 250 kroner. Med en rente på 21% resulterer i en rentekostnad på 424 kroner.
Minstebeløpet på 728 kroner, som tilsvarer 3% av den utestående kreditten på 24 250 kroner dekker dette, men det blir kun 304 kr til nedbetaling.
Dette gjør at nedbetalingen går svært tregt. Og jo lengre man har utestående kredittgjeld, jo lengre må man betale den høye renten.
Dersom vedkommende fortsetter å kun betale minstebeløp vil det koste nesten 4500 kroner i rente det første året, og det vil det ta over 10 år til det er tilbakebetalt.
Den totale rentekostnad vil da ende på over 25 000 kroner som er mer enn det opprinnelige kredittlånet. Dette er elendig økonomi.
Hva brukes kredittkort til?
De aller fleste tar opp kredittlån ved bruk av kredittkort til dagligdagse utgifter, kjøp på nettet samt ferieturer.
Grunnen til dette er at bruk av kredittkort kan gi brukeren fordeler i form av rabatter og opptjening av poeng samt reiseforsikring på ferieturer.
Noen kredittkort har det som kalles cashback, dette betyr at man får tilbakebetalt en viss sum eller prosentandel ved bruk av kortet til betalinger. Andre kort gir rabatter til kjøp av bestemte varer som for eksempel drivstoff eller kjøp hos enkelte kjeder.
Det finne også kredittkort der bruk resulterer i opptjening av bonuspoeng, som kan brukes til flyreiser. I tillegg er det avtaler som tilbyr en reiseforsikring om viosse vilkår er oppfylt.
Til slutt er det også mange som bruker kredittkort ved handel på nettet. Grunnen til dette er at det gir en ekstra sikkerhet til forbrukeren.
Dette er fordi finansavtaleloven stadfester at kredittgiver (Banken) har et like stort ansvar som selger for at forbrukeren får den varen de betalte for.
Det betyr at dersom selskapet ikke leverer varen som avtalt kan man klage til kredittkortselskapet. Dersom det viser seg at man er utsatt for svindel er det også kredittkortselskapet som tar støyten.
Du kan lese mer om hvilke rettigheter du har når du handler med kreditt på Forbrukerrådets nettsider.
Lønner det seg å bruke kredittkort?
Dersom man er disiplinert og ikke bruker mer kreditt enn at man kan betale tilbake når regningen kommer er det ingen kostnader ved bruk av kredittkort.
Om man er smart og benytter seg av fordelsordningene kan det faktisk lønne seg å bruke kredittkort.
Om man hverken er disiplinert eller smart vil derimot disse fordelene raskt snu til dyre tabber.
Før man begynner å bruke kreditt aktivt er det viktig at man har god oversikt over økonomien. Husk at regningen for det du bruker først kommer måneden etter.
På grunn av dette kan man fort miste oversikten over hvor mye man har trukket kortet eller feilberegne hvor høy lønna blir slik at man ikke kan betale hele regningen når den kommer.
Med dette blir man plutselig sittende med dyr gjeld som fort visker ut eventuelle fordeler. Det er slike tabber kredittkortselskapene tjener godt med penger på som igjen gjør at de kan tilby gode kjøpsrabatter og reiseforsikringer.
En annen ting man må huske på er at man fort lar seg friste av disse tilbudene som kan gjøre at man bruker mer penger enn man ellers ville ha gjort, som mer enn utligner eventuelle rabatter.
Hvordan søke om kredittkort?
For privatpersoner søker man om en kredittkortavtale hos en bank. De fleste dagligbanker har egen kredittkortavtaler som kan opprettes i tillegg til brukskonto og sparekontoer.
Fordelen med disse er man har bedre oversikt da man har alle kontoene på samme nettbank.
Det er svært enkelt å søke om en kredittkortavtale. Den enkleste måten er å gå til bankens nettside der man finner søknadsskjema. Her blir man bedt om å oppgi personinformasjon.
Dette inkluderer fullt navn og personnummer.
Du vil også bli spurt om din sivilstatus, hvor mange barn man har under 18 år og boforhold (leiet, egen bolig etc) samt bedt om å oppgi arbeidsforhold, bruttoinntekt for søker og husholdningen samt eventuelle utestående gjeld (boliglån,studielån og bil/båtlån).
Når du er ferdig sendes søknaden til banken for behandling. Om du oppfyller vilkårene vil du innvilget søknaden, og din økonomisk situasjon vil avgjøre hvor stor låneramme du får. Banken sender deg så et tilbud som man må godta og signere. Når dette er gjort vil man få kredittkortet tilsendt i posten.
