Obligasjoner er verdipapirer som representerer en form for lån der investorer låner penger til bedrifter eller stater, i bytte mot regelmessige rentebetalinger og til slutt tilbakebetaling av lånesummen (kalt hovedstolen) ved forfall.

Det finnes flere typer obligasjoner, inkludert statsobligasjoner, kommunale obligasjoner og selskapsobligasjoner. Statsobligasjoner utstedes av regjeringer og betraktes generelt som de tryggeste obligasjonsinvesteringene. Kommunale og selskapsobligasjoner har noe høyere risiko sammenlignet med statsobligasjoner, men kan også tilby høyere avkastning, mens selskapsobligasjoner har enda høyere risiko, men igjen høyere avkastning.

Obligasjoner er både viktige og populære investeringsalternativer på grunn av deres potensial for å generere stabil inntekt, men begrense risikoen, sammenliknet med aksjer. Dette gjør de til gunstige verdipapirer for diversifiserte investeringsporteføljer med lavere risiko, som for eksempel pensjonsporteføljer.

Hva er en obligasjon?

En obligasjon er et verdipapir som representerer et lån fra en investor til en utsteder. Utstederen kan være et selskap, en kommune eller en stat. Investoren låner ut en sum penger, kalt hovedstolen, til utstederen og i bytte for dette forventer investoren å motta rentebetalinger, kjent som kupongrente, i løpet av obligasjonens løpetid. Når obligasjonens løpetid er over, blir hovedstolen tilbakebetalt til investoren.

En sentral komponent i obligasjoner er deres pålydende verdi. Dette er den opprinnelige verdien av obligasjonen og den mengden penger som investoren vil få tilbake når obligasjonen når forfallsdatoen.

Forskjellen mellom obligasjoner og aksjer

Mens både obligasjoner og aksjer er verdipapirer, er det noen grunnleggende forskjeller mellom dem.

1. Eierandel: Aksjer representerer eierandeler i et selskap, mens obligasjoner representerer et lån til utstederen. Aksjeeiere har rett til en del av selskapets overskudd og har stemmerett ved generalforsamlinger, og kan dermed ha innflytelse på selskapets beslutninger. Obligasjonseiere mottar faste rentebetalinger, men har ikke har ikke noen eierskap eller innflytelse over selskapet.
2. Risiko og avkastning: Generelt anses obligasjoner for å være mindre risikofylt enn aksjer. Dette skyldes at obligasjonseiere har førsteprioritet på boet dersom selskapet går konkurs, mens aksjonærer kommer sist i rekken. Obligasjonseiere har også rett på rentebetaling uavhenging av om selskapet går godt, eller ikke. På grunn av den lavere risikoen knyttet til obligasjoner, er avkastningen ofte lavere sammenlignet med aksjer.
3. Likviditet: Aksjer har ofte høyere likviditet enn obligasjoner, da de kan kjøpes og selges lettere på børsen. Obligasjoner handles oftere over disk gjennom meglerhus. Dette gjør de mindre tilgjengelige for individuelle investorer, og majoriteten av kjøpere og selgere er større institusjonelle investorer og pensjonsfond.

I en velbalansert portefølje kan obligasjoner fungere som en stabiliserende komponent som gir regelmessige inntekter og beskyttelse mot markedsrisiko.

Hvilke typer obligasjoner finnes det?

Det finnes ulike typer obligasjoner som gjerne grupperes etter hvem som er utsteder av obligasjonene. Man kan skille mellom statsobligajsoner, kommune og fylkesobligasjoner og selskapsobligasjoner.

Obligasjoner kategoriseres så videre basert på hvor lang løpetiden er, og risikoen til utstederen. Man skiller som regel mellom korte og lange obligasjoner, samt sikre obligasjoner (investment grade) og høyrenteobligasjoner.

Statsobligasjoner

Statsobligasjoner er gjeldsinstrumenter utstedt av en stat for å finansiere offentlige utgifter. Disse anses som en av de tryggeste investeringene ettersom de er garantert av den utstedende staten. Renten på statsobligasjoner er ofte lavere enn på andre typer obligasjoner på grunn av deres lavere risiko.

Kommune og fylke obligasjoner

Kommune og fylke obligasjoner utstedes av lokale myndigheter som kommuner og fylkeskommuner for å finansiere offentlige prosjekter som infrastruktur og skoler. Risikoen for disse obligasjonene er noe høyere enn for statsobligasjoner, men fortsatt lavere enn for selskapsobligasjoner.

Selskapsobligasjoner

Selskapsobligasjoner er utstedt av private selskaper som trenger kapital for å investere i prosjekter eller for å dekke eksisterende gjeld. Disse obligasjonene har en høyere risiko enn stats- og kommuneobligasjoner, men tilbyr også høyere rente.

Korte vs Lange Obligasjoner

Når vi snakker om korte og lange obligasjoner, refererer vi til løpetiden på disse gjeldsinstrumentene. Korte obligasjoner har vanligvis en løpetid på mellom 1-3 år. Disse tiltrekker investorer som ser etter raskere tilbakebetalinger og som ønsker å redusere risikoen for endringer i inflasjon og markedsrentene over tid. 

På den andre siden har lange obligasjoner en løpetid som ofte strekker seg over 5-10 år, og noen ganger så mye som 30 år eller mer. Langsiktige investorer foretrekker disse fordi de typisk tilbyr noe høyere renter som kompensasjon for risikoen for fluktasjon i markedsrentene og inflasjon over tid.

Sikre Obligasjoner (Investment Grade) vs Høyrenteobligasjoner

Forskjellen mellom sikre obligasjoner (investment grade) og høyrenteobligasjoner (også kjent som junk bonds) er knyttet til utstederens kredittverdighet. Sikre, eller investment grade, obligasjoner er utstedt av selskaper eller stater med høy kredittverdighet. Disse anses som mindre risikable og derfor tilbyr de lavere renter. De er et trygt valg for konservative investorer som prioriterer sikkerhet over høy avkastning.

Høyrenteobligasjoner, på den andre siden, kommer fra utstedere med lavere kredittverdighet. På grunn av den økte risikoen for mislighold, tilbyr disse obligasjonene høyere renter for å lokke investorer. Selv om de bærer en høyere risiko, kan høyrenteobligasjoner tilby betydelig høyere avkastning, noe som gjør dem attraktive for mer risikovillige investorer som er på jakt etter høyere inntjening.

Risiko og avkastning

Selv om risikoen for tap er langt lavere for obligasjoner, sammenliknet med aksjer, er man ikke immun for hverken tap eller svinginger i prisen på obligasjoner. Som med aksjer kan vi skille mellom ulike typer risiko ved investering i obligasjoner.

Renterisiko

Renterisiko er en viktig faktor å vurdere når man investerer i obligasjoner. Den måles med rentedurasjon eller rentefølsomhet. Markedsrenten vil endre seg over tid. Dersom man inngår en obligasjonsavtale med rente på 3%, mens iflasjonen er på rundt 2% kan dette være bra når avtalen inngås. Men dersom obligasjonen har en løpetid på 15 år, og markedsrenten stiger til 7% i takt med økende inflasjon til rundt 5% noen år senere, er ikke avkastningen like attraktiv. 

Dette er renterisikoen ved obligasjoner, ettersom når markedsrentene endrer seg, vil verdien av obligasjonene også endre seg. Generelt vil en økning i markedsrente føre til en reduksjon i obligasjonens verdi, mens en reduksjon i markedsrente vil øke obligasjonens verdi.

• Høy rentedurasjon: Obligasjoner med lang løpetid vil ha større renterisiko enn de med kort løpetid.
• Lav rentedurasjon: Obligasjoner med kort løpetid vil ha mindre renterisiko enn de med lang løpetid.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at utstederen av en obligasjon ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser, enten ved å misligholde rentebetalinger eller tilbakebetaling av hovedstolen. Kredittrisiko varierer avhengig av utstederens kredittverdighet.

• Statsobligasjoner: Lavere kredittrisiko, da de utstedes av en stat og ofte anses som tryggere enn bedrifts- og kommunale obligasjoner.
• Bedriftsobligasjoner: Høyere kredittrisiko, da de utstedes av selskaper som kan ha varierende finansiell stabilitet.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko refererer til risikoen forbundet med å ikke kunne selge en obligasjon raskt og enkelt uten å påvirke prisen betydelig. Obligasjoner med lav likviditet kan være vanskelige å handle og kan føre til tap ved salg før forfall dersom man må gå ned i pris for å få solgt. Generelt har obligasjoner med høyere kvalitet lavere likviditetsrisiko enn de med lavere kvalitet.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at verdien av en obligasjon endres på grunn av endringer i markedsforholdene som ikke er relatert til utstederens kredittverdighet. Dette inkluderer faktorer som økonomisk vekst eller nedgang, politisk uro, og endringer i markedsrentene.

Investorer bør være klar over disse risikoene og vurdere deres kapitalbevaring når de investerer i obligasjoner for å oppnå best mulig avkastning med hensyn til den enkelte investors risikotoleranse.

Investering i obligasjoner

Om man synes det er for risikabelt å investere i aksjer. Eller dersom du ser på muligheten for å reduserer risikoen i pensjonsparingen når det nærmer seg utbetaling, kan obligasjoner være et godt alternativ.

Obligasjonsfond og rentefond

Kjøp og salg av obligasjoner foregår i all hovedsak mellom profesjonelle aktører, det vil si institusjonelle investorer og profesjonelle investorer. Om du ønsker å investere i obligasjoner som privatperson er det beste alternativet å investere i obligasjonsfond og rentefond. Disse fondene samler en rekke ulike obligasjoner, noe som gir investorer enkel og bred tilgang til obligasjonsmarkedet.

Fordeler ved å investere i obligasjoner

Det er flere fordeler ved å investere i obligasjoner. For det første gir de en jevn og forutsigbar inntekt gjennom utbetaling av renter. Dette kan være en attraktivt egenskap for investorer som søker stabil inntekt eller ønsker å balansere en portefølje som også inneholder mer volatile investeringer, som aksjer.

Videre tilbyr investering i obligasjoner et lavere risikonivå sammenlignet med aksjeinvesteringer. Mens selskaper kan gå konkurs og aksjer kan falle til null verdi, har obligasjoner en fast løpetid og utstederen forplikter seg til å betale tilbake hovedstolen ved forfall. Dette reduserer potensiell nedside for investorer som følger med på risikostyring.

Diversifisering og risikostyring

Investering i obligasjoner hjelper investorer med å oppnå diversifisering i en investeringsportefølje. Obligasjoner og aksjer har ofte en negativ korrelasjon, hvilket betyr at når aksjemarkedet faller, kan obligasjonsinvesteringer bli mer attraktive og bidra til å stabilisere en portefølje.

En balansert portefølje med både obligasjoner, aksjer og andre investeringer kan redusere risiko og sikre jevnere avkastning. Obligasjonsfond og rentefond kan bidra til dette ved å investere i forskjellige typer obligasjoner med ulike løpetider, sektorer og geografiske områder, noe som skaper en naturlig ‘risikospredning’.

Obligasjonsmarkedet

Selv om obligasjonsmarkedet ikke får like mye oppmerksomhet som aksjemarkedet, er det fatisk større verdier i obligasjonmarkedet enn aksjemarkedet globalt. På lik linje med nasjonale og regionale akjsemarkeder finnes det mange forskjellige obligasjonsmarkeder rundt om i verden hvor sentrale aktører spiller sin rolle.

Ustedere

Som tidligere nevt vil både stat, kommuner og fylkeskommener samt selskaper utstede obligasjoner til investorer. Dette skjer som regel når de trenger penger til å finansiere utbyggingsprojekter, videre drift, eller refinansiering av eksisterende gjeld (erstatte utløpende obligasjoner med nye).

Meglerhus og meglere

Når utstedere ønsker å selge obligasjoner engasjerer de et meglerhus. Meglerhusene er ofte investeringsbanker, investeringsarmene til diversifiserte banker, eller selvstendige meglerhus. De kobler sammen kjøpere og selgere, tilbyr innsikt og analyser for å veilede investeringsbeslutninger, og sikrer likviditet og transparens i prisfastsettelse.

Blant de største meglerhusene i Norge finner vi DNB Markets, Nordea Markets, og SEB. Disse meglerhusene vil formidle salg av obligasjoner fra utsteder til kjøpere, som oftest til obligasjonsfond, pensjonsfond og andre investeringsfond.

Ratingbyråer

Når det gjelder kredittvurdering av obligasjoner, spiller ratingbyråer en viktig rolle. Disse byråene kan være en del av et meglerhus, eller selvtendige og vil vurdere kredittverdigheten til utstedere av obligasjoner. Kredittvurderingen gir investorer en idé om risikoen forbundet med å investere i en bestemt obligasjon.

En høy kredittvurdering (AAA) indikerer at utstederen har en lav risiko for mislighold, mens en lav vurdering indikerer høyere risiko (C). Ratingbyråenes vurderinger har direkte innvirkning på kostnadene ved å ta opp lån og rentene utstederne må betale.

Meglerens rolle

I obligasjonsmarkedet spiller meglere en viktig rolle ved å formidle handel mellom kjøpere og selgere av obligasjoner, både ved utstedels av obligasjoner, og ved kjøp og salt ab obligasjoner som alerede er ustedt (annehåndsmarkedet). 

Megleren sørger for at transaksjoner blir gjennomført på effektiv og lovlig vis. Meglere kan også tilby informasjon og råd til investorer angående obligasjoner og markedet generelt.

Meglere tjener vanligvis penger på gebyrer og provisjoner, som betales av investorer som bruker deres tjenester. Å jobbe med en megler kan bidra til å finne de mest passende obligasjonene for investorers porteføljer, basert på deres risikotoleranse og investeringsmål.

Annenhåndsmarkedet

Annenhåndsmarkedet, også kjent som sekundærmarkedet, er der obligasjoner omsettes etter at de har blitt utstedt. Investorer kjøper og selger obligasjoner i dette markedet, på lik linje med aksjer, for å oppnå avkastning eller for å diversifisere porteføljen sin.

Transaksjoner i annenhåndsmarkedet påvirker ikke den opprinnelige utstederen av obligasjonen, siden pengene som bytter hender skjer mellom investorer. Også her er meglerhusene sentrale ettersom de formidler kjøp og salg av obligasjoner. Dette markedet bidrar til å gi likviditet og prisfastsettelse for obligasjoner, noe som påvirker hvor attraktive disse verdipapirene er for investorer.