Norske husholdningers energiforbruk består i stor grad av strøm, som gir et høyt strømforbruk. Derfor har strømprisen vært tema for diskusjoner i flere år. I nyere tid har de store prissvingninene satt fart i diskusjonen om norsk energipolitikk. 

For en bedre forståelse av strømprisene er det viktig å forstå hva som faktisk påvrikerer strømprisene i Norge. Dette inkluderer en rekke faktorer, som klimatiske forhold, det globale energimarkedet, politiske beslutninger, og omstillingen til fornybar energi. 

I denne artikkelen får du en overordnet forklaring og analyse av hva som påvirker strømprisene i Norge.

Klimatiske forhold og naturressurser

Norges energiproduksjon er i stor grad påvirket av klimatiske forhold ettersom den er basert på vannkraft. Landet vårt er rikt på elver og innsjøer, som kan demmes opp til vannmagasiner som kan brukes til å lage strøm. 

Når det regner mye og snøen smelter, øker dette kapasiteten i vannmagasinene samt produksjonen av vannkraft. Dette kan lede til lavere strømpriser ettersom det blir mer strøm tilgjengelig i markedet. 

Temperaturen spiller også en direkte rolle i strømprisene, særlig i vintermånedene. Kalde vintre øker behovet for oppvarming, noe som presser prisene opp. Dette fører igjen til at snøsmelting blir særlig viktig om våren. 

Når snøen smelter, renner vannet ned i elvene og fyller reservoarene, som har blitt tømt gradvis gjennom en kald vinter. Dersom det er lite snø vil man få lavere kapsitet, som kan bidra til høyere priser, selv når etterspørselen synker på sommerstid.

I de senere årene har utviklingen av vindkraft og solenergi stadig bidratt mer til Norges energimiks. Selv om vannkraft fortsatt dominerer, har særlig vindkraft blitt en viktigere bidragsyter til den fornybare energiproduksjonen. 

Solenergi er fortsatt underutviklet sammenlignet med vind og vann, men potensialet for vekst er betydelig, spesielt i sommermånedene på sørøstlandet.

Et globalt energimarked

Norges strømpriser er ikke bare et resultat av nasjonale forhold, men påvirkes også av det globale energimarkedet. Til tross for vår høye andel av fornybar energiproduksjon, vil prisene på gass, kull og CO2-kvoter på det internasjonale, men særlig Europeiske markedet har en direkte effekt på strømprisene i Norge. 

Økninger i prisen på fossile brensler kan føre til høyere produksjonskostnader for strøm i land som er avhengige av disse energikildene. Dette fører til økte strømpriser i disse landene, som så kan påvirke prisene i Norge gjennom det europeiske kraftmarkedet. 

Likedan kan økende kostander for CO2-kvoter, som setter en pris på utslipp, gjøre fossilt brensel dyrere og dermed potensielt øke kostnadene for strømproduksjon. Dette kan gi høyere strømpriser i flere Europeiske land, som igjen kan påvirke strømprisene i Norge.

Som en betydelig produsent av fornybar energi, spiller Norge en viktig rolle i det europeiske kraftmarkedet, både som eksportør og importør av strøm. I perioder med høy produksjon av fornybar energi, spesielt vannkraft, eksporterer Norge overskuddet til naboland, noe som kan bidra til å stabilisere strømprisene i Norge. I tørre perioder med lav produksjon, kan Norge derimot være avhengig av import, noe som kan føre til høyere strømpriser, spesielt hvis prisene på fossile brensler er høye.

Valutakursene, spesielt forholdet mellom norske kroner og euro, påvirker også strømprisene i Norge. Siden energimarkedet er globalt, med priser ofte satt i euro eller dollar, kan en svekkelse av den norske kronen mot disse valutaene gjøre import av energi dyrere, selv om innkjøpsprisen i markedet ikke endrer seg.

Internasjonale politiske hendelser og konflikter kan ha betydelig innvirkning på energiprisene, og dermed også påvirke Norge. Dette så vi under utbruddet av krigen i Ukraina i 2022. Dette førte til at import av gass fra Russland til flere store europeiske økonomier stoppet opp. Ettersom disse landene er avhenging av gass for å produsere elektrisitet, skjøt strømprisene i været, som smittet over på strømprisene i Norge.

Politikk og reguleringer

Politikk og reguleringer spiller en vesentlig rolle i utformingen av energimarkedet og påvirker dermed strømprisene direkte. 

Beslutninger rundt utbygging av kraftverk og oppdatering eller utvidelse av infrastruktur har også innvirkning på strømprisene i Norge gjennom nettleien eller økte strømpriser. 

Videre har avgifter som er politisk belsuttet innvirkning på hva man betaler for strømmen som sluttforbruker. Dette inkluderer elavgift og finansieringen av elsertifikater. 

Avgifter

Avgjørelsen om å kreve merverdiavgift på varer og tjenster, og hvor høy den skal være besluttes av Stortinget. Dette inkluderer satsen på merverdiavgift på strøm og nettleie. I 2024 er den på 25%, som de fleste andre varer og tjenester. 

Videre er det også besluttet at man som sluttforbruker skal betale en avgift på all bruk av elektrisk kraft. Denne avgiften ble innført i 1951, og i skrivende stund er satsen på 9,51 øre/kWt fra Januar til Mars, og 16,44 øre/kWt mellom April og November. 

Slufforbrukere betaler også for elsertifikater som skal finansiere satsting på fornybar energi. Ordningen ble opprettet i 2012 for å gjøre det mer lønnsomt for strømprodusenter å investere i fornybar energiproduksjon.

Kort kortalt tildeles strømprodusentene 1 elsertifikat per MWh fornybar energi de produserer i 15 år. Disse sertifikatene kan så selges av strømprodusentene på et felles elsertifikatmarked med Sverige som gir strømprodusentene en ekstra inntekt.

Infrastruktur

Politiske beslutninger i forhold til utbygging av infrastruktur vil også kunne påvirke strømprisen for sluttforbrukere.

En majoritet av partier har jobbet for at Norge skal delta i kraftsamarbeidet i Europa. Dette har kan påvirke strømprisene i Norge på flere måter. Ved å delta blir Norge med i et større energinettverk med mål om å balansere tilbud og etterspørsel på tvers av landegrensene. 

Ideelt sett skal dette føre til mer stabile priser ved at man utjevner prisdifferanser fra et område til et annet. Men det gjør også norske strømpriser mer sensitive overfor endringer i europeisk energipolitikk og markedsforhold.

Foreløpig har dette vært negativt for norske forbrukere. Dette skyldes at norske strømpriser jevnt over har vært lavere i forhold til våre naboer sør på kontinentet. Ved å knytte oss tettere til kontinentet har dette jevnet ut denne prisforskjellen, særlig sør i landet, som er nærmere tilknytningspunktene til Europa.

Utbygging av infrastruktur påvirker også strømprisen til sluttforbrukere gjennom nettleien. Fort fortalt har norge et sentralnett som eies og forvaltes av statnett. Videre har vi regionale nettselskaper som kobler seg på sentralnettet og levere strøm til sluttforbrukerene. Nettselskapene krever in nettleie for å vedlikeholde sine reginale nettverk, som igjen betaler statnett for å vedlikeholde sentralnettet.

Dersom politiske bestemmelser står i veien for kostnadseffektiv utbygging vil dette kunne føre til økte kostnader for å vedlikeholde strømnettet, som igjen vil føre til økt nettleie til sluttforbrukere.

Teknologisk utvikling og samfunnsendringer

Teknologisk utvikling og samfunnsendringer spiller også en rolle i energilandskapet som kan påvirke strømprisene i Norge. Det grønne skiftet og overgangen til mer bærekraftige energikilder, sammen med en økende elektrifisering av samfunnet, står sentralt i denne utviklingen.

Økt forbruk og det grønne skiftet

Elektrifiseringen av energifobruket vårt innen transportsektoren, industriprosesser og oppvarming bidrar til økt etterspørsel etter strøm. Selv om dette i utgangspunktet er positivt for miljøet, fører det også til økt press på strømforsyningen. 

For at denne elektrifiseringen skal være gunstig for miljøet, er det også en forutsetning at strømpropduksjonen benytter fornybare kilder. Denne omstillingen må balanseres for å unngå ubalanse og betydelige økninger i strømprisene.

Investeringer i ny teknologi og infrastruktur for fornybar energi krever imidlertid betydelige oppstartskostnader, som kan føre til økte strømpriser. Derfor er det viktig at omstillingen gjøres på en kostnadseffektiv måte for å unngå store økninger i strømprisene.

Energieffektivitet og etterspørsel

Et tema som gjerne får for lite oppmerksomhet i diskusjonen omkring det grønne skiftet er energieffektivitet. Uavhenging av hvor strømmen vi produserer kommer fra er det essentielt av vi får mest mulig ut av denne kraften.

Dette gjelder alt fra belysning til oppvarming og strømforbruket til hvitevarer og andre elektroniske apparater. Ved å gjøre flere forbrukere og bedrifter oppmerksomme på hvordan de kan bli mer energieffektive kan det føre til at etterspørselen etter strøm begrenses. 

Dette kan bidra til å redusere behovet for utbyggingen av nye kraftverk og infrastruktur, som kan føre til lavere strømpriser.

Avslutning

Strømprisene i Norge påvirkes av et komplekst samspill av faktorene diskutert over. Klimatiske forhold, naturressurser og politisk besluttede skatter og avgifter legger grunnlaget. Videre vil etterspørsel, utbygging av fornybar energi, internasjonale prisbevegelser, politiske beslutninger og teknologisk innovasjon spille viktige roller i å forme strømprisens utvikling fremover. 

Elektrifiseringen og det grønne skiftet peker mot en fremtid med økt etterspørsel etter strøm, og vil kreve utbygging av både kraftverk og infrastruktur for å sikre stabil forsyning og kontroll over prisene. 

Framtiden for strømprisene vil derfor være avhengig av hvordan disse faktorene utvikler seg og samhandler og hvilke beslutninger som tas som påvirker en eller flere av disse faktorene.

Det man kan påvirke som forbruker er energipolitikken gjennom hvilket parti man stemmer på og etterspørselen etter strøm. Ved å velge energieffektive løsninger kan vi som frobrukere bidra til å dempe etterspørselen og samtidig slanke strømregningen.