Direkteavkastning er et mål på hvor mye et selskap utbetaler i utbytte i forhold til aksjekursen. Det gir investorer en indikasjon på hvor hvilken avkastning de kan forvente fra et selskap gjennom utbytte. 

For investorer som ser etter en regelmessig inntektsstrøm kan en høy direkteavkastning kan være attraktivt, men det er viktig å vurdere flere faktorer, som selskapets fremtidige vekstpotensial og økonomiske utsikter, før man investerer i slike selskaper. 

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva direkteavkastning er, hvordan det beregnes og hva det kan fortelle om et selskap.

Hvordan regne ut direkteavkastning

Direkteavkastning beregnes ved å dele utbyttet per aksje med aksjekursen og multiplisere med 100 (for å få prosent). Formelen ser slik ut:

Eksempel: Et selskap har en aksjekurs på 100 kroner og betaler et utbytte på 4 kroner per aksje vil direkteavkastningen være:

(4 / 100) x 100 = 4%

Når man beregner direkteavkastningen bør man bruke løpende utbytte for de siste 12 månedene i stedet for fjorårets utbytte ettersom dette gir et mer oppdatert tall. 

Dette er spesielt viktig for selskaper som betaler regelmessige og økende utbytter, fordi det gir et mer nøyaktig bilde av selskapets direkteavskasning ettersom både utbyttet og aksjekursen er dynamisk. 

Dersom selskapets aksjekurs og utbytte har steget, men direkteavskastningen beregnes med å bruke utbytte for siste regnskapsår kan dette gi en falsk, lav direkteavkastning.

Dette er mest aktuelt for amerikanske utbytteaksjer, i tillegg til enkelte shippingaksjer som betaler regelmessig utbytte i Norge. 

Å bruke løpende utbytte er derimot ikke mulig for mange norske selskaper ettersom de kun betaler utbytte 1 gang i året. Her kan man bli nødt til å buke siste tilgjengelige utbytte, gitt at man er trygg på at utbytte ikke blir lavere i inneværende regnskapsår. 

Alternativt kan det være mer fornuftig å bruke et estimat, særlig hvis selskapet har et utbytte som vil svinge i takt med selskapets inntjening.

Flere norske selskaper har en utbyttepolitikk der de utbetaler en gitt prosent av selskapets resultat som utbytte. I slike tilfeller kan man estimere utbytte ut i fra estimater for selskapets resultat per aksje.

Om du er interessert i norske utbytteselskap kan du se egenkapitalens artikkel om de 10 beste utbytteaksjene på oslo børs.

Hva forteller direketeavskastning investorer

Direkteavkastning er som sagt et mål på hvor mye et selskap betaler i utbytte i forhold til aksjekursen. Siden både utbytte og aksjekursen er dynamiske tall vil endringer i enten aksjekursen eller utbytte påvirke direkteavkastningen. 

Hvis aksjekursen øker, men utbytte forblir det samme vil direkteavkastningen reduseres og omvendt. En økning i aksjekursen kan dermed føre til at selskapet ser mindre attraktivt ut for investorer som ser etter høy direkteavkastning, mens en reduksjon i aksjekursen kan gjøre det mer attraktivt.

Yngre og voksende selskaper har ofte en lavere direkteavkastning enn eldre, etablerte selskaper. Dette skyldes at disse selskapene vanligvis bruker mer av overskuddet sitt på å finansiere vekst og utvikling, i stedet for å dele ut utbytte til aksjeeierne.

På et generellt grunnlag kan vi si at et selskap har 4 alternativer for bruk av ovserskuddet sitt. De kan:

• Utbetale utbytte
• Reinvestere i selskapet
• Nedbetale gjeld
• Kjøpe tilbake egne aksjer

Dersom et selskap velger å utbetale 70% av overskuddet sitt, kan man tolke det slik at ledelsen og styret ikke ser gunstige investeringmuligheter i selskapet, ikke synes selskapets gjeldsnivå er for høyt, samt at de ikke finner at selskapets aksjer verdsettes for lavt.

Fordeler med å fokusere på direkteavkastning

Å investere i selskaper som betaler utbytte kan være gunstig for investorer på flere måter. For det første gir det investorene en regelmessig inntektsstrøm, som kan være nyttig for å dekke levekostnadene eller for å investere videre.

For det andre kan investorer oppnå en svært god avkastning ved å bruke en utbyttestrategi der utbyttene reinvesteres i selskapet. Det vil si at man som investorer reinvisterer utbyttet i flere aksjer i selskapet. 

Dette kan føre til høyere avkastning over tid på grunn av renters rente effekten. Investorene får ikke bare utbytte, men også verdiøkning på aksjene de har kjøpt med utbyttene, som kan øke avkastningen betydelig.

La oss si at en investor kjøper 1000 aksjer i et selskap til en pris på 100 kroner per aksje, som betaler et årlig utbytte på 4 kroner per aksje. 

Det første året vil Investoren vil få 4000 kroner i utbytte (1000 aksjer x 4 kroner per aksje). Hvis investoren velger å reinvestere utbyttet i aksjene, vil han/hun kunne kjøpe 40 aksjer til (4000 / 100 = 40) til samme pris. 

Dersom selskapet over tid er i stand til å øke både aksjekursen og utbytte vil dette over tid føre til en rentes rente effekt som har potensiale til å gi investorer en svært hyggelig avkastning.

Ulemper ved å fokusere på direkteavkastning

Å fokusere på direkteavkastning alene kan ende opp med å gi en dårligere avkastning for en investor på flere måter. 

For det første kan sykliske selskaper ha perioder med høy avkastning, men de kan også ha perioder med svakere økonomi og lavere utbytte. Dette kan føre til at investorer som investerer i et syklisk selskap i gode tider plutselig mister inntekten fra utbyttet og/eller at verdien av investeringen reduseres.

For det andre kan selskaper i økonomisk trøbbel ha høy avkastning. Dette gjelder særlig selskaper som historisk har betalt et ut bytte år etter år. 

Til tross for dårligere økonomi sitter det langt inne for et selskaps ledelse å kutte utbytte. Derfor beholdes dette i et forsøk på å holde aksjekursen oppe, av og til med lånte penger. Dette kan være et dårlig tegn for selskapets økonomi og fremtidige vekstpotensial.

For det tredje kan høye utbytter hindre selskapets fremtidige vekst, ettersom det kan redusere selskapets evne til å reinvestere overskuddet i vekst og utvikling. Det kan føre til at selskapet ikke har nok penger til å investere i nye produkter eller markeder, noe som kan føre til lavere vekst og lavere avkastning over tid.

For å oppsummere, kan det være skadelig for investoren fordi det kan føre til at man overser viktige faktorer som selskapets økonomiske utsikter og fremtidige vekstpotensial. 

Fremfor å fokusere for mye på direkteavkastning alene, bør investorer i stedet vurdere direkteavkastningen sammen med flere faktorer, som selskapets inntjening, balanse og kontantstrøm og endringene i disse, før man investerer i selskaper med høy direkteavkastning.

Direkteavkastning og utbyttegrad

Direkteavkastning og utbyttegrad er to forskjellige mål på et selskaps utbyttepolitikk.

Direkteavkastning er et mål på hvor mye et selskap betaler i utbytte i forhold til aksjekursen. Utbyttegrad er et mål på hvor mange prosent av årsresultatet et selskapet betaler ut i utbytte. Det beregnes ved å dele utbyttet per aksje med selskapets resultat per aksje (EPS). 

Eksempel: Hvis et selskap har et utbytte på 4 kroner per aksje og et resultat per aksje på 8 kroner, er utbyttegraden 50%. Dersom aksjekursen er 100 kr, er direkteavkastningen 4% (4kr/100kr*100)

Det er viktig å kombinere disse to tallene når man analyserer et selskap som betaler utbytte, fordi de gir et mer komplett bilde av selskapets utbyttepolitikk og økonomiske situasjon.

En investor kan bli lokket til et selskap med en høy direkteavkastning, men dersom utbyttegraden også er høyt kan dette signalisere at mulighene for økende utbytte i fremtiden er begrenset, særlig om selskapet er modent med begrensede vekstmuligheter.

På en annen side kan et selskap med en lav direkteavkastning ikke virker særlig forlokkende. Men dersom utbyttegraden er lav og selskapet er i god vekst har selskapet utsikter og kapasitet til å øke utbytte i fremtiden, og på sikt representere en bedre investeringmulighet.

Ved å kombinere disse to målene, kan investoren få et mer komplett bilde av selskapets utbyttepolitikk og økonomiske situasjon, og vurdere om det er et attraktivt investeringsvalg, helst i en kombinasjon med en analyse av selskapets fremtidsutsikter.

Hva er en god direkteavkastning

Det er ingen fast regel for hva som anses som en god direkteavkastning, da det kan variere avhengig av hvilken sektor selskapet opererer i og selskapets generelle økonomiske situasjon. På et generelt grunnlag er selskaper høyere direkteavkastning mer attraktivt for investorer som søker en regelmessig inntektsstrøm.

En direkteavkastning på 3-5% kan regnes som et godt nivå for mange selskaper og sektorer, og kan indikere at selskapet har et stabilt overskudd og ønsker å dele dette overskuddet med aksjeeierne. 

Som tidligere poengtert, er det viktig å merke seg at en høy direkteavkastning på utbytte ikke alltid er et tegn på et at et selskap er en god investering, og at det bør alltid vurderes sammen med andre faktorer som selskapets økonomiske utsikter og fremtidige vekstpotensial.

Hvilke selskaper har høy direkteavkastning?

Enkelte sektorer og selskaper selskaper har en tendens til å ha en høyere avkastning på utbytte sammenlignet med andre. 

Sektorer som tradisjonelt har en høy avkastning på utbytte, opererer gjerne i modne sektorer som inkluderer:

• Telekom
• Finans
• Energi
• Eiendom
• Konsumvarer

Selskaper i disse sektorene har ofte et stabilt overskudd og en stabil inntjening, noe som gjør det mulig for selskapene å betale et høyt utbytte til aksjeeierne.

På et generelt grunnlag har eldre, større og etablerte selskaper en tendens til å ha høyere direkteavkastning sammenliknet med yngre selskper.

Hvilke selskaper har lav direkteavskastning

Enkelte sektorer og typer selskaper har en tendens til å ha en lavere avkastning på utbytte sammenlignet med andre.

Sektorer som tradisjonelt har en lav avkastning på utbytte, inkluderer:

• Teknologi
• Bioteknologi
• Kjemisk industri

Disse sektorene har ofte høyt vekstpotensial, og selskapene bruker derfor mer av sine inntekter til å investere i forskning og utvikling, samt i å øke markedsandelene. På grunn av dette, har de ofte en lavere avkastning på utbytte sammenlignet med sektorer som har et mer stabilt overskudd.

Konklusjon

Direkteavkastning er et viktig mål for utbytteinvestorer når de vurderer å investere i selskaper ettersom det gir en indikasjon på hvor høy avkastning investoren kan forvente gjennom utbytte. 

Til tross for dette, bør du som investor som ser etter et regelmessig utbytte, ikke kun fokusere på en høy direkteavkastning, men også vurdere flere faktorer, som selskapets fremtidige vekstpotensial og økonomiske utsikter, før du investerer.