Individuell pensjonssparing (IPS) er en skattefavorisert spareordning i Norge som gir enkeltpersoner en fleksibel måte å spare til egen pensjon.
Selv om skattefordelene er betydelige må du dog binde pengene til pengene frem til pensjonsalder, som er tidligst fra 62 års alder. Skattefordelene er ment til å kompensere for dette.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på IPS ordingen, skattefordelene den gir, og om disse faktisk kompenserer for bindingstiden i form av høyere avkastning (at det lønner seg).
Grunnleggende om Individuell Pensjonssparing (IPS)
IPS står for Individuell Pensjonssparing og er en spareform som tillater norske borgere å sette av penger til pensjonstiden med skattemessige fordeler.
Hvert år kan man sette av et bestemt beløp til sin IPS. Dette beløpet har vært gjenstand for endringer over tid. Fra og med inntektsåret 2022 har den rødgrønne regjeringen satt det maksimale årlige sparebeløpet til 15.000 kroner.
Dette beløpet er fradragsberettiget i skattemeldingen i form av skattefradrag på 22%. Det vil si at man får et fradrag som tilsvarer 22 % av innskuddet. Ved maksimalt inskudd (15 000 kr) utgjør dette 3 300 kr.
Dette skattefradraget reduserer skatten man betaler i det påfølgende inntektsåret. Skatten skal dog betales, men først når pengene utbetales i pensjonsalder. Sådan er det mer riktig å se på det som en skatteutsettelse fremfor en direkte skattebesparelse.
Individuell pensjonssparing (IPS) er forelagt bestemte regler for utbetaling. Man kan starte uttak fra IPS fra det året man fyller 62 år. Disse uttakene må imidlertid skje over minst 10 år, og kan ikke avsluttes før året man fyller 80.
- Om man begynner utbetalering ved fylte 67 år vil utbetalingen fordeles over minst 13 år (frem til fylte 80).
- Ved utbetaling fra fylte 72 år, vil utbetalingene vare til minst fylte 82 år (utbetaling over minst 10 år).
Når man starter utbetalingen beskattes hele utbetalingen (innskudd og avkastning) som alminnelig inntekt med et skattesats på 22%. Dette er uavhenging om du har investert i aksjer og aksjefond, eller rentepapirer.
Fordeler med IPS
Den største fordelen med IPS konto er skatteforedelene. For det første får man skattefradrag på 22% av det innskutte beløpet. Videre vil avkastningen på investeringene ikke beskattes før utbetaling i pensjonsalder. Dette betyr at man nyter godt av rentes-rente effekten på sparebeløpet over tid.
En annen stor skattemessig fordel er at beløpet på IPS kontoen er fritatt for formueskatt. Dette er potensielt svært gunstig ettersom mange tar sikte på å bli gjeldsfrie i møte med pensjonstilværelsen. Dersom man sitter på en gjeldsfri bolig i tillegg oppsparte midler, overstiger dette fort bunnfradraget på 1.7 millioner. Om man sparer til egen pensjon på andre kontoer (ikke IPS) blir dette også inkludert i formueberegningen.
Avslutningsvis nyter man også av en lavere skattesats når man faktisk begynner å utbetale midlene fra konto. Utbetalingene beskattes som alminnelig inntekt, som har en skattesats på 22%. Dette er langt lavere enn avkastning fra andre, ikke-bindene kontotyper der aksje og aksjefondsgevinster beskattes med en sats på 37,84%.
Ulemper med IPS
Selv om IPS tilbyr attraktive skattefordeler, er det også noen ulemper. For det første er pengene er bundet til man når pensjonsalder, det er ikke mulig å si opp avtalen for å få tilgang til midlene.
Dette betyr at man må forplikte seg til langsiktig sparing for å nyte godt av fordelene, noe som reduserer ens egen overskuddslikviditet. Dette er ikke alltid like gunstig, spesielt i en etableringsfase mot slutten av 20 årene eller starten av 30 årene.
Siden utbetalingen tidligst kan begynne fra fylte 62 år, og summen må utbetales over en periode på minst 10 år, men til og med fylte 80 år, vil det være en viss risiko for at man blir syk og trenger pleiehjelp på sykehjem.
Om man trenger langstidsplass på sykehjem, vil kommunen i slike tilfeller kunne kreve en egenandel på opptil 85% av løpende inntekter, dette inkluderer utbetalingen fra IPS.
Selv om skattefordelene med IPS konto er betydelige, vil man ha størst gevinst dersom man er formuepliktig, ettersom midlene på IPS kontoen blir fritatt. Med andre ord, for å få mest ut av ordningen må man ha en økonomi hvor man vil havne i posisjon til å bli formueskattepliktig.
Avslutningsvis er det også en ulempe at man ikke får ikke skjermingsfradrag på aksjer og aksjefond på IPS konto. Tidligere var ikke dette spesielt signifikant ettersom skjermingsrenten var såpass lav, men dette har endret seg noe med de stigenede rentene siden 2022.
Gir IPS høyere avkastning? (Er det verdt det?)
Det overordnede svaret er ja, det vil for de fleste lønne seg å binde sparepengene sine i en IPS konto. Samtidig må det lønne seg for folk å binde sparepengene sine over lang tid. Men hvor mye lønner det seg?
For å svare på dette kan vi ta utgangspunkt i hvor mye mer man sitter igjen med ved å spare i et aksjefond på en IPS konto, kontra en aksjesparekonto.
Hvis vi tar utgangspunkt i maksimalt sparebeløp hvert (15 000 kr) år minus skattefradraget (3 300 kr), siden dette er den faktiske summen du setter inn (skatt spart er penger tjent). Vi setter den gjennomsnittlige, årlige avkastningen på aksjefondet til 5,5% og at oppsparingen skjer til fylte 65 år. Vi ser bort i fra skjermingsfradrag på aksjesparekonto og opererer med en formueskatt på 0,8% årlig (1% minus 20% verdsettelsesrabatt). Sammenliknet med tilsvarende sparing på annen konto blir resultatet som følgende:
| Alder ved start | Prosentvis høyere avkastning med IPS (forutsatt formueskatt) | Prosentvis høyere avkastning med IPS (uten formueskatt) |
|---|---|---|
| 30 | 55% | 34% |
| 40 | 40% | 25% |
| 50 | 24% | 16% |
| 60 | 9% | 6% |
Som illustrert er sparebeløpet man sitter igjen med høyere ved bruk av IPS konto, kontra aksjesparekonto. Som også illustrert blir meravkastningen ved å spare i IPS betydelig høyere jo tidligere du starter. Det er også en vesentlig forskjell i meravkastningen om man betaler formueskatt, kontra hvis man ikke gjør det.
Dette eksempeklet tar utgangspunkt i en relativt beskjeden avkastning i fondet det investeres i. Samtidig tar det utgangspunkt i at hele sparesaldoen på akjsesparekontoen beskattes som aksje og aksjefondsgevinst. Differansen ville sunket dersom man hadde inkludert at en betydelig del av sparingen ble satt i rentefond.
Hvem bør vurdere å opprette en IPS konto?
Til tross for at sparebeløpet ble senket til 15 000 kroner i 2022, er IPS en gunstig spareordning for de aller fleste. Når dette er sagt, er det enkelte som bør vurdere å droppe, eller hvertfall utsette opprettelsen av en IPS konto.
Personer som er under 30 år eller i etableringsfase i tidlig 30 årene, bør vurdere å vente noe med å opprette IPS. De fleste som er i en etableringsfase trenger overskuddslikviditeten for løpende utgifter samt til boligsparing. Dette gjelder særlig de som ikke vil være i stand til å sette 15 000 kroner på IPS kontoen hvert år ettersom man ikke drar full nytte av skattefradraget/utsettelsen.
En annen gruppe som bør vurdere å droppe IPS konto er de som ikke har utsikter til å bli formuepliktige og/eller har liten risikovilje og dermed ønsker høy renteandel i sparingen sin. Om man ikke blir formuepliktig får man ikke en like stor skattefordel. Det samme gjelder dersom man i stor grad sparer i rentefond, ettersom beskatningen av avkastning fra disse er tilsvarende på andre kontoer uten bindingstid (aksjesparekonto, investeringskonto).
Selv om du faller inn under en av disse kategoriene kan det uansett være gunstig å spare i IPS hvis du sliter med å holde deg unna pengene du setter til side for langsiktig sparing. På denne måten vil bindingstiden hindre deg fra å bruke av de oppsparte midlene dine.
Investering og Risikostyring
Når man setter penger i en individuell pensjonssparing (IPS), er valg av investeringer og styring av risiko viktig for å oppnå en god langsiktig avkastning. I tillegg vil valget av investeringer på kontoen påvirke hvor stor skattefordel man får ved sparing på IPS konto.
Hva kan man investere i på en IPS konto?
Man står nokså fritt til å investere i det man vil på en IPS konto. Man kan investere i enkeltaksjer, aksjefond, rentefond, kombinasjonsfond, og ETFer (børsnoterte fond).
En investor kan velge å plassere midler i aksjer og aksjefond for potensiell høyere avkastning. Dette er forbundet med høyerer risiko, men med potensiale for høyere avkastning.
Rentefond kan være mer passende for de som søker lavere risiko og mer stabil inntekt. For som ønsker noe midt i mellom kan man velge Kombinasjonsfond, som tilbyr en blanding av aksjer og renter, og gir en balanse mellom risiko og mulig avkastning.
ETF-er av ulike slag tilbyr bedre likviditet sammenliknet med konvensjonelle fond og kan ofte være mer kostnadseffektive, men utvalget av norske ETFer er noe magert.
Risiko og Diversifisering
For å håndtere risiko forbundet med investering, er diversifisering en vesentlig strategi. Det innebærer å spre investeringene over forskjellige eiendelsklasser, geografiske områder og sektorer for å redusere svingningene som kan forekomme i de ulike enkeltinvesteringene. Dette kan gjøres ved å balansere porteføljen mellom ulike fond og spareprofiler.
Det viktigste er å vurdere og gjøre opp sin egen risikoprofil. En solid og velkjent strategi er å investere en større del av midlene i aksjer og aksjefond tidlig i sparingen, for så å gradvis øke andelen som investeres i renter (via rentefond) i takt med aldringen.
En slik strategi tar sikte på at man stiller seg i posisjon til å oppnå høyest mulig risikojustert avkastning. Ved å investere i aksjer og akjsefond tidlig, legger dette tilrette for høyere avkastningspotensiale over tid. Derimot vil den gradvise overgangen til rentefond reduserer risikoen og svingningene når man nærmerer seg tiden for utbetaling.
Egenkapitalen anbefaler de fleste en standardisert tilnærming hvor man fordeler pengene mellom et globalt indeksfond (eller en gruppe diversifiserte indeksfond) og rentefond. Andelen som plasseres i rentefond øker gradvis i takt med alder og tiden man har igjen til man går av med pensjon, slik som i tabellen under:
| Alder | Aksjer og aksjefond | Rentefond |
|---|---|---|
| 20 | 100% | 0% |
| 30 | 100-80% | 0-20% |
| 40 | 80+60% | 20-40% |
| 50 | 60-50% | 40-50% |
| 60 | 40-20% | 60-80% |
Hold aksje og aksjefondsandelen så høy som mulig innenfor din risikotoleranse. Grunnen til at vi anbefaler dette skyldes hvordan gevinst fra aksje of aksjefond blir beskattet i forhold til avkastning på rentefond.
På en aksjesparekonto eller investeringskonto vil avkastning fra aksjer og aksjefond beskattes med 37,84% ved utbetalig, mens avkastning fra rentefond kun beskattes med 22%. På IPS beskattes hele avkastningen med 22% uavhening av om avkastningen kom fra aksjer og aksjefond eller rentefond.
Med andre ord, det ligger en skattefordel i måten avkastning fra aksje og askjefond beskattes på IPS konto kontra andre kontortyper. Om du kun investerer i rentefond på IPS konto får du ingen andre skattefordeler, foruten skattefradraget på maksimalt 3 300 kr og eventuelle besparelser fra at midlene er fritatt for formueskatt (kun dersom du er har skattbar formue).
Ofte stilte spørsmål
Hva er fordelene med å spare i en individuell pensjonssparing (IPS)?
Fordelene med IPS inkluderer flere skattefordeler. Dette inkluderer utsatt skatt på 22 % av sparebeløpet (maks. 15 000 kr per år). Midlene på IPS er også fritatt for formuebeskatning. Til slutt beskattes uttak fra IPS konto som alminnelig inntekt, som har en lavere sats (22%) sammenliknet med andre kontotyper.
Hvordan beregner man fremtidig pensjonsutbetaling fra en IPS konto?
Fremtidig pensjonsutbetaling beregnes basert på det akkumulerte sparebeløpet i IPS-kontoen. Utbetaling kan tidligst starte fra fylte 62 år, og utbetalingene må skje over minimum 10 år og skal vare minst til man er 80 år. Summen som utbetales kommer an sparebeløpet, og over hvor mange år det skal utbetales.
Hva har endret seg med de nye reglene for IPS som ble innført?
De nye reglene reduserte det maksimalt tillate årlige sparebeløp til 15 000 kroner, gir mulighet for skattefradrag i alminnelig inntekt med mer, for å gjøre det mer attraktivt å spare til egen pensjon og samtidig få skattefordeler.
Hvordan påvirker IPS skattesituasjonen min?
IPS gir skattefordeler ved utsatt skatt, hvor 22 % av sparebeløpet kan trekkes fra på skatten. Det er ingen skatt under spareperioden og beløpet på IPS konto er fritatt fra beregning av formue, og dermed formueskatt. Ved utbetaling beskattes dette som alminnelig inttekt med en sats på 22%, som er lavere enn ved avkasnting fra andre kontotyper.
Under hvilke omstendigheter kan man ta ut penger fra en IPS konto?
Penger fra en IPS kan tas ut tidligst fra fylte 62 år, og utbetalingene må skje over minimum 10 år og skal vare minst til man er 80 år. Midlene er låst til pensjonsalder for å sikre at de brukes til pensjon.
Hvilke hovedforskjeller er det mellom IPS-løsninger fra ulike finansinstitusjoner som DNB og Nordnet?
Reglene for IPS konto er de samme, uavhenging av hvor man oppretter kontoen. Forskjellene ligger gjerne i hvilke investeringsalternativer som er tilgjengelige gjennom de ulike levrandørene.
