Ved analyse av børsnoterte selskaper kan analytikere og investorer bruke en rekke nøkkeltall for å vurdere om et selskap kan være en god investering.

Tallene kan brukes for å få en oversikt over selskapets finansielle helse, inntjening og prising. De kan også brukes til å sammenlikne selskaper. Det finnes en mengde nøkkeltall som tar for seg flere aspekter av et selskaps regnskap. Generellt sett kan vi skille mellom nøkkeltall som ser på selskapets Inntjening, Finansielle helse og verdi/prising.

De fleste av disse nøkkeltallene betegnes med engelske forkortelser som ikke alltid lar seg oversettte like godt til norsk. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt og forklaring for de mest brukte nøkkeltallene.

Market capitalization/Market cap (Markedsverdi)

Et selskaps market cap eller markedsverdi ser på den totale verdien av selskapet. Dette sier noe om hva markedet mener hele selskapet er verdt.

Markedsverdien regnes ut ved å gange aksjekursen med det totale antallet aksjer selskapet er delt opp i.

Dersom et selskap er delt opp i 1 000 000 aksjer som har en akjsekurs på 20 kroner per aksje har selskapet en markedsverdi på 20 000 000 kroner.

Investorer ser på dette tallet for å få et inntrykk av selskapets størrelse i stedet for å se på tall som selskapets omsetning eller regnskapsverdi.

Markedsverdien kan også brukes til å vurdere om et selskap kan være en kanditat for å bli kjøpt opp av et større selskap og prisen et annet selskap vil måtte belage seg på å betale for å kjøpe opp selskapet.

EBITDA (Earnings before interest, tax, depreciation and amortization)

EBITDA står for resultat før rente, skatt og avskrivning of nedskrivningsutgifter. 

Dette tallet oppgis ofte i resultatoppstillingen til selskapers regnskap. Alternativt kan man regne det ut ved å trekke utgiftene nevnt over fra selskaps omsetning.

EBITDA kan gi analytikere og investorer et bedre intrykk av et selskaps resultat ettersom det representerer resultat/inntjening uten påvirkining av de overnevnte regnskapsutgiftene.

For eksempel vil et gjeldsfritt selskap ikke ha renteutgifter, og avhenging av hvor et selskap opererer vil skattekostnadene variere. 

I tillegg vil selskapers av-og-nedskrivninger vareire ut i fra hvlke investeringer de har gjort samt eventuelle oppkjøp.

Sett i denne betrakting kan EBITDA sådan brukes til å sammenlikne resultatet til 2 selskaper i samme sektor, men med ulik gjeldsgrad, geografisk tilhørlighet og investering/oppkjøpshistorikk. 

Tallet kan også brukes til å sammenlikne resultatene til selskaper i ulike sektorer.

I tillegg til å være et nøkkeltall i seg selv, kan EBITDA også brukes til å kalkulere enkelte prisingsmultipler. Dette inluderer EBITDA/EV (selskapsverdi) og EBITDA/Sales (Omsetning).

Selv om EBITDA kan være et nyttig tall for selskapsanalyse kan det også brukes av selskapets ledelse til å distrahere og villede analytikere og investorer. Tallet bør derfor brukes med forsiktighet.

EBIT (Earnings before interest and taxes)

EBIT er bedre kjent som driftsresultat på norsk. Dette er et tall selskaper er pliktige til å rapportere om de følger regulerte regnskapsforskrifter.

Driftsresultat er er simpelthen tallet man får ved å trekke fra alle driftskostnadene fra et selskaps omsetning foruten rente og skattekostnadene. 

Dette gir et godt innblikk av hvor profitabel et selskaps drift er eller om det taper penger. Det er også et godt nøkkeltall å bruke for å sammenlikne lønnsomheten til forskjellige selskaper som operer i samme sektor. 

Grunnet til dette er at selskapene kan være utsatt for ulik beskatning ut i fra hvor de operer. I tillegg vil renteutgiftene variere ut i fra hvor mye gjeld selskspet må betjene.

Dersom man ikke tar disse konstnadene i betrakting får man et innblikk i hvor godt selve driften av selskapet er. Dette gjøres ofte ved å regne ut driftsmarginene ved å dele EBIT på selskapets omsetning. 

Høye driftsmarginer er en god indikator for god lønnsomhet og effektiv drift. Det kan også brukes til å regne ut enkelte prisingsmultipler som EBIT/EV.

EPS (Earnings per share)

Når man trekker fra alle utgifter fra et selskaps omsetinng blir man stående igjen med resultatet, også kjent som bunnlinjen. Om man deler dette på antall utestående aksjer får man EPS, som altså er resultat per aksje.

For eksempel vil et selskap har et årsresultat på 5 000 000 kr fordelt på 10 000 000 aksjer blir dette et resultat på 0.5 kr per aksje.

Selkaper rapporterer gjerne resultatet per akjse i renskapene til sine kvartalvise rapporter og årsrapporter.

Selv om tallet sier noe om hvor profitablet et selskap er, kan det ikke i seg selv brukes til å sammenlikne selskaper da det er helt avhenging av hvor mange askjer selskapets resultat fordeles på.

Et selskap med 5 aksjer og et resultat på 5000 kroner vil ha en høyere inntjening per aksje sammenliknet med et med et resultat på 5 millioner kroner som fordeles på 5 millioner aksjer.

Derimot er det et viktig nøkkeltall ettersom det brukes det til å regne ut en rekke andre nøkkeltall investorer bruker til å analysere selskaper. 

Dette inkluderer den mye brukte pris/fortjeneste (PE), avkastning på egenkapitalen (ROE) og direkteavkastningen som omtales senere.

FCF (Free cash flow) 

Selv om et selskap rapporterer et resultat på bunnlinjen i regnskapene sine er det ikke slik at dette er de faktiske pengene/kontantene som selskapet får inn i løpet av regnskapsperioden. Grunnen til dette ligger i selskapets regnskapsføring i resultatoppstilingen. 

Selskaper kan rapportere omsetning før de faktisk får penger fra kunder, i tillegg er det en rekke regnskapsutgifter som faktisk ikke koster selskapene penger for den oppgitte regnskapsperioden.

For eksempel er det vanlig at et selskap fører omsetning for et salg når en kjøp og salgsavtale er signert til tross for at de ikke mottar betaling før senere.

I tillegg kan et selskap trekke fra utgifter i resultatoppstillingen som ikke er faktiske utgifter for selskapet. Gode eksempler på dette er avskrivninger og nedskrivninger. 

For å konvertere regnskapet ført i resultatoppstillingen til en oversikt over hvor mye penger som har kommet inn og ut av selskapet over en gitt peride har man det som kalles kontantstrømoppstillingen.

Her er utgangspunktet resultatet fra resultatoppstillingen, men man legger til ikke-reelle utgifter som avskrivninger og nedskrivninger. I tillegg legger man til endringer i arbeidene kapital. Summen av dette utgjør det som kalles Netto kontaktstrøm fra operasjonelle aktiviteter.

Om man trekker fra utgifter for anskaffelse av varige driftsmidler som er nødvendig for å opprettholde selskapets drift og konkurranseevne står man igjen med det som kalles fri kontantstrøm. Dette representerer den faktiske summen penger som er generert eller tapt gjennom selskapets drift.

For enkelte selskaper som har store ikke-reelle utgifter kan resultatet være negativt, men den frie kontantstrømmen kan være positiv. På grunn av dette kan den frie kontantstrømmen representere et bedre alternativ til resultatet i resultatoppstillingen. 

Dette kan så brukes til å gjøre en verdivurdering av et selskap ved bruk av en kontantstrømsanalyse. I tillegg kan man regne ut et selskaps frie kontatstrøm per aksje ved å dele den på anntal utestående aksjer  og sammenlikne det med et delskaps resultat per aksje.

Direkteavkastning

Enkelte selskaper betaler utbytter til aksjonærene sine. Dette er gjerne store, stabile selskaper som genererer solide overskudd, selv etter å ha gjort nødvendige investeringer.

Direkteavkastningen ser på hvor høy avkastningen fra utbytte er i forhold til selskapets aksjekurs. Dette oppgis som en prosentandel som man kan regne ut ved å dele utbytte per aksje på prisen per aksje. 

For eksempel vil et selskap med en aksjekurs på 50 kr som deler ut et utbytte på 2.5 kr per aksje ha en direkteavkastning på 5% (2.5 kr/50 kr *100).

Det vil si at direktavkastningen investorer får kommer ann på prisen de betaler per aksje, og på størrelsen på utbyttet. 

Mange utbytteinvestorer er på jakt etter aksjer med høy direkteavkastning. Selv om dette kan være fristende bør man være forsiktig med selskaper som tilbyr dette. 

Dette gjelder særlig om direkteavkastningen har blitt høy som følge av at aksjekursen til et selskap har falt mye som igjen gjør at direkteavkastningen stiger.

Aksjekurser synker sjeldent betraktelig uten grunn. Dersom et selskaps inntjening synker og gjør at kursen synker kan dette føre til at selskapet får en høy direkyteavkasnitng uten at de nødvendigvis kan fortsette å betale det samme utbyttet.

ROE (Return on equity)

ROE kan oversettes til avkastning på egenkapitalen eller egenkapitalavkastning på norsk. Dette er en nøkkeltall der man som ser på hvor profitabelt et selskap er i fohold til verdiene som kan tilskrives aksjeeierene i et selskap.

Aksjeeierenes egenkapital oppgis i et selskaps balanse og er summen av et selskaps totale eiendeler, minus utestående gjeld. Med andre ord er aksjeeierenes egenkapital hvor mye av selskpets eiendeler som er betalt av aksjeeierenes kapital.

Ved å dele selskapts resultat på denne summen får man avkastningen aksjeeierene får på sin egenkapital i selskapet. Summen oppgis gjerne som en prosentvis avkastning.

Om et aksjeeierene i et selsksap har en egenkapital på 1 000 000 og selskapet leverer et resultat på 100 000, vil dette selskspet ha en avkastning på egenkapitalen på 10%.

Hvor høy denne avkastningen er kommer an på hvilken sektor selskapet opererer i og hvor effektivt selskapet opererer. 

For eksempel vil industriselskaper som trenger å investere store summer i fabrikker og maksineri, ofte ha en relativt lav avkastning på egenkapitalen.

På en annen side vil et teknologiselskap gjerne har en lettere kapitalstruktur som fører til høyere avkastning på egenkapitalen.

På grunn av dette er avkastning en på egenakapitalen mest effektiv når man sammenlikener selskaper innenfor samme sektor.

Dersom et selskap innenfor en bestemt sektor makter å levere en høyere avkastning på egenkapitalen enn sine konkurrenter kan dette indikere at det operer mer effektivt, og dermed vil være en bedre investering for investorer.

Det finnes flere faktorer som kan påvirke et selskaps akastning på egenkapitalen. En av disse er gjeld. 

Om et selskap bruker mye gjeld kan dette gjøre at ROE blir høyere enn en konkurrent med lavere gjeldsgrad. Derimot vil den høye gjeldsgraden øke risikoen i selskapet. ROE bør derfor brukes med noe forsiktighet.

P/E (Price/Earnings)

Price/earnings ser på forholdet mellom et selskaps aksjekurs og resultat per aksje. Det kan regnes ut ved å dele et selskaps aksjekurs med resultat per askje.

Dersom et selskap leverer et resultat per aksje på 2 kr og aksjekursen er 30 kr per aksje vil det ha en P/E på 15.

Dette betyr at investorer er villig til å betale 15 kr for hver krone av et selskaps resultat/overskudd. På grunn av dette kalles det ofte for et selskals Prising/resultatmultippel.

Dette tallet er en av de mest brukte nøkkeltallene for å vurdere et selskaps verdi. Dersom et selskap har en høy P/E kan dette indikere at et selskap er overpriset, mens en lav P/E kan indikere at det er undderpriset.

P/E er mest effektiv når man sammenlikner det for selskaper i samme sektor. Men det kan også brukes til å sammenliken et selskaps prising i forhold til markedet som helhet.

Selv om P/E gir en enkel og rask indikasjon på selskapets prising bør man også vurdere andre egenskaper ved et selskap før man bestemmer seg for om det er over-eller underpriset.

Et selskap med en høy P/E trenger ikke være overpriset og en lav P/E betyr ikke nødvendigvis at et selskap er underpriset.

En av de viktigste årsakene til dett er at selskaps resultater kan vokse eller krympe. Dersom et selskap har høy resultatvekst vil dette føre til at selskaps prisingsmultippel vil falle i takt med at resultatet vokser.

På denne måten kan et selskap med en høy P/E, men med rask reultatvekst over tid være en bedre investering enn et selskap med en lavere P/E, men med lavere resultatvekst.

P/B (Price/book)

Dette nøkkeltallet er kjent som pris/bok på norsk, og ser på froholdet mellom et selskaps markedspris i forhold til selskapets  bokførte egenkapital. 

Det kan regnes ut ved å dele selskapets markedsverdi, som er aksjekursen ganger antall aksjer på selskapets egenkapital.

Et selskaps bokførte egenkapital er summen av et selskaps totale eiendeler minus gjeld, og er et tall selskaper er pliktige til å oppgi i sin balanseoppstilling i kvartal-og årsregnskap.

På en måte kan man se på dette som summen av det som blir igjen dersom selskapet legges ned og selger alle sine eiendeler og nedbetaler all utestående gjeld.

Dersom et selskap har en egenakpital på 1 500 000 kr og en markedsverdi på 2 000 000 er pris/bok for dette selskpet på 1.33.

Pris/bok kan brukes av investorer til å estimere verdien til et selskap samt om det er over-eller underpriset. På samme måte som P/E, er også P/B mest effektiv når man sammenlikner det for selskaper i samme sektor.

Igjen er det ikke slik at et selskap med en høy P/B er overpriset og de med lav P/B er underpriset. En viktig grunn til dette er at selsaper med kapitallette forretningsmodeller gjerne har høye pris/bok. 

Dette gjør at pris bok ikke det beste nøkkeltallet å se på for slike selskaper. Derimot kan pris bok være et fornuftig nøkkeltall for vurdering av verdien og prisingen til selskaper i bank og finanssektoren. 

PEG Ratio (Price/earnings growth ratio)

Som vi var inne på er en av ulemepene med P/E at selskaper med høy vekst  gjerne får en høy P/E verdi, fordi fortjeneste per aksje stiger raskt. Dette løser PEG forholdet ved at den tar et selskaps vekst med i betraktingen.

PEG tallet kan regnes på ved å dele et selskaps pris/fortjeneste med selskapets resultatvekst for en bestemt periode, eller selskapets forventede resultatvekst.

Når dete kommer til et selskaps resultatvekst kan man velge forskjellige tatt. For eksempel kan man bruke selskapets vekst i inntjening eller vekst i driftsresultat.

Dersom et selskap har et lavt PEG tall kan det indikere at selskapet er underpriset. For eksempel vil et selskap med en P/E på 15, men samtidig en forventet resultatvekst på 15% ha et PEG tall på 1.

Dette kan indikere at dette selskapet er underpriset dersom en konkurrent ogsp har en P/E på 15, men kun 5% forventet resultatvekst som gir en PEG ratio på 5.

I hvilken grad et lavt PEG tall indikerer at et selskap er underpriset vil variere mellom sektorer og forskjellige selskaper. Men som en tommelfingerregel kan en PEG ratio under 1 indikere at et selskap er underpriset. 

Til tross for at PEG ratio kan være et nyttig tall når man analyserer askjer er det viktig å huske på at resultatveksten man legger til grunn for beregninge ikke nødvendigvis vil materialisere seg. Derfor bør ikke et gunstig PEG tallet være det eneste grunnlaget til å investere i et selskap.

D/E (Debt/equity)

D/E står for debt to equity ratio, som kan oversettes til gjeld til egenkapital forhold. Dette tallet ser på forholdet mellom et selskaps utestående gjeld i forhold til den bokførte egenkapitalen. 

Det kan regnes ut ved å dele selskapet utestpende gjeld med selskapets bokførte egenkapital. Disse begge disse tallene finnes i selskapets balanseoppstiling i både kvartal-og årsregnskap.

Man kan enten se på forholdet mellom et selskaps totale utestående gjeld, eller bare den rentebærende gjelden. Med rentebærende gjelder menes gjelden selskapet må betale renter på som inkluderer både banklån og obligasjoner.

Investorer bruker dette nøkkeltallet til å vurdere hvor høy gjeldsgrad et selskap har. Dette er av interesse fordi et selskap med lav gjeld kan ansees som mindre risikable og mer fleksibelt of dermed være en bedre investering på sikt.

Grunnen til dette er at selskaper med en høy gjeldsgrad kan få problemer med å betjene og betale tilbake gjelden sin dersom det skulle møte på utfordrringer.