Det finnes en jungel av forskjellige lånetyper, og flere låneprodukter kan ha ulike navn fra en bank til en annen.

Flere av lånene kan ha forskjellige nedbetalingsplaner og renteformer. Før man i det hele tatt tenker på å ta opp et lån bør man starte å orientere seg i lånejungelen.

I denne artikkelen skal vi se på de forskjellige typene lån man kan kommer over. For få bedre oversikt vil vi skille mellom forskjellige låneformer, låneprodukter og renteform.

Låneform

Med låneform mener vi hvordan lånet er strukturert i forhold til nedbetaling og betaling av renter. I all hovedsak kan vi skille mellom Annuitetslån, Serielån, Rammelån og private lån.

Annuitetslån

Et annuitetslån er et lån som nedbetales med like store terminbeløp til lånet er innfridd.

Det vil si at du betaler det samme summen til banken hver måned til du har tilbakebetalt lånet, gitt at renten holder seg relativt stabil.

Renter beregnes som en prosentandel av hvor mye man har lånt. Siden lånebeløpet et stort i begynnelsen, ettersom man ikke har betalt ned noe av lånet, vil man betale høyere renter i starten av et lånet.

Etterhvert som man betaler ned på lånet, stiger avdragsdelen av terminbeløpet i takt med at rentedelen synker.

Et annuitetslån kan ha flytende og fast rente. Om man har flytende rente kan dette endre på terminbeløpet. Dette er fordi terminbeløpet på lånet vil rekalkuleres for en hver renteendring.

Den største fordelen med en annuitetslån er forutsigbarheten det gir. Dersom man betaler det samme hver måned gjør dette det enklerer å budsjettere.

I tillegg er terminbeløpene i et annuitetslån lavere enn ved andre låneformer, som for eksempel et serielån.

Du kan lese mer om hvordan det beregnes og hvordan renteendringer påvirker terminbeløpet i denne artikkelen som oppsummerer alt du trenger å vite om annuitetslån.

Serielån

Et serielån er en låneform der man betaler like store avdrag for hver termin inntil lånet er betalt tilbake, men terminbeløpet vil variere ettersom rentedelen er variabel.

Det vil si at du betaler ned lånet med en bestemt sum hver måned, men den totale summen du betaler til banken vil varierer ut i fra  hvor mye man må betale i renter.

Siden lånebeløpet et stort i begynnelsen, ettersom man ikke har betalt ned noe av lånet, vil man betale høyere renter i starten av lånet. Etterhvert som lånet betales ned synker summen renter man må betale.

Et serielån kan ha flytende og fast rente. Om man har flytende rente og denne endrer seg vil det endre på terminbeløpet ettersom rentebeløpet forandres.

I motsetning til et annuitetslån, der terminbeløpet er det samme hver måned, reduseres lånet raskere om man velger et serielån.

Årsaken er simpelthen at du betaler mer avdrag i starten med et serielån, og derfor har et mindre lån i gjennomsnitt gjennom låneperioden sammenliknet med et annuitetslån.

Det betyr at med samme nedbetalingstid vil et serielån koste mindre i renter. Du kan lese mer om dette og om hvordan et serielån faktisk fungerer i denne artikkelen.

Rammelån

Et rammelån er en spesiell låneform der man ikke må betale avdrag. For privatpersoner må man ha sikkerhet i bolig for å få innvilget et slikt lån. Vanligvis kan man så få tildelt en låneramme på inntil 60% av boligens verdi.

Det vil si at dersom man har en bolig verdt 3 500 000 kroner kan man få innvilget et rammelån med sikkerhet i boligen opptil 2 100 000 kroner.

Låntakeren står fritt til å disponere lånerammen slik han/hun selv ønsker. Dersom man i dette eksempelet har igjen 1 000 000 kroner i lån på boligen betyr det at man har 1 100 000 kroner av lånerammen tilgjengelig som kan benyttes til bil/båt eller annet forbruk.

Som ved andre lån må man også betale renter på et rammelån, men i motsetning til både annuitetslån og serielån kan selv velge hvor mye man ønsker å betale i avdrag.

Dersom man ønsker det, kan man kun betale renter på delen av lånerammen man har benyttet, som gjør det til et avdragsfritt lån.

Rammelån er det mest fleksible lånet du kan ha, og denne fleksibiliteten er den største fordelen med et slikt lån.

Men det finnes betydelige ulemper. Rammelån har som regel har høyere renter og avgifter enn andre lån med en nedbetalingsplan.

Du kan lese mer om rammelån og de andre ulempene ved et slikt type lån i vår artikkel om rammelån her.

Private lån

Private lån er noe de fleste av hos har inngått i livet. Dersom man låner penger av en annen person med en lovnad å betale tilbake har man opprettet en personlig låneavtale.

Det vanligste er å ta private lån av venner og familie.Selv om dette er uproblematisk ved mindre pengesummer kan det fort bli bitter konflikt dersom det blir uenigheter om større pengesummer.

Derfor er det viktig å tenke seg grundig om før man låner større summer penger privat.

Dersom man velger å inngå en personlig låneavtale med en betydelig sum er det viktig at man oppretter en juridisk bindende avtale. Dette kalles et gjeldsbrev og vil gjør ting langt enklere dersom det skulle oppstå uenigheter eller om avtalen misligholdes.

Dersom man inngår et privat lån som inkluderer betaling av renter er det viktig av både långiver og låntaker fører dette i sin skattemelding. Du kan lese mer om personlige lån og hvordan de må føres i skattemeldingen i vår artikkel om private lån.

Låneprodukt

Et låneprodukt er standardiserte lån banker tilbyr. Dette inkluderer boliglån og billån, men også studielån, forbrukslån og kredittkortgjeld.  

Boliglån

Et boliglån er et lån privatpersoner tar opp i en bank for å kjøpe seg en bolig. Vilkårene for et boliglån kan variere noe, men de aller fleste banker tilbyr et standard boliglån. Dette er et langsiktig nedbetalingslån med flytende rente, der banken kan gi lån opptil 85% av boligens kjøpesum med sikkerhet/pant i boligen. Dersom man har 40% egenkapital kan man også velge et rammelån som nevnt over.

De fleste boliglån har en nedbetalingstid på 20-30 år. De fleste banker har en standard på 25 år på siden lånekalkulatorer på nett. Som standard er boliglån annuitetslån, men det er fullt mulig å velge et serielån i stedet. 

Prisen på et boliglån kommer i form av renter og gebyrer. Det er vanligst med flytende rente, men man kan også binde renten på hele eller deler av lånet. For tiden ligger boliglånsrentene på mellom 1.8-3% avhengig av lånevilkårene. I tillegg tar de fleste banker et etableringsgebyr og termingebyr.

I motsetning til de fleste andre låneprodukter kan det å ta opp et boliglån faktisk lønne seg. Grunnen til dette er at en bolig som regel stiger i verdi over tid. For å lese mer om boliglån, hvor mye kan man få og hvordan man søker kan du lese vår artikkel om alt du må vite om boliglån.

Billån

Et billån er et lån privatpersoner tar opp i en bank for å kjøpe seg bil. Vilkårene for et billån kan variere noe, men de aller fleste banker tilbyr et standard billån. Dette er et nedbetalingslån med flytende rente som betales ned mellom 1-10 år, der banken kan gi lån opptil 100% av bilens kjøpesum med sikkerhet/pant i bilen.

Som standard er de fleste billån annuitetslån, men man kan også velge et serielån dersom man ønsker dette. Prisen på et billån kommer i form av renter og gebyrer. Hva man faktisk får i rente kan variere noe, men for tiden er det normalt med en rente på mellom 3-6%. I tillegg må man som oftest betale et etableringsgebyr og termingebyrer.

Vilkårene for lån til andre kjøretøy og båt har gjerne nokså like vilkår. Om du tenker på ta opp et billån bør du lese vår artikkel om billån. Her vil du lære mer om lånevilkårene og om det faktisk lønner seg å ta opp et billån.

Studielån

Etter ferdig utdanning har de fleste av oss opparbeidet oss et studielån. Så fort du er ferdig med utdannelsen begynner det å løpe renter og man får første regningene for nedbetaling av lånet. 

Et standard studielån er et annuitetslån med flytende rente, men man kan også velge å binde renten. Generelt er det svært gode lånebetingelser og lave renter. Rentene er nokså sammenlignbare med boliglånsrentene. Som standard settes nedbetalingstid til 20 år. 

Dersom man ikke kommer ut i jobb umiddelbart etter utdanning kan man også søke om opptil betalingsutsettelser uten å måtte oppgi noen dokumentasjon.

Forbrukslån

Et forbrukslån er et lån privatpersoner tar opp i en bank uten betingelser for hva pengene skal brukes til. De aller fleste forbrukslån er nedbetalingslån med flytende rente som betales ned månedlig over alt fra 1 til 15 år. Norske forbrukslån er nesten utelukkende annuitetslån, dette betyr at lånet betales tilbake med like store beløp hver måned.

Siden pengene ikke brukes til et spesifikt formål eller kjøp som banken kan ta sikkerhet i er forbrukslån usikrede. Dette øker risikoen for at banken ikke får pengene sine tilbake. For å kompensere for denne risikoen vil banken kreve en høyere rente. Denne kan variere mellom 8-20%.

De høye renten gjør at det svært sjeldent lønner seg å ta opp et forbrukslån. Mange nordmenn har også havnet i økonomisk uføre ved å la seg friste til å ta opp dyre forbrukslån til å kjøpe ting de egentlig ikke har råd til. For å lære mer om slike lån og hvorfor de ikke lønner seg bør du lese vår artikkel om forbrukslån.

Kredittgjeld

Kreditt er økonomisk tillit som gjør at man kan få lån eller kjøpt varer og tjenester uten å betale med det samme. Når det kommer til privatkunder tilbys denne kreditten i form av en kredittkortavtale. 

Med en slik avtale får kunden en konto med et eget kredittkort tilknyttet denne kontoen. På denne kredittkontoen kan kunden benytte seg av et bestemt pengebeløp som kalles lånerammen. 

De aller fleste tar opp kredittgjeld ved bruk av kredittkort til dagligdagse utgifter, kjøp på nettet samt ferieturer. Grunnet til dette er at bruk av kredittkort kan gi brukeren fordeler i form av rabatter og opptjening av poeng samt reiseforsikring på ferieturer. Mange som bruker kredittkort ved handel på nettet.

Dersom man er disiplinert og ikke bruker mer kreditt enn at man kan betale tilbake kan man nyte av fordelene uten noen ekstra kostnad. Men dersom man hverken er disiplinert eller smart vil derimot disse fordelene raskt snu til dyre tabber. Dette er fordi kredittgjeld er et usikrede lån som har svært høye renter.

Før du begynner å bruke et kredittkort er det svært viktig at man forstår hvordan det fungerer, slik at man unngår dyre tabber. I vår artikkel om kredittgjeld går vi gjennom alt som er verdt å vite før du begynner å bruke kredittkortet.

Renteform

Med renteform mener vi rentevilkårene på et lån. Det er i hovedsak 2 renteformer. Flytende og fast rente. 

Flytende rente

En flytende rente følger den generelle utviklingen i lånemarkedet. De aller fleste lån som gis til privatpersoner i norge har flytende rente. Dette inkluderer boliglån, billån, studielån og forbrukslån.

Dersom det er bevegelse i lånemarkedet og markedsrenten vil det som regel resultere i at lånerentene til privatpersoner også beveger seg. Dette skyldes i hovedsak at norges bank bestemmer seg for å justere styringsrenten opp eller ned. Går rentenivået opp får du høyere lånekostnader, mens du får lavere lånekostnader hvis rentenivået går ned.

Fast rente

Dersom man avtaler en fast rentesats med banken kalles dette en fast rente. Dette betyr at man betaler den samme rentesatsen på et lån uavhengig om den flytende renten går opp eller ned.

Selv om det er langt vanligere med flytende renter i norge kan man velge fast rente på boliglån, billån og studielån. Når man velger fastrente kalles dette gjerne får å binde renten. Når man gjør dette må man som regel betale en litt høyerer rente sammenliknet med den flytende renten. Dette kalles ofte for forsikringspremien man betaler ved å inngå avtale om fastrente. Denne har historisk ligget omkring 0.5-1 prosentpoeng høyere enn den flytende renten.