Når man låner penger er det som regel for å gå til innkjøp av noe man ikke har råd til å betale for selv. Med få unntak forventer de som låner deg penger å bli betalt tilbake, i tillegg til et lite tillegg i form av renter.
Dersom du ikke betaler for deg får kan det få alvorlige konsekvenser. Til tross for dette er det fortsatt mange som går i lånefella. Derfor er det ekstra viktig å sørge for at man gjør fornuftige valg med lånte penger.
For å være i stand til dette må man forstå hva det innebærer å låne penger, hvilke typer lån som finnes og konsekvensene av å ikke betale. Dette og mye mer skal vi gå igjennom i denne komplette låneguiden.
Hva er et lån?
Et lån er det å stille noe med økonomisk verdi midlertidig til disposisjon/rådighet for en annen. En av de vanligste typene lån i vårt samfunn er lån av penger.
Dette kalles en låneavtale som oftest inngås mellom en person eller et selskap som stiller penger til disposisjon til en privatperson, forening eller bedrift.
I en slik låneavtale, kalles den som stiller med pengene for långiver, og den som mottar pengene, får låntaker.
I en låneavtale blir långiver og låntaker enige om flere vilkår/regler for låneavtalen. De viktigste punktene er;
- Hvor mye man blir enige om skal lånes
- Hvordan og over hvor lang tid lånetaker skal betale tilbake
- Hvor mye låntaker må betale for lånet.
Etter en låneavtale signeres, er långiver og låntaker rettslig bundet til å forholde seg til vilkårene i avtalen.
Dersom långiver eller låntaker bryter med vilkårene i låneavtalen, vil det kunne resultere i negative konsekvenser.
Den vanligste grunnen til brudd av vilkår er at låntaker ikke betaler for seg i henhold i avtalen. Långiver kan da gå til sak mot låntaker for å få tilbake pengene sine.
I vårt samfunn er det som regel banker som låner ut penger til privatpersoner, bedrifter og foreninger. Vilkårene i disse låneavtalene vil variere mellom hvem det lånes til og hva låntaker låner penger til.
For privatpersoner er det vanligst å låne penger av en bank til f eks kjøp av bil og/eller bolig. l de aller fleste låneavtaler, blir man enige med banken om å betale tilbake det man lånte i delsummer over tid i tillegg til renter.
Noen viktige begreper
Når du er i kontakt med en bank for å låne penger får du ofte servert en del begreper som kanskje ikke er helt kjent.
Før du signerer en låneavtale er det viktig at du setter deg inn i hva de forskjellige begrepene betyr. På den måten vil du bedre forstå du vilkårene i låneavtalen før du signerer. Noen av de vanligste og viktigste begrepene er;
Løpetid/Låneperiode
Med løpetid menes det over hvor lang tid et lån skal tilbakebetales. Den totale løpetiden består av et gitt antall perioder eller terminer hvor låntaker tilbakebetaler en del av lånet.
For de fleste privatlån i en bank opererer man med månedlige betalinger, hvorav 1 måned blir en periode/termin. Summen av lånet som tilbakebetales for hver periode kalles avdrag.
Avdrag
Et avdrag er summen av lånet en låntaker betaler tilbake til långiver for hver periode/termin av lånets løpetid.
Som regel er dette en månedlig tilbakebetaling. For enkelte typer lån betaler man ikke avdrag, dette kalles et avdragsfritt lån.
Renter
Når en långiver låner penger til en låntaker er det en risiko for at låntakeren ikke greier å betale for seg. På grunn av dette krever de fleste långivere at en låntaker betaler renter på lånet.
Dette er en utgift utover lånesummen som betales tilbake til långiver. Til syvende og sist kan det kalles prisen av låne penger.
Renten oppgis i en prosent av lånesummen som fordeles på de månedlige beløpene som skal tilbakebetales i løpet av låneperioden.
Dersom et lån har en høyerer prosentrente betyr dette at banken ser på lånet som mer risikabelt og kompenserer for dette med å ta seg bedre betalt.
Rentene betales som regel månedlig sammen med avdragene, som sammen utgjør terminbeløpet.
Dersom du tar opp et lån på 500 000 kroner med en rente på 3% som skal tilbakebetales over 5 år vil du betale i gjennomsnitt 625 kr i renter hver måned som utgjør 7500 kroner hvert år.
Dersom renten er 7.5% stiger disse beløpene til 1575 kroner månedlig og 18900 årlig.
Hvis du ikke betaler renter på et lån, kalles det for et rentefritt lån. Dersom man unngår å betale renter på et lån i en periode kalles dette rentefritak.
Selv om bankene kan styre rentenivået på et lån etter flere forhold påvirkes den av styringsrenten til norges bank.
Generelt sett vil bankene følge etter dersom norges bank øker eller senker styringsrenten.
De fleste lån har flytende rente, det betyr at renten kan endre seg i takt med endringer i økonomien som gjerne reflekteres gjennom styringsrenten til norges bank.
Alternativt kan man avtale en fast rente med banken for hele eller deler av lånets løpetid, dette kalles fastrente.
Etableringsgebyr, termingebyrer og andre kostnader
I tillegg til renter kan banken ta seg betalt for et lån gjennom ulike gebyrer. De vanligste er etableringsgebyr og termingebyr.
Når du oppretter et nytt lån hos en bank kan de ta seg betalt for dette i form av et etableringsgebyr. Det betales kun en gang når lånet opprettes.
Som nevnt over betaler man som regel avdrag og renter hver måned, der hver måned blir en termin. Noen banker vil også kreve en sum penger for hver termin i tillegg til avdrag og renter, dette kalles et termingebyr.
Enkelte banker kan også kreve en årlig sum penger for å levere lånetjenester til deg, dette kalles et årsgebyr.
Dersom du gjør noen endringer i låneavtalen som for eksempel å endre løpetiden, kan de kreve et behandlingsgebyr for dette.
Hva de forskjellige bankene tar seg betalt i form av gebyrer varierer, og det finnes banker som tilbyr lån uten etablerings-eller terminbeløp.
Nominell og effektiv rente
Fordi noen banker tar seg betalt for lånetjenester med de ovennevnte gebyrene blir kostnaden for kunden for lånet høyere en det renteutgiften alene skulle tilsi. På grunn av dette kommer begrepene nominell og effektiv rente inn.
Nominell rente er den rentesatsen du får oppgitt som rentekostnaden på lånet i prosent. Den effektive renten er den faktiske prisen du ender med å betale, inkludert renter og gebyrer, oppgitt i prosent.
Den effektive rentesatsen på et lån oppgis oftest sammen med eller ved siden av den nominelle rentesatsen. De fleste banker tilbyr lånekalkulatorer på sine hjemmesider der de oppgir effektiv rente.
På DnB sin boliglånskalkulator vil et boliglån på 1 500 000 kroner som belåner 85% av boligens verdi, som nedbetales over 25 år med en nominell rente på 2.5% gi en effektiv rentesats på 2.63%. Det vil si at 0.13% av kostnaden av lånet for kunden kommer i form av gebyrer.
Terminbeløp
Som vi har vært inne på tidligere har de fleste privatlån i en bank månedlige betalinger, hvorav 1 måned blir en periode eller termin. Terminbeløpet er den totale summen en låntaker betaler til en långiver for hver termin.
Hva som inngår i terminbeløpet avhenger av låneavtalen. For et vanlig privatlån i en bank er det som regel summen av avdrag, renter og eventuelle termingebyr.
Belåningsgrad
Når man låner penger er det som regel for å gå til innkjøp av noe man ikke har råd til å betale for selv.
Selv om man kan låne penger til å kjøpe det aller meste er det vanligst å ta opp lån for større utgifter som kjøp av bolig og bil.
Hvor mye penger man må låne avhenger av hvor mye det du ønsker å kjøpe koster, og hvor stor del av summen du kan betale med egne penger.
Andelen av kjøpesummen som betales med lånte penger kalles belåningsgrad som oppgis i prosent.
Dersom du har spart opp 100 000 kroner, men ønsker å kjøpe en bil til 300 000 kroner, kan du låne de resterende 200 000 kronene for å kjøpe bilen. Belåningsgraden på bilen blir da 66% (200 000 kr/ 300 000 kr = 0.66 ~ 66%).
Dersom du kjøper noe og betaler hele summen med lånte penger blir belåningsgraden 100%.
Dette vil en bank se på som mer risikabelt, derfor koster det ofte mer for et slik lån, i form av en høyerer rente, sammenliknet med om man hadde en belåningsgrad på 50%.
For enkelte lån settes det også regler for belåningsgrad. Det mest kjente er nok kravet en egenkapital på 15% for å få lån ved kjøp av bolig, som vil si en maksimal belåningsgrad på 85%.
Hos mange banker, gjelder det samme dersom et billån skal betales ned over mer enn 8 år.
Sikkerhet
For å sikre seg mot mislighold av lån, hovedsakelig at låntaker ikke betaler tilbake, kan en långiver kreve at låntaker stiller med noe som sikkerhet før de innvilger et lån.
Dette vil si at låntakeren stiller en eiendel med økonomisk verdi som en forsikring til långiver.
Dersom lånet misligholdes kan långiver kreve å få pengene sine tilbake gjennom eiendelen som er satt som sikkerhet, som oftest ved at dette selges.
I teorien kan hva som helst stilles som sikkerhet, så lenge det har en verdi og kan selges. Hva som stilles med som sikkerhet kan ha mye å si for hvilke betingelsene man får.
Det vanligste er å stille med sikkerhet i bil eller bolig. Av de to foretrekker gjerne en bank bolig, fordi denne stiger i verdi, og ansees som sikrere mot en bil som faller i verdi.
På grunn av dette får man gjerne bedre betingelser ved å stille med sikkerhet i bolig, gjerne i form av en lavere rente.
Jo større et lån er, jo mer sannsynlig er det at banken krever sikkerhet av låntaker for å låne ut pengene.
Når det kommer til for eksempel boliglån er det ofte snakk om sikkerhet i form av pant i boligen som skal kjøpes.
Med større billån kan banken ofte kreve at sikkerheten stilles i kjøpsobjektet (altså bilen), eller eksisterende bolig.
Ved mindre lånesummer faller ofte kravet om sikkerhet bort. Eksempler på slike usikrede lån er forbrukslån som tilbys av en rekke banker.
Det stilles som regel lite krav for å få innvilget slike lån. Dette øker risikoen for mislighold for bankene, men dette kompenseres for med høye renter.
Hvem låner penger og hva låner man penger til?
Staten låner penger til å bygge veier, skoler samt for å dekke statlige utgifter. På samme måte kan en bedrift kan låne penger til å bygge en ny fabrikk, eller betale lønn til ansatte dersom driften er noe dårlig et år.
Privatpersoner låner som regel penger for å gå til innkjøp av noe de ikke har råd til å betale for selv. Hva dette er kan variere fra person til person.
De færreste av oss har råd til å kjøpe en bolig med sparte penger, derfor tar de fleste opp et boliglån for å kjøpe egen bolig.
Når man inngår en låneavtale forplikter man seg til å betale tilbake pengene man har lånt. Dersom man ikke gjør dette vil det resultere i negative konsekvenser.
Dersom et selskap ikke kan betale tilbake pengene de har lånt kan de slås konkurs.
Det samme kan skje med privatpersoner, som går personlig konkurs. De kan også risikere å miste eiendeler som har blitt stilt som sikkerhet.
På grunn av dette bør man være kritisk til hva man låner penger til, slik at de brukes til fornuftige kjøp. La oss se på noen av de vanligste lånene man kan ta og om de er fornuftige.
Boliglån
Som nevnt over kan de færreste av oss kjøpe bolig med oppsparte midler og trenger derfor et boliglån.
For de aller fleste er dette en fornuftig avgjørelse. Man må ha et sted å bo, og alternativet til å eie egen bolig er å leie.
Å leie bolig kan være fornuftig i mange tilfeller, men regnestykket viser som regel at det lønner seg å eie egen bolig.
Grunnen til dette er at en bolig som holdes i stand gjerne stiger i verdi over tid. Selv om denne verdistigningen varierer fra sted til sted ender de fleste opp med å spare penger passivt når de lever i og betaler for sin egen bolig.
La oss ta for oss et par i midten av 20 årene som leier en leilighet sammen for 8000 kr i måneden.
De har klart å spare opp 375 000 kroner i egenkapital og ønsker å kjøpe en leilighet sammen. Dette er nok til 15% egenkapital for en leilighet som koster 2 500 000 kroner med et lån på 2 125 000 kroner.
Med en løpetid på 25 år vil dette vil koste de rett i overkant av 9000 kroner i måneden med en effektiv rente på rett over 2%.
Dersom boligprisene der de bor stiger med 3% årlig de neste 5 årene vil leiligheten deres være verdt 2 898 000 kroner etter 5 år.
Det tilsvarer en prisstigning på 398 000 kroner, som tilsvarer omkring 80 000 kroner årlig, eller omkring 6600 kroner hver måned.
Til tross for at de ender opp med å betale omkring 1000 kr mer hver måned ved å eie fremfor å leie bolig, gjør prisstigningen mer en opp for dette.
Dette regnestykket er veldig forenklet, og det er flere utgifter forbundet med det å eie en bolig som ikke er tatt med. Men, det poengterer hvorfor det ofte lønner seg å eie egen bolig til tross for at man ofte låner mye penger til dette.
Billån og andre kjøretøy
Til tross for at biler ikke koster like mye som en bolig kan de færreste kjøpe en splitter ny bil med sparte penger.
Mange i norge er avhengige av bil i hverdagen og tar dermed opp lån for å kjøpe seg bil. Selv om den gjør hverdagen enklere er kjøp av bil en av de dårligste investeringene man gjør.
Den viktigste årsaken til dette er at biler faller i verdi. En ny bil faller mellom 15 og 10% i verdi hvert år, og etter 3 år er de fleste biler kun verdt 65-60% av nypris.
På grunn av dette må man som oftest betale tilbake et billån over 3-10 år, samt at banken krever en høyere rente (ofte mellom 4-6%).
La oss ta for oss en familie som trenger en bil. En av de vanligste familiebilene i norge er en Volkswagen passat stasjonsvogn. Ca nypris på denne er 550 000 kroner.
Dersom denne familien tar et billån på hele kjøpesummen over 8 år for å kjøpe denne vil det koste de nesten 7000 kroner hver måned i 8 år, som tilsvarer 84 000 kroner i året.
Selv om familien betaler 30% av kjøpesummen med egne penger, vil den fortsatt koste omkring 4900 kroner i måneden (58 800 kroner i året).
Om denne familien ender opp med å eie bilen over 8 år til lånet er tilbakebetalt vil bilen kun være verdt 25-30% av det den kostet ny, som tilsvarer omkring 137 500 – 165 000 kroner.
Det er også viktig å huske på alle de andre utgiften som kommer med å eie egen bil, som forsikring, drivstoff og vedlikehold og reparasjoner.
Med andre ord, det koster mye penger å ha bil, og jo finere bil man kjøper jo mer vil det koste.
Til tross for at det å ha en bil kan være fornuftig, og i noen tilfeller en nødvendighet er det ikke økonomisk fornuftig å låne penger for å kjøpe seg bil.
Regnestykket endrer seg heller ikke for andre kjøretøy som motorsykkel og båt.
Kreditt
De aller fleste av oss eier et kredittkort og bruker det til diverse utgifter i hverdagen. Dette er i bunn og grunn en lånesum som er tilgjengelig for oss til enhver tid.
Hver gang du betaler med kredittkortet bruker du bankens penger. Samtidig gir bruk av kredittkort deg diverse rabatter og bonuser.
Det koster deg ingenting å bruke så lenge du betaler tilbake hele summen når regningen for den perioden du brukte kortet kommer.
Om du ikke betaler hele summen begynner det å løpe renter på kredittgjelden du ikke har betalt. Ofte er denne renten veldig høy og ligger vanligvis på rundt 20%.
Om bruk av kredittkort lønner seg kommer helt an på hvor disiplinert man er og hvordan man bruker det. Men om du ikke betaler hele regningen når den kommer er svaret et rungende NEI.
En annen ting det er verdt å merke seg er hvordan den tilgjengelige kreditten på kortet du har teller som gjeld når en bank gjør en kredittvurdering av deg.
Dette gjøres for eksempel når du når du søker om et boliglån og kan legge noe begrensninger på hvor mye du kan få i lån.
Forbrukslån (inkludert refinansieringlån og oppussinslån)
Forbrukslån er lån som gis uten forbehold for hva pengene skal brukes til.
Disse lånene er som regel usikret og koster mer enn andre typer lån i form av høyere rente. Om et forbrukslån er fornuftig eller ikke kommer an på hva man bruker pengene til.
Dersom du tar opp forbrukslån for å kjøpe ting du egentlig ikke har råd til, eller ikke har tålmodighet til å spare til, er aldri fornuftig.
Om man gjør dette ofte nok kan man ende opp med svært mye dyr forbruksgjeld som kan gå hard ut over økonomien, som igjen kan gå ut over din personlige velvære.
Om du har vært ufornuftig å endt opp med å ta opp dyre lån eller kredittkortgjeld du ikke greier å nedbetale innen rimelig tid kan det lønne seg å ta et forbrukslån for samle disse i ett lån, dersom rentene og kostnadene på forbrukslånet er lavere.
Enkelte banker tilbyr egne typer forbrukslån for dette som kalles refinansieringslån.
Om du ønsker å pusse opp i boligen din kan det lønne seg å ta opp et lån for dette. Dette er forbeholdt at oppussingen faktisk øker verdien til boligen, og at jobben gjøres til en pris som er lavere en kostnaden av lånet.
Du bør derfor alltid vurdere om oppussingen du ønsker å gjøre faktisk lønner seg. Enkelte banker har egne typer forbrukslån som kalles oppussingslån.
De forskjellige typene lån
Nå som du er kjent med hva et lån er, grunnleggende lånebegreper og hva folk flest låner penger til kan vi se på de ulike typene lån.
Først av alt kan vi skille mellom private lån og lån fra banker.
Det finnes også forskjellige lånestrukturer og lånetyper for forskjellige kunder.
Staten og bedrifter låner ofte penger på en annen måte enn hvordan privatpersoner låner penger av en bank.
Vi skal se nærmere på det siste, da det finnes ulike lånetyper som tilbys i ulike låneprodukter.
Med lånetyper mener vi hvordan lånet betales tilbake. Med låneprodukter mener vi hvilket formål lånet er forbeholdt.
Før du signerer en låneavtale bør du gjøre deg kjent med de ulike lånetypene og hvilken type låneprpoduktet du ønsker å benytte deg av tar i bruk.
Private lån
Den første typen lån de fleste av oss inngikk i livet var et privat lån.
Dersom du låner penger av en annen person med en lovnad å betale tilbake har du opprettet et personlig lån.
Det gjelder enten du låner penger av en kamerat som tolvåring til å kjøpe en sjokolade i butikken, eller låner penger av mor og far til kjøp av bil eller bolig.
De fleste inngår private lån med venner eller familie. Beløpene på slike lån er ofte små og I de fleste tilfellene inngås det kun en muntlig avtale om å betale tilbake.
Selv om dette ofte er tilstrekkelig kan det gi utfordringer dersom det oppstår uenigheter og det er snakk om en betydelig sum penger.
Den vanligste årsaken til konflikt mellom låntaker og långiver er at låntaker ikke betaler, eller at det er uenighet om når lånet skal betales tilbake.
Dette er sjeldent tilfelle med mindre summer. De fleste av oss bryter ikke et vennskap over å ikke få betalt tilbake for en øl eller et glass vin.
Derimot kan det ved større pengesummer resultere i bitre uenigheter, som kan ende med ødelagte vennskap og brutte familierelasjoner.
Dette kan og bør unngås. Først og fremst bør man unngå å låne betydelige summer penger av venner og bekjente.
Men, dersom du ender opp med å gjøre det bør man ta viktige forholdsregler. Låntaker bør ikke låne mer penger enn hva han/hun kan betale tilbake og Långiver må du ikke låne ut penger han/hun egentlig trenger eller ikke har.
Om summen av lånet er høy nok til at man tror et vennskap eller relasjon kan ødelegges dersom det blir uenigheter, bør det inngås inngå en skriftlig avtale. Les mer om private lån i denne artikkelen.
Lån fra bank
Som nevnt, tilbyr banker forskjellige lånetyper, og med dette refereres det til hvordan lånet betales tilbake.
I hovedsak tilbyr banker 3 forskjellige lånetyper, annuitetslån, serielån og rammelån.
Annuitetslån
Med et annuitetslån betaler du samme terminbeløp hver måned gjennom hele lånets løpetid.
Dersom renten holder seg relativt stabil vil rentedelen av terminbeløpet synke i takt med at lånet blir mindre, mens avdragsdelen øker tilsvarende.
Skulle renten stige vil rentedelen av terminbeløpet øke frem til renten enten synker igjen, eller lånebeløpet synker slik at rentedelen avatar.
Annuitetslån er forutsigbart og er den vanligste låneformen i norge. Det er også standard låneform for boliglån i norge. Både studielån, boliglån og forbrukslån er er vanligvis annuitetslån.
Serielån
Med et serielån betaler du et fast avdrag hver termin/måned, mens renteutgiften gradvis reduseres i takt med at lånet betales tilbake.
Det betyr at terminbeløpene er høyere i begynnelsen, ettersom renteutgiften da er høyest, men at de gradvis vil avta etter hvert som lånet betales tilbake.
Dersom man kontakter banken kan man bytte til et serielån. Fordelen med dette er at man betaler høyere avdrag tidlig i lånets løpetid, som senker den totale kostnaden på lånet.
Rammelån
Et rammelån er en fleksibel lånetype der en bank tilbyr deg en gitt sum du kan låne opp til.
Dersom du benytter deg av en del av lånerammen, betaler du kun renter på beløpet som er benyttet, og du kan selv velge hvor mye du ønsker å betale i avdrag.
For å få innvilget et rammelån må du som oftes ha sikkerhet i bolig, og flere banker opererer med et rammelån der du kan låne opp mot 60% av boligens verdi.
Fordelen med et rammelån er fleksibiliteten det tilbyr, men man betaler som regel noe høyere rente i bytte mot dette.
Flytende og fast rente
Som vi har vært inne på er renter prisen av å låne penger. Banken kan bestemme rentenivået på et lån ut i fra risikoen forbundet med lånet.
I tillegg endrer rentenivået seg i takt med styringsrenten som bestemmes av norge bank. Denne påvirker hele lånemarkedet, inkludert lånerentene til privatkunder i banken.
På grunn av dette er ikke rentenivåer for banklån konstante. Når man oppretter en låneavtale er det vanligste at man har en flytende rente, det vil si at renten kan endre seg i takt endringer i lånemarkedet og styringsrenten.
Et annet alternativ er å ha en fast rente. Det vil si at renten forblir det samme gjennom hele løpetiden.
Dette er vanligere med bedriftslån, men man kan også få fastrentelån som privatperson.
Man kan som regel velge fast rente for hele eller deler av lånesummen for en gitt periode, gjerne 3, 5 eller 10 år. Om man gjør dette kalles det å binde renten.
Vanligvis er rentesatsen du får tilbudt høyere ved fastrente enn for flytende rente og jo lenger du ønsker å binde renten jo høyere er rentesatsen. Dette er fordi det er usikkert i hvordan renten vil utvikle seg i fremtiden.
Valget mellom fast og flytende rente er ikke en egen lånestruktur/type i seg selv, men kan ha noe å si for hvordan terminutgiftene blir.
Dersom du har flytende rente på et annuitetslån, og renten stiger vil det resultere i at du betaler mindre i avdrag i en lengre periode, fordi en større andel av terminbeløpet vil gå til å betale rentene på lånet.
Ved å ha en fast rente slipper man dette, men kan ende opp med å betale en høyere rente, dersom den flytende renten faller.
Låneprodukter
Videre kan vi se på noen av de vanligste låneprodukter som tilbys av forskjellige banker og hvordan de er strukturert.
Boliglån
Boliglån er et av de vanligste, og gjerne største lånet vi tar i livet.
Et standard boliglån er et annuitetslån med flytende rente som nedbetales over 25 år. Du kan låne inntil 85% av boligens verdi. Det vil si at du må stille med 15% av kjøpesummen selv, som er det vi kaller egenkapital.
Dersom du ønsker høyere belåning må du stille med ekstra sikkerhet eller ha en kausjonist.
Boliglånsrenten pleier å være lavere enn ved mange andre låneprodukter fordi banken har sikkerhet i boligen, og boligmarkedet i norge har vært stabilt og stigende i mange år.
Dersom man ønsker det kan man tegne et boliglån som et serielån, det er også mulig å binde renten for hele eller deler av boliglånet over kortere eller lengre perioder.
Boliglånsrenten pleier å følge styringsrenten nokså tett. På grunn av konkurransen mellom bankene som tilbyr boliglån pleier det ikke å være store forskjeller på rentenivået de tilbyr.
Men siden et boliglån er en såpass høy sum penger kan selv små utslag i rentenivået for bli flere tusenlapper.
Selv om det finnes banker som tilbyr gebyrfrie boliglån tar de fleste Banker et etableringsgebyr samt termingebyrer. I tillegg må du gjerne ut med noen hundrelapper i avgifter om du ønsker å gjøre endringer i lånet som å binde renten eller forlenge løpetiden etc.
Siden boliglånet er såpass stort vil ikke disse gebyrene gjøre at den effektive renten blir noe særlig høyere en den nominelle renten, men du bør alltid velge den banken som gir den laveste effektive renten.
Billån
Mange nordmenn tar også opp et billån for å kjøpe bilen de ønsker.
Et standard billån er et annuitetslån med flytende rente som kan betales ned over alt mellom 1-10 år. Du kan låne opptil 100% av bilens verdi uten å stille med ekstra sikkerhet.
Billånsrenten er høyere enn boliglånsrenten og ligger gjerne på mellom 4-6%. Dette er fordi banken tar sikkerhet i bilen som faller i verdi og dermed ikke er like sikker som en bolig.
De fleste banker tar et etableringsgebyr samt termingebyrer på sine billån. Siden kjøpesummen ikke er like høy ved kjøp av bolig utgjør disse avgiftene en større del av den totale kostnaden av lånet.
Derfor ser man som regel et større gap mellom den nominelle og effektive rentesatsen på billån.
Forbrukslån
Dessverre er det mange nordmenn som tar opp forbrukslån for å kjøpe ting er dra på reiser de ikke har råd til.
Flere banker tilbyr forbrukslån på alt mellom 5000 til opp mot 600 000 kroner. Disse lånene er annuitetslån og gis uten sikkerhet. På grunn av dette må du betale en høyere rente på disse lånene, gjerne et sted mellom 7-10%.
Bankene som tilbyr disse lånene tar ofte både etableringsgebyr og termingebyrer. Avhengig av hvor stor lånesummen er kan disse gebyrene gjøre at den effektive renten blir ganske mye høyere enn den nominelle renten.
Enkelte typer forbrukslån markedsføres med andre navn, som for eksempel refinansieringslån og oppussingslån.
Det finnes svært få gode grunner til å ta opp et forbrukslån. Mange nordmenn har havnet i økonomisk uføre på grunn av slike lån, det beste er derfor å holde seg langt unna.
Kredittkortgjeld
Kredittgjeld er ikke et lån på samme måte som et låneprodukt, men likner heller på et rammelån.
Privatpersoner får kreditt jgennom en kredittkortavtale. Kreditten som er tilgjengelig på kredittkortet er en sum penger banken stiller til disposisjon til kortholderen.
Denne kreditten kan man velge å benytte seg av eller ikke. Om man betaler med kredittkortet blir kjøpesummen mer eller mindre er som et lån.
Mot slutten av en periode (1 måned) blir alle kjøpene summert i en regning som skal betales. Dersom man betaler hele regningen ved forfall koster det ingenting ekstra.
Dersom man ikke er i stand til å betale for alt man har kjøpt kan man velge mellom å betale et minstebeløp på 3% av den utestående kredittgjelden eller minimum 300 kroner.
På det tidspunktet vil det begynne å løpe renter på den utestående kredittgjelden. Rentesatsen ligger som regel på mellom svimlende 18-26%.
Dette er ekstremt dyr gjeld som du overhode ikke bør dra på deg. Dessverre er det mange som lar seg friste av muligheten å kjøpe noe de ønsker med penger de egentlig ikke har.
Om du ikke greier å disiplinere pengebruken din har du ikke noe med et kredittkort å gjøre.
Smålån
Det eneste verre en forbrukslån og kredittkortgjeld er såkalte smålån.
Disse lånene kan variere fra mellom 1000 kroner til alt mellom 30-40 000 og 500 000 kroner. Søknadsprosessen er svært kort og enkelte kan markedsfører seg med at de gir lån på dagen.
Baksiden av dette er en ekstrem høy rente. Disse lånene har gjerne en løpetid på på mellom 1-12 måneder og kan ha renter på over 100%.
Hva enn du gjør må du aldri finne på å ta opp slike lån. Dersom du har vært ufornuftig og gått i fellen, men innsett problemet bør du få denne gjelden refinansiert så fort som mulig.
Før du tar opp et lån
Dersom du vurderer å ta opp et lån bør du gjøre et tilstrekkelig forarbeid. Først og fremst må du bestemme deg for hva du ønsker å låne penger til.
Aldri ta opp et lån med kun en løs tanke om hva pengene skal brukes til, før du vet ord av det har du sløst bort pengene på noe du ikke planla å kjøpe.
Vi har også vært inne på er det svært få lån som faktisk lønner seg. Rent økonomisk lønner det seg ikke å ta opp lån for å kjøpe noe som ikke øker inntekten din og/eller faller i verdi.
For de aller fleste privatpersoner betyr det at du bør forsøke å unngå å ta opp andre lån ut over studielån og boliglån.
Det vil si at du du bør forsøke å unngå å ta opp både billån og spesielt forbrukslån. Før du lar deg friste, tenk nøye over om du greier deg med en litt eldre/billigere bil, og hvordan du heller kan vente og spare litt ekstra slik at du kan betale for det du ønsker deg.
Hva må til for å få et lån, og hvor mye kan du låne?
Dersom du ønsker å ta opp et lån varierer kravene for hva slags lån du ønsker. Til tross for dette er det noen tommelfingerregler for hvor mye man kan låne og hvilke personer som får innvilget lån uavhengig av lånetype.
Alder
Får å ta opp lån i en bank må du ha fylt 18 år. Hver bank setter sin egen aldersgrense, og flere kredittbanker og andre typer finansielle institusjoner opererer gjerne med en høyere aldersgrense på mellom 18-25 år.
Betalingsanmerkinger
Med unntak av banker som tilbyr spesielle låneprodukter krever de aller fleste banker at man ikke har betalingsanmerkninger.
En betalingsanmerkning er varsel om at en person har ubetalte regninger som ikke har blitt betalt til tross for at det har blitt iverksatt tilstrekkelig tiltak for å kreve inn pengene.
Dersom man ikke gjør opp for seg vil en slik betalingsanmerkning bli stående og hindre deg i å få lån, leie leilighet eller tegne forsikringsavtaler eller strøm og mobilabonnementer.
Inntekt
Sist, men ikke minst krever de fleste banker at man har en fast inntekt før man får låne penger.
Dersom du har jobbet de seneste årene gjøres dette enkelt ved at du gir banken tillatelse til å hente inn informasjon om deg fra skatteetaten.
Dersom du er nyutdannet eller nylig startet i jobb kan du dokumentere inntekt med lønnsslipper eller en arbeidskontrakt.
Enkelte banker krever en minimums bruttoinntekt for å få innvilget lån.
Hvor mye kan jeg låne?
Dersom en du oppfyller kravene til å kunne få et lån legges det føringer på hvor mye du kan låne basert på flere faktorer, men i hovedsak er det inntekt, total gjeld og betjeningsevne.
Inntekt og gjeld
Som hovedregel kan man låne inntil 5 ganger sin årlige inntekt. Det er viktig å huske på at denne regelen ikke skiller mellom hva slags type gjeld man har.
Med 5 ganger inntekt menes den totale gjeldsbyrden. Det vil si summen av studielån, billån og forbrukslån/gjeld.
Det betyr at dersom du tjener 500 000 kroner årlig vil en bank se det som forsvarlig at du får innvilget lån inntil 2 500 000 kroner.
Dersom du da har 500 000 kroner i studielån og 150 000 kroner i billån, men ønsker å låne penger til bolig, vil en bank sannsynligvis ikke være villig til å låne deg mer enn 1 850 000 kroner, ettersom det vil øke den totale gjelden til 2 500 000.
Betjeningsevne
En bank er pliktig til å fraråde deg i å ta opp lån du åpenbart ikke har råd til. Hvor mye de er villige til å låne kommer an på hvordan de anser din betalingsevne.
Det de legger til grunn i denne beregningen er din inntekt minus vanlige levekostnader.
Referansebudsjettet for disse levekostnadene er rimelig nøkternt, og det budsjetteres hverken for fest og moro eller feriereiser. Med andre ord er dette budsjettet ofte lavere enn de fleste sine faktiske levekostnader.
En annen ting en bank ser på når de vurdere betjeningsevne er om økonomien din vil tåle at rentene stiger betraktelig.
En bank ønsker at du skal kunne greie å betjene et lån selv om renten skulle stige med 5%.
Dersom de ut i fra sine beregninger mener du ikke vil kunne betjene et lån opp mot 5 x inntekt, vil de sannsynligvis råde deg til å låne mindre.
Egenkapital
Vi må heller ikke glemme den viktige egenkapitalen.
Dersom du kan stille med egenkapital til ethvert lån er det noe en bank anser som positivt, som øker sannsynligheten for at de vil innvilge et lån.
Når det kommer til å ta opp et boliglån finnes det et krav til egenkapital. Dette kravet kommer ikke fra bankene selv, men fra Boliglånsforskriften er gitt av Finansdepartementet.
Slik kravene er nå kan du kan låne inntil 85 prosent av boligens verdi når du skal ha lån til å kjøpe bolig. Det betyr at du må ha minst 15 prosent egenkapital.
Hvor mye dette tilsvarer kommer an på hvor mye boligen du ønsker å kjøpe koster. For en leilighet til 2 500 000 kroner tilsvarer dette 375 000 kroner.
Det kan være vanskelig å spare opp så mye egenkapital. Bankene kan avvike fra disse kravene i inntil 10% av lånene, Dette kan gjelde særlig for de som har høy inntekt og betjeningsevne, men mangler egenkapital.
En annen mulighet er at du får med deg en kausjonist som garanterer for deler av lånet. Dette er typisk foreldre eller besteforeldre.
Andre faktorer
Til tross for disse tommelfingerreglene må man ikke glemme at lån gis individuelt. Det finnes andre faktorer som kan spille inn både positivt og negativt.
Til syvende og sist handler det om å se på banken som en partner, der dere har et felles mål, men med noe forskjellige interesser.
Du som person ønsker å låne penger til å kjøpe noe du ønsker. Banken ønsker gjerne å låne deg disse pengene, men de ønsker også å forsikre seg om at du kan og vil betale tilbake. Derfor er det viktig å presentere deg selv til banken som en som er til å stole på.
En full BSU konto, eller at du kan vise til at du har startet med langsiktig sparing i aksjer og fond sender gode signaler til banken.
Det er også viktig å ikke la deg irritere dersom banken stiller seg noe skeptisk til hva du ønsker å låne penger til og hvor mye du ønsker å låne.
Hvordan finne det billigste/beste lånet
Som vi har vært inne på er renter prisen å betale for å låne penger. Vi har også gjort det klart at det er den effektive renten, som inkluderer rentekostnaden og eventuelle gebyrer som er den faktiske kostnaden av å låne penger.
Dermed er det så enkelt som å finne den banken som gir deg den laveste effektive renten på det lånet du ønsker deg.
Du kan gå frem på flere måter for å finne ut av dette.
Nesten alle er allerede kunde i en bank, start med å kontakte din bank for å forhøre seg hva de kan tilby. Når du har fått et tilbud fra din egen bank kan du høre rundt med andre banker får å se om det finnes bedre tilbud.
Du kan også benytte deg av tjenester på nettet som sammenlikner lånetilbud fra baker og/eller innhenter tilbud på vegne av deg.
Om du er medlem av en yrkesforening bør du også forhøre deg om denne foreningen har forhandlet frem en bankavtale til sine medlemmer.
Får du et rimeligere tilbud fra en annen bank enn den du er kunde i bør du snakke med banken din igjen for å spørre om de kan matche tilbudet du har fått.
Dersom de sier nei kan det være aktuelt å bytte bank for å få det beste tilbudet.
Prosessen med å bytte bank er ikke lenger like komplisert og selv med små forskjeller i den effektive renten kan det være betydelig pengesummer å spare.
